Høringssvar: Rapport om dødsulykker i trafikksaker

Illustrasjonsbilde_foto: STAALE WATTØ (smp.no)Norges Politilederlag har avgitt høringssvar på Riksadvokaten rapport: Analyse av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikksaker. Mange av medlemmene har vært engasjert i arbeidet og vi takker for god bistand.

Høringssvar:

Det vises til Riksadvokatens publikasjoner nr 4 2015, utgitt i desember 2015. Det er oppfordret til å komme med innspill til analysen med frist 1. mai 2016.

Norges Politilederlag vil innledningsvis gi honnør for en god rapport på et område som åpenbart har fått for liten oppmerksomhet i politi- og lensmannsetaten. Mange av funnene viser en skremmende virkelighet på hvordan politiet håndterer etterforskning av dødsulykker i trafikken.

Selv om arbeidsgruppen bare har hentet erfaring fra ett enkelt år gir metoden og saksutvalget generelt en god indikasjon på hvordan dødsulykkene blir behandlet i politiet. Vi deler derfor arbeidsgruppens situasjonsbeskrivelse, selv om ikke datagrunnlaget er representativt nok til å igangsette omfattende reformer i hele politi- og lensmannsetaten. Likevel er det et godt grunnlag for å vurdere de foreslåtte tiltakene.

Vedr. organisatoriske tiltak
Analysegruppen foreslår utredelse av en nasjonal enhet med påtalekompetanse for å lede etterforskningen i de alvorligste straffesakene og utvikling av et formalisert påtalenettverk.

Et påtalenettverk vil være hensiktsmessig for å utvikle kompetansen, bl.a. gjennom å dele beste praksis. Det er naturlig at deltagere i dette nasjonale påtalenettverket har en koordinerende fagrolle innen påtale i politidistriktene, men vi er skeptisk til at det skal knyttes fast til et helt årsverk. Dette hinder lokalt handlingsrom og fleksibilitet.

Videre er vi skeptiske til at UP skal tilføres påtalekompetanse og lede etterforskningen av de alvorligste ulykkene. Dette vil endre hele arbeidsformen og hensikten med UP som særorgan, samtidig som det vil svekke muligheten for kompetanseutvikling i politidistriktene. Uansett må de fleste alvorlige trafikkulykkene også i fremtiden etterforskes av politidistriktene.

Nærpolitireformen og særlig delprosjektene «Politiarbeid på stedet» og «Etterforskningsløftet» vil ventelig bedre situasjonen også innenfor etterforskning og straffesaksbehandlingen av alvorlige trafikksaker. Videre skal særorganstrukturen utredes og utvalget for Påtaleanalysen ble nedsatt før påske. Vi bør derfor avvente resultatet av dette arbeidet før ytterligere utredning igangsettes.

Vedr. kompetanse
Uavhengig av reformen er det åpenbart behov for mer spesialisering både for etterforskere og påtalejurister innen trafikkfaget. Vi er likevel skeptiske til at det utpekes egne trafikkulykkepatruljer og har mer tro på en generell opprusting av kompetansen i patruljene på sammen måte som man nå implementerer «Politiarbeid på stedet» i hele landet. Eventuelt kan man også opprette en egen fagkoordinator for etterforskning av trafikksaker i politidistriktene. Sammen med fagkoordinator påtale kan dette gi gode synergieffekter og heve status og fokus på etterforskning og straffesaksarbeidet ved alvorlige trafikkulykker.

Vi er imidlertid enig i at en spesialisering av åstedsundersøkelser ved alvorlige trafikkulykker er nødvendig i alle politidistrikt, men dette må sees i sammenheng med den øvrige kriminaltekniske kompetansen. Samarbeid med øvrige fagmyndigheter og ekspertmiljøer vil være en viktig kompetanse og forutsetning i åstedsarbeidet. Vi har større tro på å utvikle dette samarbeidet enn å ansette tilsvarende spesialkompetanse i politidistriktene.

Vi vil påpeke at ulykkesanalysegruppene UAG i Statens vegvesen har fått et noe ufortjent omtale i rapporten. Mange opplever et godt samarbeid med UAG. Trafikksikkerhet er et fellesansvar som mange etater for faginstanser må bidra til. Statens vegvesen har en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken og jobber for at de fysiske forholdene skal bli så optimale at ulykker unngås. Det pågår, og kommer stadig ny forskning om hvordan de fysiske forholdene bør være for å unngå at mennesker dør i trafikken. Hensikten med UAG er å belyse de fysiske forholdene rundt ulykken og hva som må til for å unngå at et eller flere mennesker blir drept eller varig skadd i trafikken. Denne kunnskapen er også viktig for politiets etterforskning av alvorlige ulykker.

En viktig faktor for å lykkes med en bedre straffesaksbehandling av dødsulykkene i trafikken er økt kompetanse. Som nevnt over er det viktig med spesialisering, men dette vil gjelde noen få i hvert politidistrikt. Det er derfor like viktig med en generell kompetanseheving for hele straffesakskjeden. Utdanningstilbudet på Politihøgskolen bør derfor utvikles både med tanke på grunnutdanningen og dagens etterutdanning i trafikkfordypning. Vi er imidlertid skeptiske til innføring av «obligatoriske utdannelse» utover det som kreves innen de ulike fagfelt i politi- og lensmannsetaten.

Vedr. praktiske tiltak
Norges Politilederlag er av den oppfatning at teknologiske nyvinninger, som kan støtte opp under politiets arbeid, kontinuerlig må evalueres og vurderes implementert. Alt som kan gjøre åstedsarbeidet enklere, bedre og raskere bør derfor vurderes. Forslaget om et eget rutinetrinn i BL for åstedstegning høres umiddelbart ut som et godt forslag. Det samme gjelder forbedringsforslagene nevnt under punktet «etterfølgende arbeid».

Vedr. strategi og ledelse
Norges Politilederlag er enig i behovet for egne lokale strategiplaner for trafikksikkerhetsarbeid i politidistriktene, og vi håper dette bedres gjennom strukturreformen. Strategiplanene bør også gjenspeile hvordan fagfeltet skal ledes og hvilken status og fokus det skal ha.

I de fleste tilfeller er det heldigvis slik at de ansatte retter seg etter det sjefen er mest opptatt av. Det betyr at etterforskning og straffesaksarbeidet ved alvorlige trafikkulykker må få et større fokus, forankret i politidistriktets øverste ledelse. Det handler om å være bevisst på sin lederrolle og «snakke opp» fagfeltet. Dette gjelder i særlig grad på operasjonssentralen, som håndterer de daglige prioriteringene. Operasjonsleder må være opptatt av godt åstedsarbeid i trafikksakene og ikke bare at patruljen skal frigjøres så raskt som mulig.

Skal politiet forsterke sin innsats mot dødsulykker må vi bruke det vi vet virker, nemlig økt risiko for at de som bryter trafikkreglene fanges opp og får en kraftig reaksjon. Men det er åpenbart at fagfeltet «trafikk» i politiet må omhandle mer enn det å telle kontrollerte kjøretøy. Derfor bør det implementeres flere kvalitative mål for trafikkfeltet i politi- og lensmannsetaten.

Oppsummering
Arbeidsgruppens funn bør utløse et forbedringsarbeid innen etterforskning og straffesaksarbeidet ved de alvorligste trafikkulykkene. Analysen er videre et godt grunnlag for å vurdere de foreslåtte forbedringstiltakene. Uansett er det nødvendig med økt ledelsesfokus på fagfeltet og dermed økt status og bedre kvaliteten på arbeidet. De foreslåtte tiltakene må imidlertid vurderes nærmere og sees i sammenheng med endringsinitiativene i Nærpolitireformen.

Jonny Nauste
forbundsleder

Publisert 15 april 2016 07:52