Det må ryddes i særorganene

Dialog Særorganutvalget
Norges Politilederlag stilte med en solid delegasjon i dialogen med Særorganutvalget. Fra venstre: Wenche Bjørngaard, Anne Cathrine Frøstrup (leder av Særorganutvalget), Tore Salvesen og Geir Krogh.

- Det er fortsatt behov for nasjonale enheter innen en rekke ansvars- og kompetanseområder i politi- og lensmannsetaten. Men det må ryddes i strukturen og Politidirektoratets overordnede styring og koordinering.

Dette hevdet forbundsleder Geir Krogh i dialogen med Særorganutvalget 5. desember. Norges Politilederlag var sammen med de øvrige fagorganisasjonene i politiet invitert til dialog med utvalget på Thon Hotell Gardermoen. - Utvalget holder nå på med innsamling av relevant kunnskap, og etter jul vil vi måtte spisse arbeidet og bli enige i hva vi skal foreslå, sa utvalgsleder Anne Cathrine Frøstrup i innledningen av møtet. Særorganutvalget skal levere en NOU innen 19. mai 2017.

I tillegg til forbundsleder Geir Krogh og nestleder Tore Salvesen, deltok Wenche Bjørngaard fra lokallaget i Oslo. Hun har lang erfaring fra nasjonalt og internasjonalt arbeid i politiet, og er nå kommunikasjonssjef i Nasjonalt ID-senter.

Mer hensiktsmessig organisering
- Norges Politilederlag er opptatt av en mer hensiktsmessig og funksjonell organisering av særorganene. Dette innebærer også en gjennomgang av Politidirektoratets overordnede ledelse og styring av særorganene. Etter vår mening er særorganenes «oppheng» i Politidirektoratet for lite oversiktlig og helhetlig, sa Krogh. Dette gir utfordringer både for overordnet styring og koordinering mellom de ulike særorganene, og mellom de ulike fagmiljøene i politi- og lensmannsetaten.
- Selv om politidistriktene er blitt større, er det fortsatt behov for å forankre mange nasjonale oppgaver i en særorganstruktur. Ressurser og oppgavefordeling må imidlertid sees i sammenheng med dimensjonering av de nye politidistriktene. Noen oppgaver og ressurser kan overføres politidistriktene eller noen utvalgte politidistrikter, samtidig som noen politidistrikter ivaretar nasjonale oppgaver som med fordel kan overføres et særorgan, hevdet Krogh.

Nye behov og sammenhenger
- Det er besluttet å etablere et nasjonalt beredskapssenter, og vi mener det nå er naturlig å samle de nasjonale beredskapsoppgaver og ressursene i et eget særorgan, fortsatte Krogh. I tillegg kan det være andre nasjonale oppgaver som kan legges sammen med dette særorganet, f.eks. Utrykningspolitiet (UP). Dette vil ikke være en nedvurdering av UP. Politiets trafikksikkerhetsarbeid er en nasjonal oppgave. Hvis UPs ansvar, oppgaver og ressurser overføres politidistriktene, frykter vi at fokuset og innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet over tid vil bli svekket, og ressursene overført til andre prioriterte oppgaver. Dagens ressursbruk i UP med 280 innbeordrede mannskaper er lite i forhold til de totale ressursene i etaten.
Men UP er et lite særorgan, selv med overtagelsen av ATK-senteret. Historisk sett var Utrykningspolitiet en bistands- og beredskapsressurs, og fungerer til dels som dette i dag også. – Vi mener derfor det bør vurderes om UP kan være en del av et nytt særorgan for nasjonale beredskapsressurser, sa Krogh.

Nasjonale oppgaver innen etterforskning
Nestleder Tore Salvesen fulgte opp med et innspill om nasjonale etterforskningsoppgaver. Det er gode grunner for å opprettholde dagens oppgaver med spisskompetanse og bistand til politidistriktene. Det er i hovedsak Økokrim og Kripos som i dag ivaretar de nasjonale oppgavene inne etterforskning, herunder internasjonalt samarbeid, forklarte han. Det bør imidlertid avklares tydeligere hvilke kompetanse- og fagområder som skal ivaretas av et nasjonalt organ, og hvilke områder som skal forvaltes av de enkelte politidistrikt. Er det først besluttet å bygge opp en nasjonal kompetanse innenfor et område, må det ikke være valgfag for politidistriktene å benytte seg av denne. Vi må unngå oppbygging av konkurrerende nasjonale fagmiljøer i de enkelte politidistrikter, påpekte Salvesen.

Det kan være hensiktsmessig å vurdere om Økokrim og Kripos kan slås sammen til ett særorgan. En slik sammenslåing må imidlertid ikke gå på bekostning av Økokrims rolle innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet som et nasjonalt spisskompetansemiljø, fortsatte Salvesen.

Utlendingsfeltet
Politiets Utlendingsenhet (PU) er særorganet som ressursmessig har økt mest de siste årene. Utvalgets mandat åpner ikke for endringer av oppgavefordelingen i førstelinjen i utlendingsfeltet. PU’s oppgaver innenfor dette bør derfor fortsatt være organisert i et nasjonalt organ, men det bør vurderes om oppgavene for eksempel kan organiseres sammen med et nytt Kripos/Økokrim, sa Salvesen.

Samtidig må oppgavefordelingen mellom politidistriktene og PU vurderes nærmere. Det kan være aktuelt å overføre noen av PU’s oppgaver med grensekontroll og uttransportering til politidistriktene, eller til noen utvalgte politidistrikt med spesielle grenseutfordringer. Samtidig er det noen områder som i dag er organisert i politidistriktene som med fordel kan legges til et nasjonalt organ. Dette er områder som enten krever spesiell spisskompetanse, eller er typiske nasjonale oppgaver. Oslo lufthavn på Gardermoen er eksempel på et tjenestested med slike nasjonale oppgaver, både innen utlendingsfeltet og nasjonal beredskap. Oppgavene på Gardermoen er i dag tillagt Øst politidistrikt, men bør sees i sammenheng nasjonale oppgaver både innen utlendingsfeltet og beredskapsfeltet.

Utlendingsinternatet på Trandum er en sak for seg selv, fortsatte Salvesen. Vi mener politiet ikke bør drive et fengsel, og foreslår derfor at dette overføres til Kriminalomsorgen.

Salvesen oppsummerte med at en samling av Økokrim og Kripos, og eventuelt med PU, kan være en hensiktsmessig organisering. En slik overbygning for nasjonale oppgaver innenfor etterforskning og utlendingsforvaltning, vil gjøre det enklere å forvalte kompetansebehovene i fremtiden. Istedenfor et nytt særorgan eller enhet hver gang det oppstår et nytt behov, vil der være tilstrekkelig med en ny avdeling ved den nye nasjonale enheten, avsluttet han.

ID-utfordringer
Wenche Bjørngaard fortsatte med at ID-feltet i samfunnet har utviklet seg til å bli svært omfattende, også innen politiet. For å illustrere dette fortalte hun at Nasjonalt ID-senter i dag koordinerer et ID-nettverk med 18 ulike offentlige og private etater og organisasjoner. Organiseringen av ID-arbeidet i etaten er imidlertid fragmentert, med aktører både i Nasjonalt ID senter, PU, Kripos og POD. ID-utfordringene går langt ut over etatens ansvarsområde, og fortjener en grundigere og videre behandling enn det Særorganutvalget har mulighet til, hevdet Bjørngaard. Vi foreslår derfor at det settes ned et eget ID-utvalg for å utarbeide en NOU eller Stortingsmelding om ID-problematikken og ID-kriminalitet. Hun anbefalte derfor utvalget å vente med organiseringen av fagfeltet inntil en slik utredning foreligger.

Politihøgskolens organisering og rolle
Politihøgskolen var også tema i dialogen. Krogh var tydelig på at Politihøgskolen fortsatt bør være et særorgan og en høgskole, med et eget styre nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. - Etter vår oppfatning ivaretar PHS etatens behov med god kvalitet og relevans. Med det er behov for å videreutvikle PHS, både som en høgskole med profesjonsutdanning(er), og rollen som kunnskapsutvikler innen fag og metode, forklarte Krogh. Det bør vurderes om PHS skal gis et større ansvar for kvalitetssikring av fag og metode for hele politi- og lensmannsetaten.

Dialogen med organisasjonene gav mange ulike perspektiv og argumenter både for og imot dages særorganstruktur. Utvalgsleder Frøstrup takket for en god dialog med mange konstruktive innspill fra organisasjonene.

 

Publisert 09 januar 2017 08:01