YS Stat lederkonferanse 2014

PST sjef Benedicte BjørnlandFor fjerde gang arrangerte YS Stat lederkonferanse for ledere i de statlige forbundene 2 og 3. desember. – Dette er en arena for ledere og ledelse på tvers av forbundene, sa YS Stat leder, Pål N Arnesen ved åpningen av konferansen. Temaene er helt i tråd med den nye lederplakaten i Staten, med sikkerhet og beredskap som en rød tråd, fortsatte han. Konferansen på Gardermoen samlet 40 ledere fra ulike områder i staten. Norges Politilederlag stilte med fem medlemmer. (Link til konferansen i 2013)

Forebygging – et samfunnsansvar
Først ute av foredragsholderne var PST-sjef Benedicte Bjørnland med temaet: Forebygging – et samfunnsansvar. - For bare 6-7 år siden sa vi at det ikke foregikk radikalisering i Norge, men nå er dette snudd på hodet, forklarte hun. Nå foregår det radikalisering mange steder, i hovedsak på det sentrale Østlandet. – Samtidig er tilgjengeligheten på en Jihad arena blitt ekstremt større, fortsatte hun.

- AL-Qaida hadde en strategi på å gjøre mest mulig skade i vesten, mens IS hadde en tendens til ikke å bry seg om omverdenen, fortsatte Bjørnland. I sommer kom det imidlertid et skifte fordi Vesten besluttet å intervenere i Irak. «Fordi dere kommer for å ta oss skal vi ramme dere hjemme» er nå strategien. - De fleste som drar fra Norge slutter seg til IS, la hun til.

Trusselbildet i Norge er endret og i sommer toppet det seg med en konkret trussel, som de ikke klarete å avsløre som en bløff. Behovet for bevæpning førte til at de måtte informere befolkningen om truslene. – Dette har ikke skjedd siden 1970-tallet, innrømmet hun.

- Trusselvurderingen for ca 1 mnd siden er av mer generell karakter, med en 12 mndr horisont, forklarte hun. Det er nå mer sannsynlig at vi kan bli utsatt for angrep enn at vi ikke blir det. Bakgrunnen er bl.a. mange radikaliserte i Norge og hjemvendte IS-krigere, og at Norge bidrar i koalisjonen som bekjemper IS.

– Jeg tror det er et større behov for risikoerkjennelse i det norske samfunn i dag, avsluttet Bjørnland sitt innlegg.

Sjefer som elsker seg selv
Sjefer som elsker seg selv var temaet for Christian Enger Gimsø. Med tilknytning til Handelshøyskolen BI har han forsket på seleksjon av ledere og hvordan vi kan unngå kandidater med uønskede personlighetstrekk.

Han forklarte narsissisme som en grandios oppfattelse av seg selv, og at man føler seg berettiget til urimelig fordelaktig behandling eller oppfyllelse av urimelige ønsker. - Narsissister mangler totalt empati, la han til.

Han forklarte videre at narsissisten er ofte de første du blir kjent med i det nye borettslaget, men den du helst bør holde deg borte fra. - Psykopatene finner du i fengsel, mens narsissisten finner du i næringslivet, sa han.

Gimsø viste til at han er den første i verden som forsket på narsissisme reelle utvelgelser. Han fulgte utvelgelse av kandidater til befalsskolen på Kjevik i tre år. Det viste seg at personer med narsissistiske trekk utmerket seg spesielt, og hadde en høyere sannsynlighet for å bli tatt opp som lederkandidater

Når du først har ansatt en narsissistisk ledere er det for seint, forklarte han. Det derfor viktig å være klar over dette når ledere skal ansettes. Narsissister vises en side under intervju, men en helt annen første dag på jobb. – Derfor bør intervju unngås som det eneste seleksjonskriterium ved ansettelse, avsluttet Gimsø.

Øyvind Hammer i aksjon

Øyvind Hammer engasjerte deltagerne på konferansen og det var mye latter under hans foredrag. 

Det er deilig å være motivert
Øyvind Hammer er en godt kjent motivator, bl.a. har han i mange år vært knyttet til Ole Einar Bjørndalen.
- Det å være motivert er den deiligste situasjonen å være i, åpnet han foredraget med. Våre forventninger påvirker hvordan vi har det, forventningene er faktisk viktigere enn realiteten, mente han.

Motivasjon handler om å ha en årsak til handling, - en god grunn for å gjør noe, fortsatte han. Enten er vi motivert mot (til) eller fra noe.

– Endring er det vanskeligste som finnes fordi vi er grunnleggende skeptiske og fordi endring handler om å utvide komfortsonen, forklarte han. Øyvind Hammer har utviklet «Hammerkoden» som handler om ikke å være best for å bli lykkelig, men at du gjør det mye bedre når du er lykkelig. Det handler om å leve i konsekvens av hva du ønsker å fremtiden skal bli. Samtidig må vi lære oss å legge fortiden bak oss og akseptere det som har skjedd.

Hammer avsluttet med at han slipper en bok i januar, og gav oss mulighet til å lese utdrag av den nå på hans facebookside.

Risikoerkjennelse i NAV
– 5. august 2013 skjedde noe som endret NAV. En medarbeider ble drept av en bruker på Grorud, åpnet organisasjonsdirektør i NAV Inger-Johanne Stokke med i sitt foredrag.

Hendelsen ble en øyeåpner for oss. – Vi hadde ikke opplevd noe lignende tidligere, og det var særlig spesielt for de som kom fra statlig side i NAV. Mange var redde for å gå på jobb og det var et stort behov for å ta kontroll over vår egne arbeidssituasjon, fortsatte hun.

Ønsket å gjøre det trygt
Stokke har ledet en arbeidsgruppe for å se på sikkerheten i NAV. Gjennomgangen av rapporteringen av trusler og vold viste at det var en topp av hendelser på fredagene mellom kl. 14-15. Dette var tidspunkter hvor de var dårligst bemannet og det sammenfalt bl.a. med Kriminalomsorgens rutiner for løslatelse av fanger etter endt soning. De har nå klart å halvere antall fysiske angrep i Oslo gjennom bedre opplæring, ombygging av kundemottakene og en bedre organisering av tjenesten.

Arbeidsgruppen anbefalte minimumskrav for fysisk sikring, utvikling av felles forståelse av hva som er uakseptabel atferd og tydelige krav for sikkerhetsarbeidet lokalt, forklarte han.
Vi jobber fortsatt med å heve kunnskapen om konflikthåndteringer og større trygghet i faget. – Beredskap er en forlengelse av HMS-arbeidet, avsluttet Stokke.

Konflikthåndtering i krise
Espen Scavenius er forhandler ved Oslo politidistrikt. Han var invitert for å gi oss innblikk i hvordan de håndterer utagerende personer i krise.

– Det er ofte de samme politimennene som kommer i basketak gang etter gang, åpnet han med. Ikke alle er egnet for å arbeide i førstelinjen, enten det er politiet eller NAV, konstaterte han. Krise og gisselforhandlerne ved Oslo politidistrikt består av 11 forhandlere. De har til daglig andre jobber i politidistriktet, samtidig som de er en nasjonalt beredskapsressurs.

– Når folk er i krise er de emosjonelle, ekspressive og irrasjonelle. Da skjer ting fort, men det varer også heldigvis kort, forklarte Scavenius. Det er slitsomt å være sint lenge og det er ingen hensikt å starte problemløsningen mens frustrasjonen er på topp. – Det går ikke an å snakke ned aggressive personer, men det er mulig å lytte dem ned, fortsatte han. La personen ventilere. Sinnet i seg selv er ikke farlig. Terskelen for å utøve vold er heldigvis høy, var hans erfaring.

Vær forberedt
Med en egen reklamefilm introduserte innsatsleder Tor Langli tjenesten som «U05» i Oslo politidistrikt. – Den viktigste forberedelsen er trening og riktig utstyr, forklarte han. Den mentale forberedelsen består også i god kunnskap om regelverk og tiltak, fortsatte han.

Langli fortalte fra opplevelsene 22. juli 2011. En svært dramatiske situasjon med tøffe prioriteringer og vanskelige arbeidsforhold. - Husk debrief når noe alvorlig har skjedd og sørg for at alle involverte får en gjennomgang før de går hjem, rådet han oss.

Ys Stat leder Pål N Arnesen avsluttet med en orientering om aktuelle saker og takket foredragsholdere og deltagere for en faglig god konferanse.

Publisert 13 desember 2014 09:11