Inkluderende lederskap på YS Stat’s ledersamling

Ida Børresen, direktør StortingetDirektør i Stortinget, Ida Børresen, var en av foredragsholderne på YS-stat ledersamling, som ble arrangert for andre gang 3. og 4. april 2013. Norges politilederlag deltok med hele seks deltagere sammen med ca 25 ledere fra de andre forbundene i YS Stat. Temaet for årets samling var inkluderende lederskap.

 

YS-Stat leder, Pål N. Arnesen, ledet samlingen og åpnet med å takke Arbeids- og administrasjonsdepartementet som avsatte OU-midler til slike arrangement. Ledere kan føle seg mellom barken og veden i fagforening og på slike samlinger møter vi andre ledere, bygger nettverk, diskutere og skaper begeistring, fortsatte Arnesen. Han påpekte imidlertid at YS ikke skal ikke drive lederutvikling, det er arbeidsgivers ansvar.Deltagere fra politiet sammen med Pål N Arnesen (klikk for større bilde)

(Bilde: NPL’s deltagere sammen med noen av foredragsholderne: 
Fra venstre: Geir Krogh, Helge Stave, Jonny Nauste, Audhild Notø, Jørn Arild Flatha, Pål N Arnesen, Marthe Sofie Kjellesvig, Rune Halvorsen, Arne Dokken og Kjetil Mjøsund)


Ledererfaringer ved Ida Børresen

Ida Børresen, direktør i Stortinget (tidligere UDI direktør) var første foredragsholder med temaet, ledererfaringer. Hen mente selv hun var god til å jobbe, men også god til å dovne seg!
Gjennom ulike lederjobber har utviklet sin lederfilosofi; ”det er bedre å ta feil beslutninger enn ikke ta noen beslutninger i det hele tatt”. Beslutninger som er tatt kan man gjøre noe med, men tas det ikke beslutninger skjer det ingenting, la hun til.

Ida Børresen hevdet hun ikke planla karrieren, men har tatt de utfordringene hun har fått. Man utvikler seg ved å tørre å gå ut av komfortsonen og er etter 6-8 år kan det være lurt å skifte beite. Hun mente videre at en leder bør ville noe og ønske å utgjøre en forskjell. Det er derfor viktig å heve blikket og samtidig kjenne detaljene.

Hennes største utfordring i karrieren fikk hun da hun overtok som leder for UDI etter krisen i 2006. Det var splittelse i ledergruppen og svært lav tillit i organisasjonen. Hun måtte derfor starte med ro og tillit. Hun samlet ledergruppen og tillitsvalgte og spurte følgende spørsmål: "Det er gransking - hva kommer til å komme frem - og hva skal vi gjøre med det?" Dette gav arbeidsro og tillit både innad og oppad. Videre måtte hun jobbe mye med kultur, verdier og lederutvikling. For å bygge en robust organisasjon var det nødvendig med et godt fundament gjennom utvikling av rutiner og forbedringer. Organisasjonen måtte bygges stein på stein og sak for sak. Samtidig måtte de overordnede strategier gjennom bred involvering, hva skulle UDI være?

Nå som direktør på Stortinget har hun erkjent behov for en annen tilnærming gjennom utviklingsfokuset: ”Ingen ting var bedre før”. Hun erfarer at suksess et sted gir ikke nødvendigvis suksess andre steder - den samme medisinen passer ikke alle pasienter.

Mål og resultatstyring mente hun er et effektiv lederverktøy, men vi må ha enighet om hvor man skal og et system for sjekke at vi kommer dit.
Børresen er stolt av å være byråkrat, men ønsker ikke å være byråkratisk. Hun har mer sans for KISS; ”Keep It Stupid and Simple”.

Hun avsluttet med følgende sitat: ”It may be lonely on the top, but the service is better”. Samtidig bemerket hun viktigheten av nettverk og nødvendigheten av sammenheng mellom lederens liv og lære.

Eget lederskap - brikke eller aktør
Einar Øverenget er både filosof og forsker og tilknyttet Humanistisk akademi 
Han jobber ofte ut mot arbeidslivet med etikk og dilemmaer, for eksempel det velge mellom rett eller rett, uansett blir det galt! Tema for foredraget var; "eget lederskap - brikke eller aktør?"

Øverenget pekte på at demokrati i utgangspunktet er et tillitsbasert system, men utviklingen går mer og mer mot et kontrollsamfunn, bl.a. fordi det er teknologisk er mulig.
Spørsmålet er hvordan vi styrer samfunnet, med instrukser, regler og kontroll (reduserer den enkeltes ansvarlighet) eller ved utøvelse av skjønn under personlig ansvar (fremmer ansvarlighet).

Det er en grunnleggende verdi i demokrati å kunne klare seg selv fortsatt Øverenget, men hva vil det egentlig si å kunne noe? Han pekte på at den primære læringen foregår ved at vi etteraper hverandre. Filosofi utfordrer eksisterende praksis gjennom refleksjon ved å stille spørsmål ved hva vi gjør. Øverenget mente det er nødvendig å sette oss i den andres sted og spørre hva om noen hadde gjort det mot deg? Gjennom den ”gylne regel” kan et samfunn bli selvregulerende med frihet til å bestemme over seg selv og styring innenfra og ut.

Øverenget fremhevet den humanistiske tradisjon som består i evnen, retten og plikten til å bestemme over seg selv. De regulerende kreftene er rutiner og konformitet. Mennesker her en tendens til å bli rutineblinde og må derfor hele tiden utfordres, samtidig som vi har en tendens for å gjøre som alle andre. Det handler med andre ord om vi er aktører i egne handlinger eller bare en brikke i andres spill.

Øverenget avsluttet med følgende spørsmål: Kan vi stole på våre følelser? Hans svar var et klart nei. 
Utdanning til glede eller nytte
Bente Søgaard YS seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetanse satte fokus på ressurser vi putter inn i utdanningssystemet sett i forhold til hva vi får ut av det i arbeidslivet.

Hun kunne opplyse at utdanningsnivået har økt fra 7 - 13 år siden 1970 og i dag er halvparten av 21 åringene under utdanning. Utdanning er billig med gode betingelser for lån og stipend, både innenfor og utenfor landets grenser. Det er for eksempel ikke uvanlig å ta et hvileår på Cuba fortalte Søgaard.

Søgaard fortsatte med å beskrive de store ulikheter i Europa i forhold til ungdomsledighet. I mange land er opp til 50 % av ungdommen arbeidsløse og dermed antagelig tapt for arbeidsmarkedet?

Søgaard viste videre til at i Norge i 1986 var det ca 30 % av arbeidsplassene krevde bare grunnskolen, mens nå utgjør detteunder 10 % av arbeidsplassene. Antall med mastergrad har økt radikalt, men i mange tilfeller ikke innenfor det de jobber med. I følge Søgaard skaper dette individuell misstrivsel fordi de ikke jobber med det e er utdannet til samtidig som de fortrenger lavere utdannede arbeidstagere. I tillegg er det lønns- og prisdrivende.

Stort frafall på videregående bekymret Søgaard, ca 30 % dropper ut og mange vil ikke få jobb. Hun kunne også opplyse at arbeidsinnvandringen samler seg om spesielt bygg og anlegg og servicenæringen. Det er hevdet at hvis alle polakkene og svenskene dro hjem vil Norge bli helt lammet.

Søgaard mente arbeidslivet i Norge står i fare for å få feil kompetanse og mangel på kompetanse på enkelte områder. Mange hopper av yrkesopplæringen og tar påbyning for å få studiekompetanse, mens nesten halvparten stryker og blir stående uten både fagbrev og studiekompetanse, kunne hun opplyse. Utdanning er bra, men fagbrev kan være bedre enn en mastergrad!

Hun påpekte avslutningsvis at vi må få bedre samsvar mellom investering og behov for kompetanse. Aktuelle tiltak kan være:
- Karriereveiledning (faglige krav til veiledere)
- Bedre dimensjonering av skole og studieplasser
- Stimuleringsordninger for studier vi har spesielt behov for?
- Strengere regler for tildeling av lån og stipend (fag og studier)
- Tettere samarbeid mellom næringsliv og utdanning

Ledelse og medbestemmelse
Pål N Arnesen orienterte om YS arbeidsbarometer og trepartsamarbeidet i arbeidslivet.

Han hevdet at medbestemmelsen er under press og pekte på at arbeidslivsbarometer viser at det i 2009 var det 38% som kunne tenke seg å ta verv i fagforeninger, mens det nå er nede i 31%. Videre pekte han på at det i 2011 var 73 % som følte at de ble respektert fra ledelsen, noe som nå er redusert til 61 %.

Arnesen hevdet at mange tillitsvalgte ikke blir tatt på alvor noe som kan skyldes manglende kunnskap om avtaleverket. Vi ledere må ta ansvar for å involvere de tillitsvakte slo han fast.

Vår hovedoppgave er å kjempe for å beholde det avtaleverket og de rettighetene vi har (ikke nødvendigvis videreutvikle) - rettighetene kan bli fjernet uten alternativer.

Arnesen fortsatt med å orientere om YS prosjektet; ” Synelighet, vekst og politisk slagkraft”. Prosjektet er forankret i YS mottoet: Vi skaper morgendagens arbeidsliv!
Måler er å bli en seriøs politisk aktør som blir tatt med på råd før beslutninger tas.
Verdien i YS er tydelig identitet, preget av kvalitet.

Synspunkter på mål- og resultatstyring
Tora Struve Jarlsby, juridisk- og avdelingsdirektør i Riksrevisjonen var utfordret til å komme med sine synspunkter på mål og resultatstyring i Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen består av 560 ansatte og ledes av politisk valgte riksrevisorer (5 stk). Årsaken til at de er så mange er pga manglende internrevisjon i staten.

Jarlsby startet med å komme med en del spørsmål;
- Fører mål- og resultatstyring fører til mer rapportering og byråkrati?
- Hvor stor frihet får virksomhetene, har de reelt handlingsrom?
- Gjør mål- og resultatstyringen til at ledelsen blir for kortsiktighet?
- Blir det mer fokus på kvantitet og mindre fokus på kvalitet.
- Fokuserer Riksrevisjonen for lite på produktivitet og effektivitet ved sine revisjoner?

Jarlsby fortsettet med å peke på at mål- og resultatstyringen må være tilpasset virksomhetens egenart. Samtidig må risikostyring og internkontroll være på plass.

Hun avsluttet med hva Riksrevisjonen ønsker å fokusere på i virksomhetene i forhold til målstyringen. For det første må målene være relevante for virksomhetene, videre må val av mål være basert på risiko og vesentlighet og endelig må vi stille spørsmålet; ”hva skal rapportene brukes til”?

Kunnskapsbasert politiarbeid i politi- og lensmannsetaten
Kjetil Mjøsund seksjonssjef og seniorrådgiver Arne Gloppen orienterte om mål- og resultatstyring i politi- og lensmannsetaten og kunnskapsbasert politiarbeid.

Mjøsund hevdet at målet med mål- og resultatstyringen er mer politi for tildelte ressurser som igjen kan omfordeles til bedre forebygging og kriminalitetsbekjempelse.

Det arbeides med en ny målstruktur med færre sentrale måleindikatorer og flere valgfrie lokale mål fortsatte han. Dette vil kreve en helt ny tilnærming til målfastsettelsen

Et av dilemmaene våre er, i følge Mjøsund, regjeringens behov for å synliggjøre enkeltsaker.

Arne Gloppen orienterte om politiets styringsverktøy (PSV). Dette verktøyet gjør at politiets ledelse kan basere sine beslutninger på et godt kunnskapsgrunnlag. Utnyttelsen av verktøyet avhenger imidlertid av hvor my tid som brukes på vurderinger, risikovurderinger og tiltak med tidsfrist og effektvurdering hevdet han.
Gloppen avsluttet med at målet er utnytte bedre de mulighetene som ligger i verktøyet.

Mål- og resultatstyring – teori og praksis
Helge Stave, assisterende programdirektør i Politidirektoratet gav oss en innføring i temaet mål- og resultatstyring, både teorietisk og prakisk.

Stave hevdet at mål- og resultatsyringen først og fremst er et styringsverktøy. Gjennom korrekt og relevant informasjon kan vi ta gode beslutninger. Han viste til beslutningsteori (Linda Lay) hvor det opereres med tre typer beslutninger;
- valgbeslutninger mellom alternativer
- evalueringsbeslutninger hvor vi enten akseptere eller forkaster løsningen
- konstruksjonsbeslutninger som tas på bakgrunn av utredninger

Stave fortsatte med at mange ledere er veldig styringsfokusert, men vet vi egentlig hvordan bedrive vi ledelse? Han henviste til strategisk tenkning og en organisering ut fra oppgaver og formål.

Avslutningsvis redegjorde Stave for effektivitet sett fra et styringsperspektiv, hvor det handler om tre ulike styringslogikk.
- ressursstyring (kvalitet blir underordnet)
- produktivitetsstyring (fokus på kvantitet)
- effektivitetsstyrig (levering i forhold til sitt formål med fokus både på produktivitet og kvalitet)

Han oppsummerte med at utfordringen, uansett logikk, blir å utforme presise mål.

 

Publisert 29 april 2013 10:02