Følger med i tiden

PST-sjef Marie Benedicte BjørnlandMarie Benedicte Bjørnland har ord på seg for å stille godt forberedt og ha full oversikt. Fremsynthet og evne til å lese politiske signaler er ikke noe minus for stillingen som PST-sjef. Ei heller erfaringen med å lede en beredskapsorganisasjon.

Tekst og foto: Lene Bovim

Hun har kanskje den aller mest utsatte og krevende politisjefjobben her i landet. Marie Benedicte Bjørnland tenker ikke mye på det. Det som fikk henne til å søke stillingen for ett år siden, var muligheten til å jobbe midt i kjernen noe viktig og samfunnskritisk.
– Jeg tenkte at denne stillingen var spennende og givende. Jeg har vært mange år i politiet. Hele tiden har jeg hatt opplevelsen av å være i en etat som utgjør en forskjell. Og slik føler jeg det nå også, sier Bjørnland.

Har giret opp noen hakk
Hun jobber på et høyere turtall enn tidligere. Skjønt, jobben som politimester i Vestfold var heller ikke en åtte til fire-jobb.
– Det er helt klart en forventning om at jeg som sjef for PST må ha evnen til å kaste meg raskt rundt. Men dette var jeg forberedt på da jeg søkte, sier Bjørnland, som forteller at beslutningen om å søke på en såpass utsatt stilling, var en prosess med nøye overveiinger. En lang pendlervei er også en del av det nye livet.
– Jeg har en mann som er støttende – med fart og kraft. Han har vært nødt til å trå til enda mer på hjemmebane nå enn tidligere. Men han har god oppdrift på egenhånd, forsikrer hun.
Å være sjef for PST innebærer lange dager. – Men det gir jo energi, også, sier hun. Pluss-siden veier langt tyngre enn minus.

Ikke cupcake-mamma
Noen muffins- og cupcake-bakende mor er hun ikke. – Jeg er ikke den som er først ute med å pynte til jul og påske heller, innrømmer hun litt beklagende. – Men det er blitt mye kiosk-jobbing og andre typer vakter på idrettsarrangementer, forsvarer hun seg med.

Bjørnland vedgår at livet i stor grad begrenser seg til jobb og familie. Og et lite knippe lojale og snille venner er det også plass til.

Ingen store lidenskaper eller hobbyer konkurrerer om hennes tid. Men hun har løpingen. Tre ganger i uka. – Helt nødvendig for å holde meg i god form.

Mental sortering
– Når jeg står overfor vanskelige problemstillinger, bruker jeg kognitive teknikker for å sortere mentalt. Det har jeg holdt på med i mange år. Det handler om rasjonell tenkning, forklarer Bjørnland. – Når det dukker opp en katastrofetanke i hodet, er det om å gjøre å ta over styringen og tenke rasjonelt, illustrerer hun.

– Det er ikke sånn at jeg er en ”ustresset” person som går rundt i hvilemodus hele tiden, sier hun muntert. – Jeg delegerer mye. Det kan kanskje oppleves som belastende for de som jobber tett på meg. Men jeg har et høykompetent apparat rundt meg, fastslår hun.

Hardt prøvet organisasjon
Som politietaten for øvrig, har også PST vært gjenstand for massiv kritikk i kjølevannet etter terroren som rammet 22. juli. PST er gått grundig etter i sømmene, både av Gjørv-kommisjonen og Traavik-utvalget, som var nedsatt av Justisdepartementet for å se nærmere på PSTs arbeid og prioriteringer.

På toppen av det hele kom den plutselige avgangen til forgjenger Janne Kristiansen.
All den negative oppmerksomheten har vært en påkjenning for de ansatte. Ikke minst for organisasjonens omdømme, har det vært utfordrende at mange har gått ut og ment at PST burde ha forhindret terroranslagene.

Gjørv-kommisjonen konkluderte med at PST ikke kunne ha fanget opp Anders Behring Breivik. – Vi er lettet over at de har kommet til samme konklusjon som oss og lener oss på det, sier Bjørnland.

Rapporten peker imidlertid på flere svakheter hos PST. Flere anbefalinger om konkrete forbedringspunkter er skissert i forhold til arbeidsmetoder, samhandling og ressurser. Det er også anbefalt å ta tak i ledelse, kultur og holdninger.

Ansattes krav til den nye sjefen
– Jeg har på ingen måte kommet til en organisasjon som ikke er velfungerende. Det er ting her – som i andre virksomheter, som kan forbedres. Men det er ikke snakk om at babyen skal ut med badevannet. Vi må holde fast ved det som er bra, fremholder Bjørnland.

De ansatte har vist stor vilje til endring og forbedring. De ønsket å ha et ord med i laget i jakten på ny PST-sjef, og de ga Justisministeren en liste over kvalifikasjoner de mente deres nye leder burde inneha. Vedkommende skulle blant annet kunne håndtere media, samt ha erfaring i å lede en beredskapsorganisasjon.

Lav terskel for stab
En viktig erfaring Bjørnland har med seg fra Vestfold politidistrikt, er erfaringen i å lede krisestab. – I Vestfold hadde vi en lav terskel for å sette stab. Det gjorde at vi ble gode på stabsarbeid. Dette er en kompetanse jeg har med meg inn i PST, sier hun. – Det er ikke jeg som har besluttet at PST skal ruste seg som beredskapsorganisasjon, det premisset lå der allerede, legger hun til.

Et annet viktig fortrinn, er Bjørnlands erfaring i å være leder for lokalt PST.
– Jeg har stor forventning til PST-leddene ute i politidistriktene. De er en viktig brikke i arbeidet med å formidle sin kompetanse videre for å få relevant informasjon tilbake. Det er ute i politidistriktene, i kommunene, at ”folket” er. Derfor er det viktig at PST også er representert lokalt, fastslår Bjørnland.

Hvordan PST skal organiseres ”der ute”, vil i stor grad være avhengig av hvordan det konkluderes i politianalysen. Slås politidistrikter sammen, er det naturlig også å kraftsamle lokalt PST etter samme modell.

Ønsker flere lokale PST-utspill
Nylig gikk leder for PST i Østfold, politioverbetjent Kjetil Hansteen, ut i Moss Avis med sin bekymring for den økte ekstremismen i hans distrikt. Slike utspill vil Bjørnland gjerne ha flere av. – Dette er en flott måte å synliggjøre vårt lokale nærvær på, sier Bjørnland fornøyd.

Mange er spent på om hun vil bidra til en ny åpenhetskultur i organisasjonen. – PST er så åpen som PST kan være. Vi forvalter gradert informasjon, svarer Bjørnland diplomatisk.
– Det betyr ikke at vi ikke kan være tilgjengelige. PST har hatt en eksplosjon i antall mediehenvendelser de siste ti årene, forteller hun.

Forebygging er satsning nummer én
I PSTs årlige trusselanalyse, er ekstrem islamisme trukket frem som den største bekymringen. – Det å forebygge radikalisering er et felles samfunnsansvar, og ikke PSTs jobb alene. Når en person først er radikalisert, er det vårt ansvar. Men dette er et langt tyngre løp å følge enn å forhindre at vedkommende glir inn i radikalisering, hevder Bjørnland.
– Det er et stort potensial for å utvikle metoder for å jobbe forebyggende opp mot blant annet helsevesenet, skole og politi, sier Bjørnland, og peker ut styrket samhandling som et viktig stikkord for veien videre for PST.

Hun mener mye kan gjøres innenfor allerede eksisterende systemer. – Vi må bli flinkere til å benytte de kanalene vi allerede har. Jobbe systematisk med informasjonsutveksling der vi opplever ikke-systematisk informasjonsutveksling, fastslår hun.

Og trekker frem SLT-samarbeidet mellom kommune og politi som en viktig samhandlingsarena. SaLTo-prosjektet i Oslo er etter hennes mening et godt eksempel til etterfølgelse.

Bedre på informasjonsbehandling
Med den voldsomme teknologiske utviklingen, opplever PST en enormt stor økning i antall tips og henvendelser. Hvordan informasjonsstrømmen blir håndtert, er et sentralt punkt PST har sterkt fokus på.
– Hvordan skal vi plukke ut de 10 viktige meldingene blant 100.000 tips? Hvordan vi vurderer informasjonen og på hvilken måte vi sender den videre i systemet, kan ikke være overlatt til rent kjønn, illustrerer Bjørnland.

Som svar på politikernes ønske om et tettere samarbeid mellom politi og forsvar innenfor etterretning, lanserte justisministeren tidligere i år en felles analyseenhet, det som skal hete ”Felles kontraterrorsenter”.
– Tidligere har vi samhandlet. Nå skal vi også samlokaliseres – her hos oss, forteller Bjørnland. – Vi starter med et relativt beskjedent antall personer, og så utvider vi etter hvert.

Løfter blikket enda høyere
Hvert år offentliggjør PST en rapport som beskriver trusselbildet. Bjørnland forteller at PST har ambisjoner om å lage en analyse som strekker enda lenger – flere år frem. – Omverdenanalysen i en litt utvidet form vil være et viktig verktøy for oss for å kunne møte vår tids utfordringer, mener Bjørnland.

– Hva står vi foran om tre år, fem år og 10 år? Vi opplever en befolkningsnedgang i Syd-Europa. Fødselstallene synker. Hvis ting ikke endrer seg, vil for Hellas’ del den greske etniske befolkningen være halvert om 45 år. Samme situasjon ser vi i Spania og Italia.

Ungdomsledigheten i Hellas er på hele 60 prosent, med Spania og Italia også her tett bak. En generasjon som går tapt for arbeidslivet. Dette er utfordringer som fort gir grobunn for ekstreme holdninger. Hvordan påvirker Sør-Europas situasjon oss, spør Bjørnland.

Det er knapt en sak hos PST som ikke har forgreininger til utlandet.
PST-sjefen er opptatt av god og tett samhandling med politidistriktene for å kunne møte fremtidens utfordringer. – Det er viktig at også lokalt politi har kompetanse innenfor vårt fagfelt. Vi vil gjerne være på tilbudssida og stiller oss til disposisjon med vår kunnskap. Det er bare å ta kontakt.

Publisert 05 juni 2013 10:11