Bekymret for konsekvenser av budsjettforliket

Budsjettforliket 2017
Faximile fra Aftenposten 5.12.16 – Foto: Vegard Wivestad Grøtt/ NTB scanpix

Etter harde forhandlinger ble regjeringen, Krf og Venstre lørdag 3. desember enige om statsbudsjettet 2017. – Vi er glade for at det ble enighet, men budsjettforliket innebærer i realiteten en reduksjon av de frie driftsmidlene til politidistriktene, sier forbundsleder Geir Krogh.

Da justis- og beredskapsminister Anders Anundsen presenterte statsbudsjettet 6. oktober fikk han ros for et godt budsjett. Regjeringen satset på politiet og vi var spesielt glade for bevilgningene til fortsatt økt bemanning og nesten 300 mill. kroner til frie driftsmidler i politidistriktene. Budsjettforliket innebærer imidlertid en økning i inntrekket for avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen på 0,3 %. Dette utgjør en reduksjon på i underkant av 50 mill koner for politi- og lensmannsetatens og kommer i tillegg til det opprinnelige inntrekket på 82,7 mill kroner, forklarer Krogh.

De øvrige satsningene i budsjettforliket er bundet opp i øremerkede midler. Virkningen i det opprinnelige forslag om å styrke driftsbudsjettene med nesten 300 mill kroner vil derfor bli vesentlig redusert, sier forbundsleder Geir Krogh. Innberegnet det økte inntrekket på 0,3 % er det i realiteten bare omlag 250 mill kroner igjen.

Nye satsninger
Budsjettforliket 3. desember innebærer imidlertid også en ytterligere satsning på politi- og lensmannsetaten med bl.a. økt en ekstra bevilgning til barnehusene for bedre å ivareta overgrepsutsatte barn (35 mill kroner) og mer midler til gjennomføring av tilrettelagte avhør (50 mill kroner). Bevilgningene følger opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep som ble presentert i slutten av oktober. 

Videre innebærer forliket en oppfølging av ny handlingsplan mot menneskehandel med en tilleggsbevilgning til bekjempelse av menneskehandel (30 mill kroner). 

Disse satsningene er både gode og nødvendige innenfor viktige kriminalitetsområder, fortsetter Krogh. Problemet er at det er øremerkede og ikke frie driftsmidler. Reduksjonen i budsjettet for avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen får derfor direkte innvirkning på politidistriktenes frie midler til drift.

Tøffe prioriteringer i politidistriktene
2016 har vært et svært vanskelig budsjettår for politi- og lensmannsetaten, fortsetter Krogh. De aller fleste politidistrikter har holdt mange stillinger vakante, også de nye tildelte politistillingene. Investeringene har vært satt på vent og bilparken blir stadig eldre. Ved årsskiftet 2015/16 var gjennomsnittsalderen på politiets kjøretøy over sju år. Mange politidistrikter vil få et underskudd i driften ved årets slutt.

- De ekstra midlene til drift i politidistriktene er derfor helt nødvendig for å gi et budsjettmessig pusterom. Dette er særlig viktig nå når Nærpolitireformen skal gjennomføres. Samtidig har Norges Politilederlag vært tydelige på at de ekstra midlene til drift i 2017 ikke er nok til å løse alle utfordringene. Til det er etterslepet for stort, sier Krogh. Vi må forvente fortsatt harde prioriteringer både lokalt og sentralt i 2017.

Publisert 12 desember 2016 08:57