Nærpolitireformen

  • Erik Hasle, direktør i PIS (Foto Anne L. Buvik)
    PIT skal være en profesjonell, total leverandør av IKT-tjenester i politiet. Det skal være sluttbrukerfokus i alt vi gjør. Mange har gjort en storartet jobb, og jeg ser frem til å få tilført mange dyktige medarbeidere og stor kompetanse, sier direktør Erik Hasle.

    Uten IKT, intet fungerende politi. Flere titalls medarbeidere er på vei inn i PIT, og HSO mottaksprosjektet er i full gang. Erik Hasle og prosjektleder for HSO Mottaksprosjektet, Jan Erik Kulsvehagen, har ryddet timeplanen for å gi oss en rask oppdatering av fremdriften, og samtidig dele noen tanker, forhåpninger og vyer. I løpet av februar begynte opplæringen for første pulje, bestående av medarbeidere fra Innlandet politidistrikt og PFT Samband.

  • Kjetil Ravlo
    Lensmannen i Værnes, Kjetil Ravlo, stiller spørsmål ved Nærpolitireformens finansiering og sprikende målsettinger. (Foto: Lars Sørensen, bladet.no)

    Kjetil Ravlo har skrevet en kronikk om daglige utfordringer som lensmann i Værnes lensmannsdistrikt. Sprikende målsettinger, manglende ressurser og høye forventninger går på tilliten løs, både internt og eksternt. Kronikken er også publisert i Trønder-Avisa 27. mars.

  • Å lede omstilling er litt som å padle kajakk, mener stasjonssjef Odd Tveit Jørgensen

    Stavanger var ett av tre steder som deltok i pilotprosjektet Politiarbeid på stedet (PPS). Etter drøyt tre år kan man konstatere at det også gav nyttig erfaring i forhold til kulturendring og omstilling, en erfaring man drar med seg videre inn i arbeidet ned Nærpolitireformen.

  • Illustrasjonsbilde pass
    Mottak og behandling av søknad om pass er i dag tillagt politiet. I forbindelse med Nærpolitireformen endres også organiseringen av disse oppgavene.

    Flere av medlemmene i Norges Politilederlag tar nå til orde for at politimestrene går for langt i å sentralisere passtjenestene. - Politiledere er bekymret for at publikum må bære kostnadene for mer kostnadseffektivt politi, hevder forbundsleder Geir Krogh.

  • Geir Krogh, forbundsleder
    Forbundsleder Geir Krogh er opptatt av handlingsrom for ledelse.

    Valgkampen 2017 nærmer seg slutten. Politiet er i fokus og Nærpolitireformen har vært tema i mange debatter, med ulike fortegn. Noen politikere uttaler seg som om reformen allerede er gjennomført og gir den skylden for dårlige polititjenester og lang responstid.

  • Geir Krogh, forbundsleder
    Forbundsleder Geir Krogh er opptatt av handlingsrom for ledelse.

    Valgkampen 2017 nærmer seg slutten. Politiet er i fokus og Nærpolitireformen har vært tema i mange debatter, med ulike fortegn. Noen politikere uttaler seg som om reformen allerede er gjennomført og gir den skylden for dårlige polititjenester og lang responstid.

    Av forbundsleder Geir Krogh

    Men reformen er på langt nær ferdig. Mange av oss står nå midt i en svært krevende omstilling. Det vil ta tid før de strukturelle endringene gir synlige resultater. Nå er det nødvendig med tålmodighet og tilstrekkelig rom og tid til å gjennomføre endringene.

    Som en fagforening for ledere i politiet er handlingsrom for utøvelse av ledelse et naturlig fokus. De økonomiske rammene er viktig, men i hverdagen er det andre faktorer som kan være like viktige.

    Bemanningsmål kan hemme kompetanseutviklingen
    En av de viktigste komponentene for utøvelse av gode polititjenester er antall ansatte og rett kompetanse. Norges Politilederlag støtter bemanningsmålet i politiet, men vi ser samtidig at dette hindre rekruttering av ansatte med annen kompetanse. Politihøgskolen utdanner generalister og det er helt nødvendig. Dagens og fremtidens kriminalitetsutfordringer krever imidlertid annen type kompetanse, ikke minst gjelder dette for bekjempelse av kriminalitet på nett.

    Det er på tide å redusere detaljstyringen av bemanningen i politiet og heller utarbeide mer strategiske overordnede kompetanseplaner.

    Politiet trenger derfor flere spesialister. Mange av disse må rekrutteres utenfra, enten det er dataingeniører, økonomer eller analytikere. Dagens regime med øremerkede midler for ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen etterlater svært liten mulighet for ansettelse av spesialister, verken i politiet eller fra andre steder. Dette må det bli en endring på.
    Det er på tide å redusere detaljstyringen av bemanningen i politiet og heller utarbeide mer strategiske overordnede kompetanseplaner.

    Politiet kan selv skape større handlingsrom
    Politi- og lensmannsetaten vil aldri få nok ressurser. Det vil alltid være nødvendig med et kontinuerlig fokus på effektivisering og fornying. Innovasjon er en underkommunisert og lite anvendt begrep i politiet. Det handler om å tørre å tenke nytt og teste ut nye måter å gjøre ting. Innovasjon kan åpenbart utvide politilederes handlingsrom, men det krever en åpenhet for nytenkning og en kultur hvor det er lov å feile.

    Det er mange eksempler på nyvinninger politiet kunne ha stor nytte av, som av ulike årsaker ikke blir tatt i bruk. Et eksempel på dette er dataprogram for tale til tekst. Teknologien er der og politibetjentene har allerede utstyret i hånden i form av en smarttelefon, men kan ikke bruke dataprogrammet fordi det ikke er gjort tilgjengelig i politinettet. Tenk hvor mye tid betjentene kunne spart hvis et dataprogram skrev ut rapporten mens de kjørte tilbake fra åstedet. Teknologien finnes og potensialet er stort, men det har ikke vært handlingsrom til å prøve det ut i politiet.

    Vi må våge å tenke «utenfor boksen» og søke etter andre måter å gjøre tingene på.

    Fokus på kjerneoppgavene
    En annen mulighet for økt handlingsrom er å se utenfor egen etat. Transportprosjektet i Sør-Øst og Oslo pd er et eksempel på samhandling og oppgavefordeling med andre etater. Kriminalomsorgen har overtatt varetektstransporter og fremstillinger og gitt de lokale politilederne større mulighet til å fokusere på kjerneoppgavene. Det er delte meninger om transportprosjektet er en suksess, og noe av det bunner nok i motstand bl.a. fra de som hadde oppgavene i politiet. Dette må imidlertid ikke hindre oss i å prøve ut nye måter å organisere arbeidet på.

    Transportprosjektet må evalueres grundig før det eventuelt videreføres eller utvides. Det viktige poenget her er imidlertid måten å tenke på. Vi må våge å tenke «utenfor boksen» og søke etter andre måter å gjøre tingene på. Dette kan være med på å utvide både politiet og andre etaters handlingsrom.

    Politisk vilje
    Rammevilkårene for politi- og lensmannsetaten avgjøres politisk. Resultatet av valget 11. september blir viktig. Spørsmålet er om politikere, enten de er i regjering eller sitter på Stortinget, er modige nok til å redusere detaljstyringen av politiet og i stedet satse på strategiske utviklingsmål. Med andre ord - mindre styring og mer ledelse. På sikt mener jeg dette gi langt bedre rammevilkår for innovasjon og fornying enn i dag. Kan hende vil det gi vel så stor effektivt som store og ressurskrevende reformer.

     

  • Landsstyret nov 2017
    Fra NPL’s landsstyremøte 29. november. Medlemmene har vært sterkt involvert i endringsarbeidet i 2017. Foran fra venstre: Rune Halvorsen, Anne Margrethe Ruud, Geir Krogh, Karl Jonny Nilsen. Bak fra venstre: Tore Salvesen, Frank Gran og John Magne Aas.

    Reformen har tatt mye av tid og oppmerksomhet i året som har gått. Nå tar forbundskontor og landsstyret i Norges Politilederlag juleferie i forvissning om at 2018 vil bli like innholdsrikt og spennende som 2017. Her er forbundslederens bidrag til Nyhetsbrev nr 6 2017:

  • John Erik Veseth og Jostein Sandvik
    Seksjonsleder John-Erik Veseth og politioverbetjent Jostein Sandvik på forebyggende avdeling i Follo har mye bra å si om det forebyggende arbeidet i distriktet.

    Det er i år seks år siden deler av det som i dag er politidistrikt Øst ble omorganisert. 13 kommuner hadde to politistasjoner og 11 lensmenn, som ble omstrukturert til to politistasjoner, én i Askim og én i Ski. Ett av de viktigste «salgsargumenter» var større og bedre satsing på forebygging. Hvordan har det gått? Vi har besøkt Follo politistasjon for et overblikk og en oppsummering.

  • Humlegård_!
    Si det igjen og igjen. Ledere må være med på fortelle historien om endring, hvor vi står og hvor vi skal, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård under NPL’s ledersamling på Gardermoen 11. mai 2017.

    Politidirektør Odd Reidar Humlegård var første innleder på den årvisse ledersamlingen 11. og 12. mai i Norges Politilederlag (NPL). Han understreket den store betydningen det partssammensatte arbeidet har, spesielt nå i reformen. - Profesjonelle fagforeninger er en fornøyelse for arbeidsgiver, sa han.

  • Justis- og beredskapsdepartementet sendte i april ut et høringsnotat med forsalg om endringer i organiseringen av den sivile rettpleie på grunnplanet. - Vi har i vår høringsuttalelse bemerket at tiden er inne for å justere regelverket. Det har utviklet seg en praksis hos namsmenn som ikke lenger er i tråd med loven, sier forbundsleder Geir Krogh.

  • Paneledebatt i Agder
    Deltagerne i paneldebatten, fra venstre: Ordfører i Tvedestrand, Jan Dukene, andre nestleder i Justiskomiteen Kjell Ingolf Ropstad (Krf), medlem i justiskomiteen, Kari Henriksen (Ap), ordfører i Iveland, Gro Anita Mykjåland, visepolitimester Arne Sundvoll og forbundsleder Geir Krogh. Debattleder: Jan Sverre Krogstad.

    Fredag 17. mars satte NPL Agder Nærpolitireformen på agendaen og arrangerte en politisk paneldebatt med både stortingsrepresentanter, ordfører og politiledere. – Under overskriften: «Hvordan lykkes med intensjonene i Nærpolitireformen» kom det frem både kritikk og støtte til endringene i politiet. Forbundsleder Geir Krogh representerte NPL i debatten.

  • Kjell Ingolf Ropstad og Geir Krogh
    Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (Krf) og forbundsleder Geir Krogh hadde mye å snakke om da de møttes på Stortinget torsdag 11. august. (Foto: John Magne Aas)

    Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (Krf), som sitter i justiskomiteen, er opptatt av gjennomføringen av Nærpolitireformen. Dette var derfor hovedtema i møte med forbundsleder Geir Krogh og forbundssekretær John Magne Aas torsdag 11. august. Han var spesielt opptatt av hvordan forebyggende politiarbeid vil bli ivaretatt i ny geografisk struktur.

  • Helge Clem (foto: Anne L Buvik)
    Helge Clem har vært direktør for politiets fellestjenester (PFT) i knappe to år.

    Helge Clem (57) ble tilsatt som direktør for PFT for ganske nøyaktig to år siden. REAL-prosjektet, en av spydspissene i nærpolitireformen, er godt i gang. Går det som han håper, vil effekten bli frigjorte midler, og, som det har vært sagt noen ganger, mer politi for pengene.

  • Geir Krogh
    Geir Krogh, forbundsleder i Norges Politilederlag i Parat

    Parat24: Statsadvokaten i Oslo kritiserer Øst politidistrikt etter omorganisering i en tilsynsrapport. Her kommer det frem at svært mange saker blir liggende uten å bli etterforsket. Norges Politilederlag i Parat støtter statsadvokatens analyse.

  • Karp og Filstad
    Cathrine Filstad er professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI og professor II ved Politihøgskolen.
    Tom Karp er professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.

    «Politiet venter på ressursavklaringer, prioriteringer, nye stillinger, avklaring på samorganiseringer og beslutninger om samlokaliseringer. Men politiet kan ikke vente. De har et samfunnsoppdrag som skal løses hver dag hele året. Politiledere er dermed, etter nesten 3 år med reformarbeid, fortsatt i en krevende spagat mellom daglig praksis og implementering av nærpolitireformen»

  • Cathrine Filstad og Tom Karp
    Cathrine Filstad og Tom Karp presenterte sin forskningsrapport på Politihøgskolen torsdag 17. januar

    Auditoriet på Politihøgskolen var nesten fullt av interesserte tilhørere da forskerne Cathrine Filstad og Tom Karp presenterte en rapport fra sin forskning på Nærpolitireformen 17. januar. - Dette er ingen nærpolitireform, de ansatte har liten tro på at det blir økt tilgjengelighet og ledere sliter med å forstå målene i reformen, er noen av funnene de har gjort.

  • Lensmanns Ole Kristian Holand
    Takker av: Lensmann Ole Kristian Holand har i nesten hele sin politikarriere vært eneste politimann på Leka – og representerer derfor på mange måter arven fra den gamle lensmannsrollen. Foto: Johan Arnt Nesgård

    I hundrevis av år har lensmannsetaten vært bindeleddet mellom «øvrigheten» og «allmuen». Nå kastes det vrak på en struktur som har vært mer samfunnsbærende enn det meste. Er vi sikre på at det gir et mer «robust» samfunn?

  • Ordfører Ingrid Aune (Ap) i Malvik fastslår at Malvik-modellen så langt har vært en suksess.

    Malvik kommune var den første i landet til å gjennomføre politireformen. Politikontakten var på plass fra i fjor høst, og det er inngått en avtale mellom kommunen og politiet som gjelder for tre år. Ordfører i Malvik, Ingrid Aune (Ap), forteller om prosessen som snudde «nei» til «ja» i formannskapet.

  • Hans Roar Rasmussen
    Lensmann i Salangen, Hans Roar Rasmussen, er en av lensmennene som mister sitt lensmannskontor. (Foto: John Magne Aas)

    Politidirektørens beslutning om nedleggelse av 126 lensmannskontor rammer mange av medlemmene i Norges Politilederlag. Selv om det er forståelse for strukturendringene er det tøft å lede i gjennomføring av reformen når lensmannen selv er i omstilling, sier forbundsleder Geir Krogh.

  • Paneldebatt
    PF leder Sigve Bolstad hadde samlet et godt knippe politikere for å diskutere Nærpolitireformen under Arendalsuka 2016.

    Nærpolitireformen var tema under årets utgave av Arendalsuka. Tirsdag 16. august inviterte PF til politisk debatt med sentrale justispolitikere. - Nå når reformen skal gjennomføres i praksis opplever vi en svært vanskelig budsjettsituasjon i politidistriktene, faktisk har vi aldri opplevd en så alvorlig budsjettsituasjon, innledet PF leder Sigve Bolstad og la til at dette truer de gode intensjonene for reformen.