Av nestleder i NPL, politistasjonssjef Bjørn Bergundhaugen
Vurdert opp mot tallfestede målsettinger har politiet gjennomgående levert gode resultater i 2011. Vi må likevel spørre oss om målingene gir oss et riktig bilde av politidistriktenes evne til å forebygge og bekjempe kriminalitet?
Oppklaring
For første gang har politiet nådd målet om et landsgjennomsnitt på minst 38 % oppklaring, en forbedring på 0,6 prosentpoeng fra 2010. 23 av landets 27 politidistrikter nådde denne målsettingen.
277 346 forbrytelse ble påtaleavgjort i 2011,- vi oppklarte 99615 av dem.
Det er naturligvis store forskjeller politidistriktene i mellom, men Oslo skiller seg klart ut med sine 24,1 % - bare 1 av 4 blir oppklart, og utviklingen fra 2010 til 2011 er mindre positiv i Oslo enn landsgjennomsnittet. Så må det – i rettferdighetens navn - legges til at Oslo har hatt ekstreme utfordringer i 2011. Det må naturligvis også påvirke hverdagskriminaliteten at det er mindre synlig politi i gatebildet. I Oslo har politimester Gjengedal anført lommetyverier som et særlig stort problem i 2011.
Det er nettopp mengdekriminaliteten som påvirker tallene særlig negativt. Tyveri fra offentlig sted, av sykkel, fra garderobe, fra idrettsanlegg, trikk og tog utgjør et stort antall saker – saker som av kapasitetshensyn dessverre i all hovedsak heller ikke kan gis prioritert og underlegges etterforskning.
Tallene viser også veldig tydelig at det er storby-politidistriktene som sliter; Oslo, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag oppklarer under landsgjennomsnittet på 38 % og trekker resultatet ned med et høyt antall saker.
Vinningsforbrytelser utgjør hele 58,7 % av antall anmeldte forbrytelser i 2011. En samlet reduksjon i antall vinningssaker på 2,8 % fra 2010 er gledelig, og særlig gledelig når reduksjonen er mest markant på områder som ”fra villa, fra leilighet, fra hytte og fra motorkjøretøy”.
En reduksjon i antall grove tyverier fra villa på 29,6 % er etter min oppfatning årets ”høydare”! Vi må tillate oss å tro at politiets målrettede arbeid mot denne kriminaliteten har hatt en avskrekkende virkning! Eller har de mobile vinningskriminelle endret sine arbeidsmetoder og funnet nye markeder?
Det er også en svært positiv utvikling på antall simple tyverier fra villa og fra motorkjøretøy, med en reduksjon på mer enn 11 %.
Antall narkotikasaker ”avgjør” oppklaringsprosenten
Antall narkotikasaker påvirker oppklaringsprosenten betydelig, og hvilken andel dette utgjør av totalt antall påtaleavgjorte forbrytelser varierer stort politidistriktene imellom. Gjennomsnitt for landet var 16,4 % i 2011, en nedgang fra 16,9 i 2010.
I Vestfold pd utgjør antall narkotikasaker hele 31 % av de påtaleavgjorte forbrytelsene. mens det i storbydistrikter som Rogaland, Sør-Trøndelag og Hordaland utgjør hhv. 19 %, 15 % og 17 %. Ingen tvil om at dette forklarer noe av den svært gode oppklaringen i Vestfold – 47,2 %. Uten at jeg har gått dypere i strasak-rapportene er det antagelig slik at dette er en bevisst og målrettet satsning i Vestfold. Innsikt i – og god kunnskap om - narkotikamiljøene gir normalt også god oppklaring på vinning!
Saksbehandlingstid
Sentral målsetting er at saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser ikke skal overstige 120 dager, - fristsaker unntatt. Sluttresultatet endte på 123 dager i 2011, et resultat tilsvarende som for de 4 siste årene. 17 av våre 27 politidistrikter hadde saksbehandlingstid under gjennomsnitt.
Best utvikling fa 2010 har Sør-Trøndelag, Østfinnmark og Romerike politidistrikt – som alle har redusert saksbehandlingstiden sin betydelig – trønderne med hele 45 dager – og nøyaktig på sentral målsetting på 120 dager!
Svært få – om noen – politidistrikter har hatt utpreget negativ tendens fra 2010,- kanskje med unntak av Rogaland som har en økning på 37 dager - og saksbehandlingstid på 152 dager.
Restanseutviklingen, - altså antall saker eldre enn 3 mnd, - er positiv landet sett under ett. I og med at saksbehandlingstiden regnes fra anmeldelse til påtaleavgjørelse, er det størrelsen på restansegruppen ”ikke påtaleavgjorte saker” som vil ha innvirkning på måloppnåelsen for saksbehandlingstid. M.a.o. er det slik at de distriktene som unngår liggetid og ”for mange” gamle saker uten fremdrift som oppnår positivt resultat på denne indikatoren! Ta de eldste først! Gamle saker gir som regel et svakere sluttresultat, er kritikkverdig brukerbehandling, og gir oss et dårligere omdømme!
Kan det kåres en ”vinner”?
Vurdert opp mot de tallfestede resultatmålene – med særlig vekt på antall oppklarte forbrytelser og saksbehandlingstid – er det etter min oppfatning Vestfold og Asker og Bærum som peker seg mest positivt ut.
Begge disse distriktene har vært stabile over tid, har høy oppklaring, lav saksbehandlingstid, og god kontroll på fristsakene.
Kanskje Asker og Bærum er et lite hestehode foran – de har oppklaring på 44,9 % til tross for at antall narkotikasaker ikke utgjør mer enn 19 % av det totale antall forbrytelser, og er en snev bedre enn Vestfold på fristsaker vold!
Gratulerer – til begge!
Ja, men….
Gir PSV og tallfestede målsettinger egentlig et tilstrekkelig godt svar på om politiet innfrir?
Leder disse målsettingene politiet i en annen retning enn ønskelig?
Tvinger selve målsettingene politiet til å foreta andre prioriteringer enn de ellers ville gjort?
De målsettingene vi jobber mot gir for eksempel ikke svar på dette;
- Fikk du kontakt med politiet når du hadde behov for det – og opplevde du denne kontakten som positiv og imøtekommende.
- Fikk du den hjelpen du ønsket?
- Kom politiet?
- Kom de tidsnok?
- Møtte politiet med tilstrekkelig ressurs?
- Ble du tatt på alvor – følte du at saken ble vektlagt og prioritert?
- Hadde politiet den kompetansen som var nødvendig for å løse oppdraget – eller saken?
- Ble du fulgt opp - fikk du tilbakemelding og begrunnelse?
- Hadde politiet en proaktiv tilnærming – i den hensikt å unngå at dette skulle igjen?
- I hvilken grad har politidistriktet prioritert forebyggende tiltak?
- Hvor mange – også alvorlige forhold – har ikke blitt etterforsket i 2011?
- Hvor mange oppdrag er avvist grunnet manglende ressurs – mannskap eller økonomi?
- Hva kunne vært unngått og avverget om politiet i større grad var til stede?
Politiets oppgaver og hverdag er sammensatt, kompleks, uforutsigbar, - og i stadig endring. Politidistrikter med tilsynelatende svake resultater på tallfestede mål kan meget gjerne innfri på en mer overbevisende måte på mange av de ovennevnte problemstillinger.
Vi må ikke la oss blende av superresultater på tallfestede målsettinger.
Tallene forteller ikke hele sannheten!
Som ledere må vi sørge for at hele bildet fylles ut på en troverdig måte!
Les flere kommentarer til straffesakstallene på politi.no.
Bjørn E. Bergundhaugen
Politistasjonssjef i Lillehammer
Nestleder i NPL
