Skaper begeistring for politikontakten

Velkommen til Malvik: Marit Helene Stigen (t.v.) sammen med to sentrale personer for kriminalforebyggende virksomhet i Malvik kommune: SLT-koordinator i Malvik, Kari Christensen (midten) og Norges første politikontakt, Maren Johansen (t.h.).

Hvordan få til en kulturendring i praksis? I Værnesregionen har man tjuvstartet ordningen med politikontakt, da Malvik, en av seks kommuner som ikke lenger har lensmannskontor, fikk sin kontakt for snart ett år siden. Det var landets første. Og ved oppnevningen av politikontaktene har man valgt å tenke nye tanker. I Malvik fikk to unge PB1’ere jobben.

 Tekst og foto: Anne L. Buvik

Allerede i fjor høst fikk Malvik kommune sin politikontakt da lensmannen fikk Stjørdal som oppmøtested, og ordningen har vært en udelt suksess. Flere av kommunene i distriktet har fått økte forventninger til politikontakten etter å ha sett på utviklingen i Malvik.

Les også: Malvik-modellen en suksess

Nærpolitireformen har rullet og gått en stund i Nord-Trøndelag, alle ansatte har nå Stjørdal som oppmøtested. Tidligere hadde alle fem av seks kommuner sitt lensmannskontor. Lensmannen består, men med Stjørdal som tjenestested. Men lensmann er ikke likhetstegn med politikontakt.

Det er viktig at man ikke er redd for å utfordre etablerte tankesett og gi rom for kreativitet.

Da beskjeden fra POD kom om at alle politikontaktene skulle være utnevnt innen 15/6 i år, ble den kjappe og nærliggende løsning for mange å utnevne lensmannen. Men ved tjenestestedet i Stjørdal valgte man en annen løsning. Bare to av de seks kommunene har nå lensmannen som politikontakt og det er en felles lensmann for Frosta og Meråker. Heller ingen tjenestestedsledere er politikontakter.

Utfordrer tankesettet

- Hos oss var det ingen automatikk i utnevnelsene. Det er viktig at man ikke er redd for å utfordre etablerte tankesett og gi rom for kreativitet, mener lensmann og tjenestestedsleder i Stjørdal, Marit Stigen.

- Filosofen var å sette sammen en gruppe med politikontakter som utfyller hverandre, både i kompetanse og aldersforskjell, forklarer Stigen, og presenterer to av sine «ytterpunkter» blant kontaktene: Maren Johansen (26), politikontakt i Malvik siden i fjor høst, og Arne Henrik Ulvin (50), leder av vakt- og patruljeseksjonen ved Stjørdal lensmannskontor og samtidig kommunenes politikontakt. Dessuten møter vi den eneste lensmannen i Værnes-regionen som også har fått rollen som politikontakt: Berit Johanne Eidsmo, lensmann i Meråker og Frosta. Hun har imidlertid Stjørdal som oppmøtested, og i likhet med kollegene skal hun ha et forebyggende fokus i sitt arbeid.


- Det var en tanke bak det. Kommunene var interesserte i noe nytt da vi gikk i dialog med dem om politikontakt-ordningen. Det var to ord som dukket opp og befestet seg: Offensiv og fremoverlent. Det var hva kommunene ønsket seg av politikontakten. Da måtte vi ta bestillingen på alvor, hevder Marit Stigen.

Man fikk muligheten til å prøve ut en pilot ved å innføre ordningen i Malvik i fjor høst, som første sted i landet. I manges øyne var det et radikalt brudd med «politikulturen» å utnevne to unge PB1’ere som politikontakter i kommunen, Maren Johansen og kollega Tonje Aas (30), sistnevnte som vikar for Ragnhild Jørstad Vik som var i permisjon. Var disse kompetente til å «erstatte» selveste lensmannen i kommunen??

Bred kompetanse og sammensetning blant politikontaktene i Værnes-regionen: Fra venstre politikontakt i Malvik kommune, Maren Johansen, lensmann og tjenestestedsleder i Stjørdal, Marit Helene Stigen, Berit Johanne Eidsmo, lensmann i Meråker og Frosta og politikontakt, samt politikontakten i Stjørdal, Arne Henrik Ulvin.

Kulturendring gjennom rekruttering

Arne Henrik Ulvin, som også leder vakt- og patruljeseksjonen i Stjørdal, var med på å finne fram til de aktuelle kandidatene:

- Vi valgte å se mer på typene enn på årgangen. Vi jaktet på folk med «proaktive gener», de som kan, ønsker og er kvalifiserte til å jobbe systematisk forebyggende. Dette er hva kommunene ønsker seg, bistand i det forebyggende arbeidet mot kriminalitet. Det er stor forskjell på kommunene, i vårt distrikt varierer det fra Tydal med 850 innbyggere til Stjørdal med nærmere 25.000. Det betyr individuell tilpassing. Samtidig ønsker vi at alle skal få tilbud om de samme tjenestene og at politikontaktene skal jobbe noenlunde likt, understreker han.

Marit Stigen utdyper hvordan man kan jobbe systematisk for å dreie kulturen i retning det fremtidsrettede, og endre den der det er nødvendig:

Ønsker man en kulturendring, må man få alle til å tenke de samme tankene og gå i samme retning, uten å miste mangfoldet.

- Vi jobber systematisk med rekruttering. Ledelse og utvikling er for meg tett bundet opp til en bevisst rekruttering. Da vi utlyste PK-stillingene, etterlyste vi spesifikt kompetanse og interesse for forebyggende arbeid. Personlig egnethet og kvalifikasjoner ble vektlagt mer enn ansiennitet og tradisjon. Ønsker man en kulturendring, må man få alle til å tenke de samme tankene og gå i samme retning, uten å miste mangfoldet, hevder Stigen. Når politikontaktene så skulle på plass til en gitt dato, var man rigget og klare i Stjørdal.

Kommunen kom på banen

Selveste «prøvepiloten», Maren Johansen, var spent på mottakelsen hun som ung PB1 ville få i Malvik kommune.

- Jeg var forberedt på at alder ville bli et tema, men det skjedde ikke. Det har faktisk fungert helt utmerket. I løpet av de månedene jeg har hatt jobben, har det skjedd en utvikling og modning i kommunen når det gjelder forebygging av kriminalitet. I mange kommuner har holdningen vært at alt av kriminalforebygging er politiets oppgave, men i Malvik har det vokst frem en forståelse av at dette er et samarbeid mellom to parter. SLT-kontaktens rolle er også blitt tydeligere og viktigere. Politiet skal selvsagt ikke fraskrive seg ansvaret, men vi trenger hjelp fra kommunen. Dette har man forstått, og pilene for kommunen peker i positiv retning, konstaterer Johansen fornøyd. Politikontaktene har vektlagt å være synlig i de ulike miljøene, først og fremst ungdomsmiljøene, og har opplevd en tydelig holdningsendring og en mye nærmere kontakt med ungdommen i løpet av de månedene de har fungert i rollen.

I Værnes-regionen har man også valgt å ha med politikontaktene i politirådene.

- Det gir politiet en ekstra legitimitet, de kan orientere om «tingenes tilstand» i kommunen. Det er viktig også for min rolle som lensmann i kommunen, hevder Stigen.

Størst skepsis internt

Ulvin påpeker at den største skepsisen mot de utnevnte politikontaktene i Malvik var internt i politiet:

- De fleste anså det som «opplest og vedtatt» at lensmannen skulle bli den nye politikontakten. At vi ønsket oss to unge PB1’er «uten beslutningsmyndighet» fikk mange til å riste på hodene. Men det handlet også om politikontaktenes definerte rolle – de er del av et system, og de har en bestiller-rolle. Derfor er dette uproblematisk, men det går selvsagt an å problematisere det om man ønsker, og det var det noen som gjorde. Men erfaringene er utelukkende gode. Det handler om å ha tro på det man gjør, vi var forberedt på motstand, men det er viktig ikke å gi seg. Man må også være modig internt. Vi valgte dem vi anså hadde de beste kvalifikasjonene og størst interesse for fagområdet. Når noen slutter i en stilling, må man analysere rollen og se hva som er behovene, ikke bare på automatikk erstatte med samme rolle. I Malvik vekslet vi inn én lensmann og fikk to PB1’ere med «proaktive gener» for forebygging. Det ble en suksess, fastslår han, men tilføyer: - Skal vi ha de beste folkene som politikontakter, må også Politi-Norge komme på banen og si noe om avlønning. Men det er opp til fagforeningene og ledelsen i POD i fellesskap.


Det handler om å ha tro på det man gjør, vi var forberedt på motstand, men det er viktig ikke å gi seg. Man må også være modig internt.

Fremtidsrettet utdanning

Marit Stigen er opptatt av en fremtidsrettet satsning også innen utdanningen:

- Et viktig grep for å lykkes med politikontaktene også i årene fremover er at POD og PHS ser viktigheten av å satse på det forebyggende studiet, og øker kapasiteten der. Spesialkompetanse i forebygging blir veldig sentralt. Vi har sett dette som mye viktigere ved utnevning av politikontakter enn historiske titler. Når det er sagt; mange lensmenn kan gå rett inn i politikontaktrollen og gjøre en glimrende jobb, men slett ikke alle, sier hun.

Den gode løsningen man har fått til i Malvik vekker interesse rundt om i Norge. Både politikontaktene, tjenestestedslederen og ordføreren i Malvik kommune får jevnlig henvendelser utenfra for å høre mer om modellen og hvordan den fungerer. Både andre kommuner og andre politidistrikter følger utviklingen med interesse.

I Værnes-regionen har man altså kommet langt i arbeidet med nærpolitireformen. Marit Stigen og Arne Henrik Ulvin mener en del av grunnen er den nødvendige omorganiseringen man gjennomgikk for seks år siden, da voldsom økning av utenlandstrafikken på Værnes skapte et helt annet behov for politiets tilstedeværelse på flyplassen. Det medførte en strukturendring og omorganisering.

Fremmer kreativitet og fleksibilitet

- Vi måtte løse det og organisere oss innenfor de rammene vi faktisk hadde. En slik situasjon fremmer kreativiteten og fleksibiliteten. Jeg tror faktisk det kan være ganske sunt når man skal skape noe nytt at man ikke nødvendigvis får tildelt en overflod av ressurser, men må starte med blanke ark og det man allerede har, og lære å organisere seg annerledes, sier Ulvin ettertenksomt.

Vi har nok hatt en viss uvilje i politiet mot å gi rom for nye måter å se ting på, eller åpne for nye synsvinkler. Jeg mener det er mye god ledelse i å rekruttere bevisst.

Marit Stigen er enig, og mener en annen suksessfaktor når det gjelder å endre kultur, handler om å gi rom for kreativitet og tenke utenfor boksen.

- Det kan bli ganske klisjeaktig å snakke om «utenfor boksen», men det er en reell, viktig prosess som man ikke skal undervurdere. Vi har nok hatt en viss uvilje i politiet mot å gjøre akkurat det – gi rom for nye måter å se ting på, eller åpne for nye synsvinkler. Jeg mener det er mye god ledelse i å rekruttere bevisst, og jobbe systematisk med å få ulikhet i gruppene, både når det gjelder alder og kompetanse. I omstilling kan man velge om man vil innta en aktør- eller en offerrolle. Rekrutterer man riktig, kan man jobbe fram en aktør-kultur. Det er derfor det er så mye ledelse i rekruttering. Det er også mye kulturendring i ordbruk, i hva man har fokus på. Vi innførte begrepet «straks-forebygging» for en tid tilbake - å sette i gang forebyggende tiltak med én gang etter en konkret, uheldig episode. Dette begrepet har spredd seg som ringer i vannet i Politi-Norge, og er et positivt tilskudd til måten vi tenker og jobber på, hevder hun.

Maren Johansen bekrefter også at taktikken med «straks-forebygging» har endret måten man jobber forebyggende på. Det er mye lettere å få i gang både dialog og tiltak når man går direkte inn og knytter innsatsen opp mot konkrete episoder. Det er også mye lettere å få ungdommene i tale, og å holde på interessen. Modellen med «nå kommer på politiet på skolebesøk og snakker generelt om alt og alle» har man mer eller mindre forlatt.

Et annet kriterium for å få til en kulturendring er å synliggjøre endringen, både overfor kommunen og innad i politiet. Vi vil ha et kvalitetsløft.

Respekt for modningsprosesser

Et annet grep man har tatt i Værnes-området, er å gå i dialog med kommunene og spørre dem hva slags politi de ønsker seg. Det virker som om alle har tatt det for gitt at kommunene ønsker seg det de har hatt tidligere, men det er slett ikke sikkert. Vil de egentlig ha lensmann på kontor? Vil de heller ha bistand med det forebyggende, kombinert med at politiet kommer ved behov?


- Svaret har ikke alltid vært det man har trodd på forhånd. Også kommunene endrer seg, samtidig som man skal ha respekt for modningsprosesser. Holdningsendringer tar tid, og det er mye følelser inne i bildet. Min største frykt ved innføring av politikontaktene 15. juni i år var det skulle bli en skrivebordsøvelse, og at alt i realiteten fortsatte som før. Et annet kriterium for å få til en kulturendring er å synliggjøre endringen, både overfor kommunen og innad i politiet. Vi vil ha et kvalitetsløft. Jeg tror det er helt sentralt å lykkes med politikontaktene om vi skal lykkes med nærpolitireformen, hevder Stigen. – Om det ikke faller på plass, må vi trolig i gang med en ny reform igjen om noen år.

Marit Stigen og hennes medarbeidere på Stjørdal lensmannskontor har også forståelse for en viss skepsis både i Kommune- og Politi-Norge til at reformen i praksis betyr at frigjorte ressurser i distriktene skal dras inn de store bysentra.

Berit Johanne Eidsmo, lensmann i Meråker og Frosta, påpeker det innlysende:

- Kriminalitet skjer over alt, ikke bare i store byer. Kriminalitetsbekjempelse må ikke bare blir en statistisk lek. Vi må være der hvor det er behov for oss, sier hun.

- Blir ressursene sugd inn til de store byene, vil vi tape både legitimitet og troverdighet overfor kommunene. Det er viktig for meg å levere det vi har forespeilet kommunene. By og land skal ha gjensidig respekt for hverandre, kommunene skal ikke deles inn i A-, B- eller C-områder. Det er viktig at også de store blir med på denne utviklingen, avslutter Marit Stigen, og antyder dermed behov for kulturendring på mange nivå i forbindelse med politireformen.

Nøkkelen til suksess med kulturening i Værnes-området:

• Tenke utenfor boksen
• Rekruttere folk med kompetanse og interesse for det forebyggende
• Dyrke kreativitet blant ledere og medarbeidere
• Ha klart for seg at en korsvei betyr en endring

Denne maskoten er omplassert – fra lensmannskontoret i Malvik til Stjørdal. Han ser ut til trives ganske bra.

Tilbake til Politikultur i endring

 

Publisert 30 august 2017 11:06