Av Stein Olav Bredli, leder av etterforskningsseksjonen, Drammen politistasjon
Norsk presse er opptatt av demokrati, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, trykkefrihet og en uavhengig presse. De er samfunnets vaktbikkjer som har redskapene til å ta kampen opp mot de sterke, for de svake. Media har rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, men også en plikt til å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
Som menigmann forventer jeg en ærlig og objektiv presse. 22. juli satte terrorberedskapen på prøve. Statsminister, kongefamilie, innsatspersonell, frivillige og norsk politi håndterte kaoset på en imponerende måte. I etterpåklokskapens lys, som alltid er krystallklart, vil en sikkert avdekke hendelser og beslutninger som kunne vært gjort annerledes. Slik vil det alltid være i situasjoner som krever ”stridsledelse”. En evaluering av politiets innsats ønskes derfor velkommen. Men konklusjonen må ikke fattes før fakta er gjennomgått og satt i sammenheng.
At media har en rolle å fylle er utvilsomt. Men er norsk presse fornøyd med måten de har dekket Utøyatragedien? Har råskapen i overskriftene og detaljbeskrivelsene vært viktige for å avdekke kritikkverdige forhold rundt politiets innsats. Eller er det kåtskapen etter høye salgstall som har overskygget den sunne fornuft?
Som politimann og personalleder er jeg skuffet over media sin mangel på medmenneskelighet og empati for mine kollegaer som gjorde alt i deres makt for å løse et umenneskelig oppdrag med en umenneskelig gjerningsmann. Det operative oppdraget er over, men et vanskelig og langvarig oppdrag gjenstår – oppfølging av ofre, pårørende og innsatspersonell. Dette oppdraget krever vår oppmerksomhet, forståelse og medfølelse, og Ikke spekulative overskrifter som villeder mer enn de oppklarer.
Under et iskaldt og kynisk dekke av medias plikt til å avdekke kritikkverdige forhold hevder pressen at saken er viktigere enn personene, og at de pårørende har krav på et svar. Ingen er uenig i at de pårørende må få et svar. Men et svar basert på synsing og spekulasjoner er ingen tjent med, ei heller de pårørende. Et svar tuftet på kunnskap og fakta er alle interessert i, men det tar noe lengre tid.
Jeg håper derfor norsk presse med hånden på hjertet kan våkne med rak rygg, også i morgen, når fakta ligger på bordet.
