Endringer i organisering av sivil rettspleie

Prop. 33 L (2016–2017)
Endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet)

Regjeringen la i dag frem endringer i lovgivningen om organisering av den sivile rettspleien i politiet. Lovforslagene følger opp Nærpolitireformen (prop. 61 LS (2014-2015)). – Det er bra at regelverket tilpasses den praksisen som har utviklet seg i etaten, sier forbundsleder Geir Krogh.

Forslaget åpner for at politiets oppgaver med sivil rettspleie kan samles i større områder enn det enkelte lensmanns- eller politistasjonsdistrikt. - For å sikre god faglig kompetanse i oppgaveløsningen er det viktig at oppgavene innen den sivile rettspleien kan samles for større områder enn det enkelte lensmanns- eller politistasjonsdistrikt, fortsetter Krogh. Dette vil gi politidistriktene mulighet til å tilpasse organiseringen av fagfeltet ut fra lokale forutsetninger og tilpasset den nye lokale strukturen.

– Nærpolitireformen skal gi et bedre, mer effektivt og fleksibelt politi. Da er det viktig at også de sivile rettspleieoppgavene kan organiseres i større og mer samordnete enheter. Med dette lovforslaget faller en viktig brikke i nærpolitireformen på plass, uttaler justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) i pressemeldingen fra Regjeringen

De konkrete endringene
Endringene går ut på en ny § 17 i politiloven som åpner for at én lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd kan utføre oppgavene for flere lensmanns- eller politistasjonsdistrikter. En slik ordning vil åpne for at det kan etableres større namsmannsdistrikter. Den nærmere inndeling foreslås lagt til Kongen med mulighet for delegering.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke sivile rettspleieoppgaver som skal ligge til politi- og lensmannsetaten, er det i nærpolitireformen konkludert med at de fleste av dagens oppgaver fortsatt skal ligge hos politi- og lensmannsetaten. Det ble videre presisert at sekretariatsfunksjonen for forliksrådet har sammenhenger med namsmannsoppgavene som tilsier at funksjonen fortsatt bør ligge hos politiet. Sekretariatsfunksjonen for forliksrådet skal fortsatt skal ligge hos namsmannen.

Politi- og lensmannsetaten administrerer i dag ulike typer skjønn etter flere lover (oreigningslova, friluftsloven, lov om løysingsrettar, matrikkellova, plan- og bygningsloven mv). I forbindelse med nærpolitireformen ble det konkludert med at politi- og lensmannsetaten bør avlastes denne oppgaven. Ordningen med lensmannsskjønnene foreslås opphevet og i hovedsak overført til jordskifterettene. Utover det, foreslås det ikke endringer i politi- og lensmannsetatens oppgaveportefølje.

Les mer om Prop. 33 L (2016–2017) regjeringen.no

Les høringsuttalelsen fra NPL om lovforslaget her

Publisert 02 desember 2016 12:27