Tre lensmannskontorer ble til ett

Vansjø lensmannskontor ble opprettet i 2009, og ligger i Råde.

I 2009 ble lensmannskontorene i Rygge, Råde og Våler slått sammen til ett – Vansjø lensmannskontor. Prosessen gikk rimelig smertefritt, både for ansatte og ledere, og de involverte skaffet seg verdifull omstillingserfaring som kan komme godt med videre i den prosessen som nå er i gang. Vansjø lensmannskontor vil neppe overleve Nærpolitireformen.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

Daværende politimester i Østfold, Otto Stærk, ledet arbeidet med å få tre kontorer til å bli ett. Hovedgrunnen til at prosessen gikk såpass greit, var at både kommunene og de ansatte var involvert hele veien. Dessuten er avstandene i Østfold fylke beskjedne.

- Initiativet kom så smått fra to av lensmennene, Kjetil Lund som var lennsmann i Råde og Per Tore Fremstad som var lensmann i Våler. Kontorene deres var i ferd med å bli små og puslete, og det var også begynt å bli et problem med rekrutteringen. Kontorene hadde dessuten hatt vaktsamarbeid i mange år, så tanken på en sammenslåing var ikke så fjern. Det var selvsagt et godt utgangspunkt, sier Otto Stærk.

Første trinn var å involvere politikerne. Stærk tok initiativ til et møte med de tre ordførerne, som i utgangspunktet ikke var avvisende. Men det måtte bli et nytt lensmannskontor – de var ikke villige til å vurdere å overføre alle funksjoner og stillinger til Moss Politistasjon, noe som også ble løselig drøftet. Det endte med positivt flertall for sammenslåing i alle kommunestyrer.

Daværende politimester Otto Stærk ledet prosessen med sammenslåingen.

Positiv respons
- Jeg var også klar på at dette ikke var noe vi gjorde for å spare penger, men for å styrke polititjenesten i kommunene. Jeg lovte kommunene at stillingene og ressursene fortsatt skulle være der, og det tror jeg også er en forutsetning for å få politikerne med på laget. Ingen liker at ressurser flyttes ut av kommunen, påpeker han.
De ansatte ble tidlig involvert prosessen, og responsen var nesten utelukkende positiv.
Otto Stærk er også klar på at det er viktig å formidle et realistisk bilde ut i forbindelse med omstillinger, ikke male alt rosenrødt.

- Alle prosesser har negative sider. Målet er at saldoen skal være positiv. Jeg var veldig tydelig overfor kommunene på at vi kom til å stenge noen dører. Lokaliseringen var ikke bestemt da vedtakene ble fattet, den kom etter hvert i en helhetlig vurdering, sier Stærk, som understreker verdien av åpenhet og ærlighet i omstillingsprosesser. Slik får politikere og publikum realistiske forventninger, og de er lettere å innfri.
Det endte med at nye Vansjø lensmannskontor ble plassert i Råde, bygda midtveis mellom Fredrikstad og Moss og med flyplassen i Rygge noen få kilometer unna. Det som tok lengre tid enn å finne egnede lokaler, var å vente på godkjenningen fra Justisdepartementet.

- Det første spørsmålet jeg fikk derfra, var hva jeg forventet å spare på denne sammenslåingen. Mitt svar var «ingen ting», dette dreide seg ikke om å spare penger, men om å bruke midlene på en mer effektiv måte for å få mer igjen for pengene. Men det trakk ut – dette skulle jo behandles i statsråd, og det gikk faktisk et helt år før beslutningen ble tatt. Det var en unødvendig belastning for de som gikk og ventet og ikke visste hvordan fremtidens arbeidssituasjon ville bli, påpeker Stærk.

To ønsket samme jobb
Og med en sammenslåing ville det bli en ny hverdag. Ikke minst var det et faktum at det bare ville bli plass til én lensmann som leder for det nye kontoret. Dermed var det duket for en intern søkeprosess. Per Tore Fremstad i Våler var i en slik alder at han ikke hadde interesse av stillingen. Han fikk en stilling som overbetjent og ble knyttet til Moss Lufthavn Rygge. De to andre, Kjetil Lunde i Råde og John Kasper Hermansen i Rygge, var i utgangspunktet begge interessert.

- Vi hadde lange og gode samtaler, og det endte med at Kjetil Lunde helle ikke søkte, slik at John Kasper Hermansen ble ny lensmann i Vansjø. Men Lunde ville gjerne beholde tittelen som lensmann, og det fikk han. Det bød ikke på store utfordringer, de jobber godt sammen og Lunde har fungert som nestkommanderende. At ting gikk så glatt, handler selvsagt også om de personene som var involvert, påpeker Stærk, som har erfaringer for at det ikke alltid går like smertefritt. I forbindelse med reformen tidlig på 2000-tallet var det mer uro omkring stillinger og funksjoner på mange plan i organisasjonen.

Ulike prosesser
- Har du gjort deg generelle erfaringer det er mulig å lære av i fremtidige omstillingsprosesser?
- Jeg tror det er vanskelig å si noe generelt. Prosessene blir ulike etter de involvertes alder, tjenestetid, ambisjoner og personlighet. Det finnes ingen mal man kan benytte i alle situasjoner. Men jeg tror det er viktig at folk får lov til å si hva de mener, og jeg tror man må tåle å høre at folk blir sinte og skuffet over avgjørelsene.

En annen ting som er viktig, er at rammene må være klare og tydelige for alle involverte. Man må ha en felles forståelse av hvordan lovverket og omstillingsavtalene skal tolkes. Videre må man bruke tid til å snakke med folk. Det gjelder ikke bare ledere, men alle ansatte, påpeker han, og minner om at det er lett å bli fokusert på problemene til de som rammes hardest. Men den daglige driften skal også opprettholdes, og alle de ansatte skal ivaretas.
- Omstilling er slitsomt og krevende for alle involverte, og det krever spesielt mye av lederne, avslutter den pensjonerte politimesteren.

Les også: To lensmenn, ett kontor og Omstilling tar tid

Publisert 30 november 2016 11:44