Organisering av den sivile rettspleie i Oslo

Namsfogden i OsloPolitidirektoratet har sendt ut forslag til organisering av den sivile rettspleie i Oslo på høring. Forslaget går ut på å organiserer oppgavene underlagt politimesteren i Oslo. Norges Politilederlag har behandlet saken og har i dag avgitt følgende høringsuttalelse. Saken vil bli avgjort i Justis- og beredskapsdepartementet.

 

Bilde: Alexander Dey er namsfogd i Oslo og leder en enhet med ca 120 ansatte (Foto: Ola Karlsen - ABC Nyheter)

Oslo og Asker og Bærum politidistrikter er slått sammen fra 1.1.16. Det er mange prosesser som skal gjennomføres før endringene kommer på plass. En av disse er organiseringen av den sivile rettspleie, som i dag er organisert henholdsvis under namsfogden i Asker og Bærum, underlagt politimesteren og ved namsfogden i Oslo, direkte underlagt Politidirektoratet.

Reform i 2005
Stortinget behandlet i Ot.prp. nr. 43 (2003 – 2004) organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet. Med den sivile rettspleien på grunnplanet menes forliksrådene, namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen, gjeldsordningssaker og enkelte andre rettspleiegjøremål som utføres under tingrettene. Formålet med proposisjonen var at den sivile rettspleie på grunnplanet skulle organiseres på statens hånd og at det skulle bli en lik organisering i hele landet.

Sekretariatfunksjonen for forliksrådene ble overført fra kommunene til politi- og lensmannsetaten, namsavdelingene som lå under tingrettene, kommunale underfogder og kommunale hovedstevnevitner skulle også organiseres under politiet. Flere steder ble det opprettet namsfogdkontorer og de fleste ble organisert under politimesteren. Unntakene var de fire største byene som ble direkte underlagt Politidirektoratet, det var Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Begrunnelsen var å sikre at disse namsfogdene fikk en selvstendig stilling i forhold til politiet. Som en kuriositet kan jeg nevne at namsfogden i Asker og Bærum, som var like stor som namsfogden i Trondheim, og større enn namsfogden i Stavanger, ble underlagt politimesteren i Asker og Bærum.

Fra 1.1.2008 ble namsfogdene i Bergen, Trondheim og Stavanger overført til politidistriktene.

Hva nå med namsfogden i Oslo og namsfogden i Asker og Bærum i forbindelse med nærpolitireformen?
Alternativene er enten å organisere namsfogdene under politimesteren i Oslo eller å organisere dem under Politidirektoratet. Velges en organisering under politimesteren i Oslo er det flere ulike alternativer å organisere på. En måte er å organisere den sivil rettspleie som to tjenestesteder under en felles avdeling for forvaltning og sivil rettspleie. En annen måte er å opprette en egen avdeling under navnet namsfogden i Oslo med underliggende seksjoner.

Dersom den sivile rettspleie skal organiseres under Politidirektoratet er det naturlig at namsfogden i Asker og Bærum og Oslo slås sammen til en felles namsfogd. Det vil fortsatt være mulig med et avdelingskontor i Sandvika. Politidirektoratet har anbefalt en organisering av den sivile rettspleie underlagt politimesteren i Oslo. Dette må avgjøres gjennom en kongelig resolusjon og saken forberedes nå av Justis- og beredskapsdepartementet. I den forbindelse er det nødvendig å se på fordeler og ulemper med de forskjellige måtene å organisere på.

Organisering under Politidirektoratet
Dersom namsfogden i Oslo også i fremtiden blir organisert under Politidirektoratet vil den beholde sin selvstendige stillingen i forhold til politidistriktet. Enheten vil ikke konkurrere med andre avdelinger om budsjettildeling og ressurser i politidistriktet. Videre vil namsfogden i Oslo fortsatt kunne være en et tydelig ressurs- og kompetansesenter innen den sivile rettspleie på grunnplanet, og en god støtte for Politidirektoratet. I dag brukes namsfogden i Oslo av blant annet Justis- og beredskapsdepartement, Politidirektoratet, politidistriktene og utenlandske myndigheter til utredninger, besvare faglige spørsmål, opplæring m.m. Det vil være naturlig å videreutvikle namsfogden til et nasjonalt ressurssenter innen den sivile rettspleie, noe lignende et særorgan.

Enheten blir også stor nok til å stå på egne bein med ca. 150 årsverk og ansvaret for en administrativ oppfølging av forliksrådsmedlemmene i Asker, Bærum og Oslo. Forliksrådene har ca 20 medlemmer til sammen. Namsfogden i Oslo har en saksmengde på ca. 80 000 saker i året og sammen med namsfogden i Asker og Bærum vil de ha en saksmengde på ca. 100 000 saker per år.

Dersom namsfogden i Oslo er underlagt Politidirektoratet vil den ikke bli «forstyrret» av det som skjer i Oslo politidistrikt. Størrelsesmessig vil en namsfogd for Oslo være på linje med flere av de andre særorgan og enhetene som er underlagt Politidirektoratet. Det kan være naturlig å se på organisering av Namsfogden i Oslo i forbindelse med særorgansutredningen som gjennomføres i 2016.

Et annet moment er at Politidirektoratet nå har gått med på å forhandle organiseringen av Oslo politidistrikt spesielt og at organiseringen derfor vil kunne avvike fra de øvrige politidistriktene.

Organisering under Oslo politidistrikt
Ved organisering under Oslo politidistrikt vil vi få en enhetlig organisering av namsmannsoppgavene som i politi- og lensmannsetaten forøvrig. Det kan således være lettere for publikum som er kjent med at namsmannen er organisert under politiet i hele landet.

Namsfogden vil også dra nytte av administrative støttefunksjoner i politidistrikter som for eksempel stabsfunksjoner som HR /HMS, virksomhetsstyring og kommunikasjon.

Namsfogden i Asker og Bærum er organisert under politiet og har funnet sin tilhørighet der. Det oppleves naturlig at namsfogden i Asker og Bærum blir en del av Oslo politidistrikt. I dag fungerer det godt med samlokalisering med politiet i Sandvika. Her er det en felles utnyttelse av sentralbord, kantine, lokaler m.m, dette kan gi en økonomisk gevinst.

Det kan også være noen synergieffekter ved organisering i politidistriktet som bl.a. samarbeid om å forebygge og bekjempe kriminalitet i politidistriktet.

Oppsummering
Det er gode argumenter både for og imot de to alternativene for organisering. Norges Politilederlag mener at det er naturlig å slå sammen namsfogden i Oslo og namsfogden i Asker og Bærum til en enhet uansett overordnet tilknytning.

Norges Politilederlag har ikke tatt stilling til modell, men mener det viktig at argumentene kommer frem før den endelige beslutningen tas. Dersom namsfogden i Oslo blir organisert under Oslo pd bør dette være som en egen driftsenhet på nivå 2, slik vi har tatt til orde for i de pågående forhandlingene om organisasjonsstruktur. Det er helt avgjørende for ressurstilgang og utøvelse av funksjonen at namsfogden er en del av politimesterens ledergruppe.

Videre er det viktig at det norske samfunnet har et velfungerende apparat som utøve den sivile rettspleieoppgavene. Det er spesielt viktig i økonomiske nedgangstider med en forventet økning av saksmengden. Derfor er Norges Politilederlag at opptatt av at dette feltet gis større oppmerksomhet og ressurser i Politidirektoratet enn hva vi oppfatter er tilfelle i dag. Dette kan muliggjøres ved å videreutvikle dagens organisering med namsfogden i Oslo direkte underlagt Politidirektoratet. Hvis ikke kan det være nødvendig å bygge opp en større enhet for sivil rettspleie i Politidirektoratet

Jonny Nauste
forbundsleder

 

 

Publisert 12 januar 2016 13:15