Klippet fra redaktørens spalte i Lensmannsbladet - Politilederen nr 3 - 2011.
De sivile gjøremåls plass i politi- og lensmannsetaten har løselig vært tema i arbeidet med resultatreformen. Disse gjøremålene har vært vurdert basert på en gjennomgang av etatens samlede oppgaver.
Etter det vi kan se har det ikke fremkommet ansvarlige synspunkter eller oppfatninger om at gjøremålene skal bort. Det er i og for seg greit. Det bringer oss imidlertid over i noen tanker om situasjonen når det gjelder dette meget viktige sakskomplekset, ikke minst den etter vår mening manglende posisjon og status feltet har i den overordnede ledelse av etaten – dvs. hos politimestrene og Politidirektoratet. Vi har for eksempel ennå til gode å se saksfeltet omtalt i Politidirektoratets årsmeldinger, og ressurser som blir brukt til «styringen» av og driften av den sivile rettspleie på grunnplanet er ytterst beskjeden. Det er nesten så vi kan påstå at tilstanden er den samme som da ekspedisjonssjefen i Politiavdelingen midt på 1970-tallet var av den oppfatning at tvangsauksjoner over fast eiendom hørte med til lensmennenes private gjøremål.
For all del – det er gjort og gjøres en god del, ikke minst når det gjelder kompetanseheving. Faggruppe SIAN er et annet eksempel. Men det er ikke noe «drive» fra toppen. Det holder ikke med en innbeordret tjenestemann til Politidirektoratet med mer eller mindre assistanse fra andre og som har andre oppgaver.
Derfor avslutter vi med et spørsmål: Bør vi også i Norge begynne å se etter andre løsninger for organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet, basert på en helhetstenkning, ikke minst på bakgrunn av konglomeratet med særnamsmenn? I det minste burde vi få opprettet en egen seksjon i Politidirektoratet.
Svein Stuberg
