Tungvekteren

Einar Aas, kilde: Lene BovimTekst og foto: Lene Bovim
Som leder for Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt har han en av de tyngste politilederjobbene i landet. Det kommer kanskje godt med at politiinspektør Einar Aas har en fortid som styrkeløfter.


Han er sønn av en lektor og er glad i litteratur. Tror selv at han har lest litt mer enn gjennomsnittet. Han skulle ønsket at han hadde hatt tid til å lese mer skjønnlitteratur. – Det er tidstrollet som tar meg, sier han beklagende. – Mange av livets harde realiteter er beskrevet og gjenkjennbart, sier Einar Aas, som mer enn gjerne lærer av andres erfaringer.
Han får en stor dose med bokstaver via papiravisene. Som leder for Seksjon for organisert kriminalitet har han selvfølgelig lap-top. Men han betegner seg selv som steinaldermann. Fem papiraviser ligger på pulten hans hver morgen. De koser han seg med.

Mann med kontraster
Det er mange som overraskes når Einar Aas fra tid til annen tar ordet i sosialt lag og deklamerer dikt. En litt uvanlig kombinasjon, har flere bemerket – styrkeløfter og diktelsker. Einar Aas ser ingen motsetning i de to interessene. Mange ulike egenskaper og interessefelt hos et menneske danner til sammen en naturlig helhet. Diktene han henter frem er gjerne skrevet på nynorsk. – Nynorsk er spesielt klangfullt, og passer derfor godt i dikt, synes han.

Når vi først er inne på kontraster: Einar Aas lærte seg å spille fiolin da han var 6 år. Han bodde i Haugesund mye av oppveksten (han flyttet tre ganger som gutt), og var med i Haugesund Byorkester. 18 år gammel prøvespilte han for Musikkonservatoriet i Stavanger. Han kom ikke inn. Og sluttet å spille fiolin etter det.
 – Jeg har vært bortpå strengene noen ganger siden, men fingrene mine har liksom forandret seg litt. Jeg føler meg hjelpeløs med fiolinen mellom hendene, og angrer i dag på at jeg ikke har holdt spillingen i hevd, vedgår han.
Ett av Einar Aas’ synligste varemerker er kinnskjegget. Det har fulgt ham gjennom mange år nå. Ikke fordi det er moderne, han hevder han ikke er spesielt motebevisst. Han liker det. Kinnskjegget er blitt en del av ham. Farens hans har også…
– Dette er min stil. Jeg står støtt i den. Man trenger ikke nødvendigvis å følge alle bølger og trender. Tvert imot, jeg liker heller å være litt utrendy.
Mentalhygienen pleies hjemme i hagen i Bærum med grovarbeid som effektivt verktøy. Han liker godt å hugge både trær og stein. Kan han lage en liten mur, er han i vater. – Tankene blir klarere når jeg bruker kroppen, forklarer han.

Gikk ned for telling
Einar Aas kom fra jobben som krimsjef i Asker & Bærum politidistrikt da han overtok jobben etter Iver Stensrud som org.krimsjef i Oslo. Men hans første arbeidsdag, den 1. februar 2009, opplevde han fra sykesengen. Kort tid før han tiltrådte, ble han alvorlig syk etter en bakterieinfeksjon på en hjerteklaff, samt en tilsvarende infeksjon i urinveiene som utløste nyresvikt. Aas startet karrieren som politiinspektør i Oslo som en redusert mann etter en større hjerteoperasjon. En svært uvant setting for en godt trenet styrkeløfter.

Tre måneder etter tiltredelsen var han endelig på plass i den nye jobben. Einar Aas innrømmer at det var ekstra tungt i starten. Å oppleve sykdom etter 50 friske år var en viktig erfaring å ha med seg i bagasjen. At han måtte ta det med ro i starten, brukte han til sin fordel.
 – I en innkjøringsfase i ny jobb er det uansett viktig å lytte og lære. Det første sommerhalvåret gikk jeg rundt og observerte og lyttet. Jeg hadde mange matnyttige telefonsamtaler med forgjengeren min, Iver Stensrud, som på det tidspunktet tjenestegjorde i Pakistan. Seksjonen hadde en del å meddele. Mye av det er tatt tak i, og når ønskene kommer nedenifra, blir gjerne prosessen enklere, sier Aas.

Det er en stor avdeling han bestyrer, med borti 300 ansatte. Seks avsnitt pluss Stopp-gruppa. Tempoet, kompleksiteten og den store målestokken er tre beskrivende stikkord for org.krim. Vil du være sjef for denne avdelingen, og kunne ivareta både budsjett- og resultatansvar, må du selv holde handa på roret, mener org.krimsjefen selv. De daglige prioriteringsmøtene er han nøye med å få med seg. – Hele tiden renner det inn med nye saker, og vi må prioritere stramt. Det er mitt ansvar å prioritere riktig. Det er samtidig viktig for meg å presisere at jeg har veldig mange svært dyktige ansatte her. Alle avsnittene er selvgående, skryter han.

Fungerte som stabssjef da bomben smalt
En rolig kar som står støtt i stormen. Slik beskrives Einar Aas av de som kjenner ham. Hans lave puls i pressede situasjoner er en egenskap som har vært uvurderlig for ham denne sommeren. Den 22. juli var Einar Aas på post. Som fungerende stabssjef ved Oslo politidistrikt loset han norsk politi gjennom de første kaotiske og surrealistiske timene som inngikk i det som skulle bli en merkedag for norsk politi så vel som vårt lands historie. Stabssjef Johan Fredriksen var på det tidspunktet på vei hjem fra ferie. Einar Aas fungerte for ham. Det ble hans lodd å ta roret i denne første uoversiktlige og lammende fasen.

– Da jeg kjørte innover til Oslo igjen etter å ha snudd i innkjørselen hjemme, hadde jeg litt av den samme følelsen jeg har kjent på så mange ganger før som operativ politimann: Du får et oppdrag. Du vet at det er alvorlig. Men du aner ikke helt hva det er. Men jeg skjønte at det som hadde skjedd, var omfattende. Det hele opplevdes som helt uvirkelig, gjenforteller Einar Aas. I stabsrommet preges alle beslutninger av dilemmaer. Hendelsen var uten noen kjent foranledning, uten forvarsel. Og tre helt sentrale spørsmål står uten svar: Hvem, hva, hvorfor.

 – En av våre hovedutfordringer var å få folk bort fra sentrum. Vi fryktet flere anslag, og ville hindre ansamlinger av mennesker hvor det kunne være lett å ramme mange. Det var ikke vanskelig å ta beslutningen om å få folk hjem dit de naturlig hørte hjemme. Dilemmaet vårt var hvorvidt de offentlige kommunikasjonsmidlene skulle gå eller ikke, sier Aas.

Han innrømmer at det var en krevende manøver å håndtere den operative krisen og samtidig hindre at det skulle oppstå en kommunikasjonskrise. Men der hadde pressesjef Unni Grøndal, P5 i staben, vært klar: Det var nødvendig å prioritere media høyt. Informasjonsbehovet var enormt. Og det var viktig å få ut flere budskap og framstå på en slik måte utad at det ikke ble utløst unødvendig panikk.

Kun andrefiolinist

For Einar Aas er det viktig å presisere at det er Johan Fredriksen som er stabssjef i Oslo. Aas er kun andrefiolinist. Fredriksen overtok i front så snart han var på plass. Den første tiden delte de to stabsjobben mellom seg, Fredriksen om dagen mens Aas fungerte om natten.

 – En av nettene var jeg ute og gikk for å se med egne øyne på ødeleggelsene rundt regjeringskvartalet. Og jeg fikk se det overveldende blomsterhavet rundt domkirken. Applausen fra publikum rettet mot uniformert politi den første uka står i sterk kontrast til den ramsalte kritikken som er kommet etterpå, sier Aas. Selv om det er belastende, er dette noe politiet som etat må tåle, mener han.

Vil prege seksjonen i lang tid
Seksjonen han er leder for, er – og vil i lang tid fremover – være tungt involvert i hendelsene den 22. juli. – Det er et stort antall operative mannskaper i mange politidistrikt som har jobbet tett på denne katastrofen. Også i min seksjon er det flere som har vært tungt involvert. Krimteknikere på org.krim er vant til å håndtere oppgaver vi andre kvier oss for. Men denne hendelsen har en kombinasjon av svært sterke inntrykk sammen med et stort arbeidspress over lang tid. En av de tingene som har vært følsomt for mine mannskaper, er at gjerningsmannen assosierte seg med politiet. Dette har flere opplevd som ekstra belastende, forteller Aas.

Som resten av lederne i politiet, har heller ikke Einar Aas følt at han har hatt tilstrekkelig med ressurser i forhold til det store saksomfanget org.krim-seksjonen har. Presset er blitt enda større etter å ha avsatt så mange som 20 personer til 22. juli-enheten. De fleste er hentet fra etterforskning. Det må prioriteres enda tøffere i lang tid fremover. – Vi skulle hele tiden ønsket at vi hadde kapasitet til å gjøre mer. Dette er en slitasjeutfordring, påpeker Aas.

Org.krim har en aksje eller flere i de aller fleste ting som skjer på kriminalitetsfronten. Gjengkriminalitet, menneskehandel, prostitusjon, narkotika og mc-kriminalitet. De fleste valører er representert. Kriminalitet av en viss størrelse har svært ofte link til hovedstaden, og org.krim har nasjonalt bistandsansvar. Det samarbeides tett og ofte med andre politidistrikt.

God tone med mc-miljøene
Nylig var det stort fokus på Oslo politidistrikts «tilbakelente» holdning i forhold til et større Hells Angels-arrangement i hovedstaden. Mange reagerte på at politiet ikke nektet den kriminelt belastede mc-klubben å holde festen.
– Mc-kriminalitet skaper utfordringer i en rekke politidistrikt. Vi har ikke helt de samme utfordringene her. Vi opplever ikke mc-kriminalitet som et hovedproblem i Oslo, forklarer Aas.
Kriminaliteten som begås i mc-miljøet, forfølges selvsagt. Men å gå i klinsj med disse grupperingene bare fordi de holder til i distriktet, vil etter org.krimlederens mening bidra til å styrke imaget deres, og det har han ikke lyst til.
Dialog er stikkordet. – Vi har valgt bevisst ikke å legge opp til en konfrontasjonslinje, det er en strategi Oslo politidistrikt forlot for flere år siden. Vi er i dialog med presidentskapet både i Hells Angels og Bandidos, på samme måte som vi prater med andre risikogrupper, sier han.
– Jeg har veldig tro på dialog. Den går som en rød tråd gjennom alt som har med forebyggende politiarbeid å gjøre. Det er etablert noen helt klare trafikkregler vis a vis de kriminelle mc-miljøene. Når org.krim-mannskapene vil inn i aktuelle lokaler, slipper de inn.

Endte opp med andrevalget
Det var veterinær Einar Aas aller helst ønsket å bli da han var ung og skulle velge karrierevei. Han søkte Veterinærhøgskolen, men på den tiden var opptakskravene svært høye. Karakterene var ikke gode nok. Men han kom inn på Den landbrukstekniske linje på Ås, og han jobbet ett år som landbruksavløser i Ryfylket. Der lærte han praktisk arbeid. Det var store dyr, buskap, som var fascinasjonen, og det var distriktsveterinær han ville bli.
Så endte han i stedet opp med andrevalget, politiyrket, og er i dag svært fornøyd med det. To perioder har han vært i utenlandstjeneste, Kambodsja i ’92, det ble to spennende perioder der, og Hebron i ’94. Han hadde nok reist ut mer hadde det ikke vært for at han fikk jobb som politiavdelingssjef i Asker og Bærum i ’98 med beskjed om å holde seg ved teltet.
– Jeg har lopper i blodet, og lokkes av tanken på å reise ut. Men tilstedeværelse er et viktig lederparameter, så jeg har holdt meg hjemme de siste årene, sier han. – Dessuten har jeg en morsom jobb. Det må ha smittet, for jeg har en datter som også er politi. Hun jobber som etterforsker på Stover politistasjon, røper Aas.

Han har aldri vært spesielt ambisiøs. – Jeg har hatt det morsomt i hele karrieren. Jeg har kastet meg på der det har dukket opp muligheter, sier Aas. – Ingen vil oppleve at jeg gror fast i noe. Jeg skal ikke bli så lenge et sted at jeg blir en belastning for noen, lover han.

Publisert 06 desember 2011 22:20