Tekst og foto: Lene Bovim
Den 11.11.11 klokka 11 gikk Knut Storberget av som justisminister etter eget ønske, etter en av de aller lengste periodene i den prestisjetunge stillingen. – Jeg savner den tette kontakten med politilederne, sier han.
Få har sittet lenger i justisministerstolen enn ham. Det har vært seks tøffe og innholdsrike år. Det politiske trykket på justissektoren har vært stort. Mediepågangen likeså. Han er godt vant til medias søkelys, tidligere justisminister Knut Storberget.
Den siste «mediebølgen» denne høsten kom i forbindelse med hans avgang. «Alle» ville ha tak i ham. Politilederen var blant en lang rekke medier som ba avtroppende statsråd om et intervju. Responsen på e-posten vår kom raskt: «Selvfølgelig stiller jeg opp for Politi - lederen. Lederne i politiet er blant mine favoritter!»
Sosialt anlagt
Knut Storberget har vært en synlig øverste leder for politiet. Han har besøkt samtlige 27 politidistrikt – flere ganger. Han har trivdes godt ute i felten. Er kjent for å være sosial og folkelig. – Jeg liker å bli kjent med folk. Det er viktig for meg å bygge relasjoner, å kjenne menneskene i den organisasjonen jeg leder, sier han.
Han er ikke politikertypen som mener at politikk utøves på et kontor, i et slags vakuum langt borte fra det virkelige liv. Nærhet til de menneskene som berøres av sakene som departementet jobber med, er viktig.
Denne nærheten til menneskene og kunnskapen om hva de tenker og mener ut ifra sitt ståsted, har etter Knut Storbergets mening påvirket måten han har utøvet lederjobben på. Spesielt har den tette kontakten med de tillitsvalgte i organisasjonene under ham, vært viktig. Forholdet til Politiets Fellesforbund og Arne Johannessen, er langt bedre enn mediene kan gi inntrykk av.
Han har et personlig forhold til mange i politietaten. – Det å kunne reise rundt og bli kjent med folk har vært en gave i denne jobben. Jeg har mange gode venner i politiet. Selv om det ikke blir den samme tette kontakten som tidligere, er ikke det å slutte som justisminister ensbetydende med å avvikle vennskap, poengterer han.
På fornavn med alle
Som nytilsatt justisminister føltes det unaturlig og helt feil at ansatte i departementet titulerte ham som «statsråd». – Det var fremmed for meg at det var så «langt opp». Jeg ga tidlig beskjed om at jeg ikke ville ha den formelle tonen. Vi var jo mange kolleger som skulle jobbe tett på hverandre.
Ute på oppdrag rundt i landet er han også på «fornavn med alle». – Ja, det er riktig at jeg er flink til å huske navn. Men det hender jeg husker feil. Og det er flaut…
Knut Storberget er en person som lett lar seg engasjere. Noen ganger veldig. – I enkelte sammenhenger kan det være nyttig å kunne distansere seg litt når beslutninger skal tas. Jeg er nok i overkant personlig engasjert. Det er det Arne Johannessen kaller detaljstyring, sier Knut Storberget og smiler.
Stor overgang
Det var under pappapermisjonen i februar at Knut Storberget begynte å reflektere over at justisministervervet burde nærme seg en ende. Men noen mental avvikling har det ikke vært anledning til. Det har vært fullt trykk hele tiden. Det siste han gjorde før han gikk av som statsråd, var å holde en redegjørelse for beredskapen den 22. juli. Ingen nedtrapping. Bare full stopp den 11.11.11 klokka 11.
– Det ble plutselig et helt annerledes liv. På godt og vondt. Jeg slipper ansvaret. Nå kan jeg legge igjen mobiltelefonen i første etasje når jeg går og legger meg om kvelden. Jeg trenger ikke lenger sove med telefonen 15 centimeter fra øret mitt hver natt. Og det er deilig, vedgår han.
– Jeg ser nyheter og leser aviser på en annen måte nå. Jeg brenner fortsatt for mange saker, men alt dreier seg ikke lenger om justispolitikk, sier han fornøyd.
Han liker å jobbe. Være i virksomhet. Innrømmer at han blir fort rastløs i ferier. Og er ærlig på at han synes det er rart og uvant ikke å være justisminister lenger. Det kommer til å ta tid å omstille seg. Men det jobbes fremdeles lange dager. Det er ingen latmannsjobb å være stortingsrepresentant, heller.
Har satt (DNA-)spor etter seg
Flere større prosjekter innenfor justissektoren er rodd i land under Knut Storbergets ledelse. Han er godt fornøyd med det han har bidratt til å få gjennomført. Barnehusene og det målrettede arbeidet mot vold i nære relasjoner trekkes frem. DNA-prosjektet. Reformen innenfor kriminalomsorgen – med hjemmesoning og reduksjonen av soningskøen. Nødnettet må nevnes. De nye redningshelikopterne.
Og ikke minst, den nylig vedtatte ungdomsstraffen. Som neppe hadde kommet i havn hadde det ikke vært for et stort engasjement «nede i organisasjonen » som resulterte i et møte han var til stede på sammen med Konfliktrådet og politiet i Trondheim i 2009.
– Da Arbeiderpartiet var i opposisjon, laget vi en liste med punkter over hva vi ville gjøre innenfor justissektoren hvis vi kom i posisjon. Denne listen tok vi med i Soria-Moria-erklæringen. Det vi sa vi skulle gjøre, har vi gjort, sier Knut Storberget tilfreds.
– Men stadig dukker det opp nye behov. Jeg skulle gjerne sett at det ble gjort mye mer for å bekjempe kriminalitet som ikke synes, som vold mot kvinner og barn, legger han til.
– Opposisjonen klager over at det er for få politifolk i Norge. Men da Høyre satt i regjering, ble det utdannet 200 til 400 politistudenter i året. Nå er vi oppe i over 700, bemerker Storberget.
Det har vært noen bølgetopper
Han fikk kjørt seg under den såkalte politikonflikten. Han klarte å beholde fokus og sto støtt gjennom den lange og krevende perioden hvor politiet gikk for halv maskin og etatens omdømme ble satt på prøve.
Knut Storberget har blandede følelser rundt denne krevende perioden i karrieren som justisminister. Det paradoksale var at han opplevde å være skyteskive i en konflikt hvor hans departement ikke var part.
– Politikonflikten var ikke norsk politi på sitt beste. Jeg mener aktørene gikk altfor langt, og at det ble valgt en lite farbar vei. Konflikten har satt sine spor, både i befolkningen og i det politiske miljøet, mener Storberget.
Han berømmer Politijuristene og Norges Politilederlag, som valgte en konstruktiv tilnærming i denne vanskelige perioden. – Ikke bare under politikonflikten, men gjennom hele perioden min som justisminister, har jeg hatt mange matnyttige møter med disse to politiforeningene. Jeg er imponert over Politilederlaget og Jonny Nauste, for deres proaktivitet og engasjement i blant annet debatten rundt organiseringen av politiet, som vi vet vil tvinge seg frem. Jeg opplever Politilederlaget som nytenkende på en jordnær måte, berømmer Storberget.
Den svarte dagen
Så kom historiens verste terroranslag mot Norge i fredstid. En tung bør på skuldrene til landets justisminister. I tillegg til å være øverste sjef for landets beredskap, har han også måttet takle belastningen ved å miste egne ansatte i bombeattentatet, som blåste kontoret hans.
Det har vært vanskelig å ta de politiske grepene. – Jeg ledet et departement i krise, som skulle levere mer enn noen gang.
Mitt departement «eide» katastrofen Norge var rammet av. Det måtte rede – gjøres for ressurser, beredskap, nødnett – i tillegg til at det skulle leveres et statsbudsjett. Uten kontorer, illustrerer han.
– Det hadde ikke gått uten alle de dyktige menneskene i departementet. Hvor ble egentlig vårt statsbudsjett skrevet? Folkene jobbet hjemmefra, og var spredt rundt overalt. Så presterer vi å levere et bedre utkast til budsjettet enn noen gang!
Han sier han er en stor takk skyldig i forhold til den enorme innsatsen de ansatte nedla i Justisdepartementet etter 22. juli. – Dette er noe jeg bærer med meg hele resten av livet, sier han beveget.
Stolt av politiet
Storberget holder fast ved sin ros til politistyrkene som rykket ut til Regjeringskvartalet og Utøya. – Jeg vet ganske mye om hva slags innsats mannskapene la for dagen. For mange mennesker var det mer enn vi kan kreve. Jeg er stolt av politiet i Norge. Veldig stolt, sier han.
Debatten som har rast i mediene rundt politiets håndtering av massakren på Utøya, er helt naturlig, tenker han. Det er viktig å ettergå hvordan politiet håndterte en katastrofe av dette omfanget. Det inntrykket mange har fått gjennom media, er at det meste gikk galt. Dette er en uheldig følge av pressens stoppeklokkejournalistikk.
– I utgangspunktet er mitt inntrykk at det er gjort særs mye godt politiarbeid, selv om du ikke får den forståelsen når du leser avisene. Debatten om politiets håndtering av hendelsene den 22. juli blir bedre hvis vi legger til grunn at det er gjort mye bra arbeid, mener Storberget.
Mye god politiledelse
Knut Storberget er også imponert over de mange dyktige politilederne rundt om i landets politidistrikter. – Politilederne der ute er flinke til å tenke ut hva slags grep som må gjøres for å få mer ut av ressursene de har. Jeg har fått så mange gode innspill på mine besøk rundt på landets lensmannskontorer, sier han ivrig.
– Da jeg satte meg i bilen etter å ha besøkt Nes lensmannskontor på Årnes i Romerike politidistrikt, fikk jeg lyst til å jobbe mange år til som justisminister! sier Storberget entusiastisk.
– Nes lensmannskontor under ledelse av lensmann Bernt-Ingar Jahren utøver meget godt politiarbeid lokalt. Der forebygges det mye kriminalitet – uten de store overskriftene, skryter Storberget. Han kunne ramset opp flere gode eksempler. Det er mange flere enn lensmannskontoret på Årnes som driver godt.
Trenger flere kvinnelige politimestere
Knut Storberget mener politi-Norge trenger flere dyktige kvinnelige politimestere. Det er farlig å begynne å nevne navn, men han klarer allikevel ikke la være å trekke frem enkelte gode eksempler også her:
– Politimestrene Christine Fossen i Søndre Buskerud, Benedicte Bjørnland i Vestfold og Anne Rygh Pedersen i Telemark er et spennende trekløver som har imponert meg. De samarbeider godt over distriktsgrensene, blant annet med felles fangetransport og prosjektet Grenseløs, som nå også er utvidet til flere distrikter. De tre kvinnelige politimesterne har vært banebrytere innenfor flere områder. Eksempler er arbeidet mot vold i nære relasjoner og SAMLOK, samlokaliseringen av de tre nødmeldesentralene på Politihuset i Drammen, fremhever Storberget.
Hans inntrykk er at det har vært lettere å snakke fornyingsarbeid med de kvinnelige mesterne. Kan hende de har en annen tilnærming til det å bryte ned den konservative, hierarkiske strukturen.
– Jeg opplever litt mer endringsvillighet blant disse, og de kan vise til gode resultater også. Samtidig som de har et blikk på forebygging, roser vår tidligere justisminister.
Reformbehov i politiet
Knut Storberget mener vi står overfor to store utfordringer i det politiske Norge: Fordelingen av ressurser og den offentlige sektors evne til å fornye seg. – Den politiske debatten er i for stor grad preget av hvor mange milliarder som skal fordeles.
Dette kappløpet om milliardene må ta slutt. Hvordan pengene brukes, bør få et mye større fokus, sier han.
Storberget peker på nødvendigheten av et større reformarbeid i politiet. Det er behov for å tenke nye strukturer. Samfunnet er i rask endring.
– Norsk politi har et veldig godt utgangspunkt: Antall anmeldelser går ned, og oppklaringsprosenten går opp. Antall villainnbrudd er halvert – og dette er ikke kommet av seg selv, i følge Storberget. – DNA-prosjektet og Grenseløs er to eksempler på at det gror mye godt av fornyingsarbeid. De er bevis på at det nytter, og at politikk handler om mer enn å bevilge penger.
– All endring møter motstand. Hvis vi mener at endringen er riktig, må vi be kjempe denne motstanden, på peker han.
