Høringssvar - forslag om karensperiode for overgang til stilling med lavere pensjonsalder

Norges Politilederlag har avgitt høringssvar av forslag om krav til karensperiode ved overgang til stilling med lavere aldersgrense før pensjonsrett foreligger etter lov om Statens pensjonskasse. Les høringsbrevet på regjeringen.no.

 


Det vises til høringsbrev av 16. april 2015. Forslaget om krav til karensperiode rammer mange av våre medlemmer som i dag er ledere i politiet, fordi de fleste har mange års tjenestetid i stillinger som politi- og lensmannsbetjenter med en lavere pensjonsalder. Norges Politilederlag ønsker derfor å avgi en egen høringsuttalelse, samtidig som vi støtter uttalelsen YS avga 26. juni på vegne av hovedsammenslutningen.

Generelt om karensperiode

Forslaget går ut på enten tre eller fem års minste tilsettingstid i stilling med lavere pensjonsalder før pensjonsrett foreligger etter lov om Statens pensjonskasse.

I utgangspunktet er vi positive til at dette nå lovreguleres fordi det i praksis har vært håndtert forskjellig i politidistrikter og særorgan og ført til ubegrunnede forskjeller mellom eller sammenlignbare tilfeller. Vi stiller imidlertid spørsmålstegn ved varigheten av karensperioden og kan heller ikke se at dette isolert sett er godt begrunnet i høringsnotatet.

Fra i praksis å ikke ha noen krav til minste tilsettingstid i dag til tre eller fem års karenstid er en radikal endring. Politidirektoratet har forsøkt å regulere dette med føringer om at for å gå over i stillinger med lavere pensjonsalder må man ansettes i konkurranse og stå i stillingen i minst ett år for å kunne gå av med pensjon. En lovregulering av ett års karensperiode i lavere stilling vil derfor oppleves riktig og i trå med de føringer som er i dag. Vi viser forøvrig til at det bl.a. i KS-området allerede er en minste tjenestetid på ett år i stilling med lavere pensjonsalder før det oppnås pensjonsrett.

Et annet argument for ikke å ha for lang karensperiode er at det vil gi en større fleksibilitet, både for overgang til stillinger med høyere og lavere pensjonsalder. I høringsnotatet foreslås det rigide systemer og ordninger for overgang henholdsvis med tre og fem års karensperioder. Dette kan man unngå ved å begrense perioden til ett år. Regelen kan være så enkelt at uansett hvilken stilling man går over til vil eventuell ny pensjonsrett, hvis den er forskjellig fra den forrige, først gjelde etter ett års tjenestetid.


Spesielt om ledere i politi- og lensmannsetaten

Noe av begrunnelsen for særaldersgrenser er at tjenesten er belastende med turnustjeneste og nattarbeid. Det spesielle for ledere i politi- og lensmannsetaten er at de fleste har hatt mange år med operativ og belastende tjeneste før de blir ledere.

Hensikten med innføring av en karensperiode er å unngå at pensjonsalderen i seg selv blir en motivasjonsfaktor for å søke seg over i en stilling med lavere aldersgrense. Vi er enig i at dette er en god hensikt, men hvis muligheten til retrett blir for vanskelig kan en lang karensperiode føre til at gode lederkandidater vegrer seg for å søke stillinger med høy pensjonsalder.

Vi risikere at motivasjonen for å ta lederansvar synker jo eldre politibetjentene blir, mens det burde være motsatt. Innføres en karensperiode på fem år vil for eksempel politioverbetjenter (lederstillinger på nivå 3) over 52 år oppleve det lite relevant å søke lederjobber på nivå to (f.eks. politistasjonssjef, lensmann, politiinspektør, namsfogd). Et enkelt og fleksibelt system, som gir mulighet for en ryddig og legitim retrett til en politibetjentstilling, vil derimot sikre at gode kandidater, uansett alder, søker lederstillinger med normal pensjonsalder.

I tillegg kan det eventuelt vurderes å stille krav om minimumstid på totalt antall år i stilling med særaldersgrense, i tillegg til det ene året, før pensjonsrett oppnås. På den måten blir det en sammenheng mellom den samlede belastningen i yrkeskarrieren og pensjonsrettighetene.

Omstilling og overgangsordninger

Ulike aldersgrenser på stillinger kan være en utfordring ved omstillinger og nedbanning i staten. Tjenestemannsloven gir godt vern, men overtallige ledere vil i mange tilfeller ha vanskeligheter med å finne likeverdige stillinger på samme nivå i organisasjonen. De aller fleste politistillinger på lavere nivå har også lavere pensjonsalder. Kravet til karenstid vil kunne vanskeliggjøre omstillingsprosessene og føre til at lederne får for stort fokus på planlegging av egen stilling. Uansett varighet på karensperioden mener vi derfor det må være unntak ved omstilling i staten. Ledere må kunne stå løpet ut og være trygg på at de blir ivaretatt hvis de blir overtallige som en følge av omstillingen.

Blir det innført karensperiode på tre eller fem år for overgang til stilling med lavere aldersgrense, bør det samtidig innføres overgangsregler for ansatte over en viss alder. I og med at dette er nye regler vil det være urimelig at for eksempel ledere som har planlagt sin karriere i henhold til dagens anbefalinger fra Politidirektoratet skal rammes. Vi foreslår derfor unntak fra karenstiden for ansatte som er 50 år eller eldre ved ikrafttredelse.

Oppsummering

Norges Politilederlag er enig i at overgangen fra stilling med høy pensjonsalder til stillinger med lavere pensjonsalder lovreguleres. Det er uheldig dersom arbeidstakere "spekulerer" i å søke seg ned i stilling for så umiddelbart å ga av med pensjon. Karenstiden på tre eller fem år er imidlertid for lang og vi kan ikke se at de foreslåtte periodene er nærmere begrunnet i høringsnotatet. En karenstid på ett år vil være tilstrekkelig for å rydde opp i dagens praksis.

For lang karenstid vil redusere motivasjonen for å søke høyere lederjobber i politi- og lensmannsetaten. Vi er inne i en tid der det stilles høye krav til ledere i politi- og lensmannsetaten og vi er avhengig av å kunne velge fra et bredt spekter.

Dersom karenstid innføres bør det gjøres unntak ved omstillinger og for ansatte som er over 50 år ved ikrafttredelse.


Oslo 23. juli 2015

 

Jonny Nauste
forbundsleder

Publisert 23 juli 2015 11:28