Ukritisk bruk av måltall kan skade politiet

Forbundsleder Geir Krogh ønsker debatt om måltall og politisk detaljstyring.

 Kan høye måltall for utlendingsreturer gå ut over det helhetlige politiproduktet, og blir den etiske siden godt nok ivaretatt? Disse spørsmålene stiller leder i Norges Politilederlag, Geir Krogh, mens politiet for andre år på rad skal sende 9000 personer ut av Norge.

Tekst: Anne L. Buvik

I etterkant av den store asyltilstrømningen høsten 2015 ble politiets måltall for utsending i 2016 oppjustert til 9000. Resultatet ble i overkant av 8000, noe som er tidenes høyeste, selv om man ikke nådde det oppsatte målet. Tilstrømningen av asylsøkere i 2016 var en brøkdel av året før. Likevel er måltallet for 2017 det samme; 9000 skal sendes ut også i år.

på jakt etter

Det høye tallene og ressursene dette binder opp, har fått flere politiledere til å stille spørsmål ved gevinsten og ressursbruken. Mange frykter også hva dette gjør med tilliten til politiet, spesielt hos personer og miljøer som blir hyppig kontrollert på jakt etter folk uten lovlig opphold.

Seksjonsleder etterlyser etikkdebatt

- Tallene for utsendelse ser ut til å være basert på et svært høyt anslag for hvor mange som eventuelt kommer til Norge i 2017. Spørsmålet er om dette er balansert i forhold til utviklingen vi ser. Det er bevilget store midler til dette arbeidet, til sammen ca. hundre millioner fordelt på Politiets Utlendingsenhet og politidistriktene, som har fått ekstra midler. Er dette riktig bruk av politiets ressurser, undrer Geir Krogh.

Bør måles mot andre oppgaver

- Jeg har ikke problemer med å stille meg bak hensikten med dette arbeidet. Vi skal ikke ha folk i landet uten lovlig opphold, og heller ikke utlendinger som bedriver kriminell virksomhet. Men ressursene som nå legges ned i dette arbeidet, bør måles opp mot politiets øvrige oppgaver og muligheter for å utføre disse. Så sterkt fokus på utsendelser og å oppnå høye måltall kan oppleves som en dreining vekk fra politiets andre oppgaver, fra narkotika, vinningsforbrytelser, trafikkovervåkning, ønske om synlighet etc. Alt dette vil bli påvirket av presset på å sende ut flest mulig, påpeker han videre.

press på politidistriktene

Både han og andre politiledere har også stilt spørsmål om hva intensivert jakt på folk med ulovlig opphold gjør med de etiske holdninger hos tjenestemennene, og hvordan politiet blir oppfattet av etniske minoriteter.

- Gjentatte kontroller av enkeltpersoner kan oppleves som belastende. Med mer penger til oppsporing og uttransportering følger også et ekstra press på politidistriktene til å levere i henhold til måltallene. De som skal uttransporteres sitter som oftest heller ikke og venter inne på asylmottakene, men må letes opp. I noen tilfeller har man også gått på etablerte personer for å fylle måltallene. Jakt på måltall kan medføre en reduksjon i tilliten til politiet blant personer som føler seg urimelig behandlet. Det kan være direkte ødeleggende for politiets omdømme, understreker han.

Politiet har tidligere fått kritikk fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), hvor man hevder at målstyringen bidrar til hyppige gatekontroller basert på hudfarge.

flere dimensjoner


Måltall nødvendige

NPL-lederen gjør det helt klart at han ser nødvendigheten av bruk av måltall og registrering av egen virksomhet, både i jakten på personer som skal tvangsreturneres og i andre sammenhenger.

- Jeg er en sterk tilhenger av at det vi gjør, skal kunne måles og registreres. Det er et helt nødvendig styringsverktøy. Som politileder er jeg svært opptatt av å vite hva vi driver med i etaten og hvordan vi bruker våre ressurser. Men måltall alene er ikke nok til å lede eller til å utvikle en etat. Det er flere dimensjoner som må tas i betraktning, vi har flere mål i hverdagen enn det som kan måles i tall, kroner og øre. Vi kan ikke la tallene bli målet i seg selv, de må være et middel, og bruk av tall må ikke gå på bekostning av det helhetlige politiproduktet, understreker han.

skape større trygghet

- Så tall blir brukt som et mål?

- Ja, det må man kunne si. Etter min mening blir det feil med så sterke føringer på oppnåelse av måltall som det vi opplever nå. Det ansees som viktigere å nå måltallene enn å fokusere på hva det gir oss i effekt og resultater. Det er vanskeligere å dokumentere effekten. Avdekker man mer kriminalitet, og har utsendelse en forebyggende effekt på kriminaliteten? Det gir ikke måltallene noe svar på. Vi kan nå kvantitative mål, men det er vanskeligere å måle effekt. Poenget med å utvise personer, skal være å skape større trygghet og mindre kriminalitet i Norge. Men blir det virkelig følgene? Om måten vi jobber på kun skal være basert på å oppfylle måltall, vil andre områder komme dårligere ut. Vi må balansere bruken av måltall mot det helhetlige politiproduktet, hevder Krogh.

- Bør man revurdere måltallet for utsendelser i 2017?

- Om det ikke skjer dramatiske endringer i asyltilstrømningen til Norge, synes jeg det bør evalueres. Tallet er basert på et ønske om politisk detaljstyring, en praksis som er belastende både for politiet og for andre statlige etater.

POD: I dialog med departementet om måltallet

Ropstad (Krf): Politisk omstridt

Helheten viktigst

Geir Krogh legger ikke skjul på at måltall er noe som tidvis manipuleres for å passe inn i statistikker, uten at man har noen oversikt over effekten.

ingen som måler

- Hvis bare tallene teller, er det forholdsvis enkelt å manipulere dem. Og det skjer i mange sammenheng i samfunnet, slett ikke bare i politiet. Men et eksempel: Hvis det trafikkforebyggende arbeidet skal bestå i å kontrollere kjøretøy og telle antallet, er det bare å stille seg opp på et trafikkert sted og sette i gang. Men man vet ikke om trafikksikkerheten blir bedre. Derimot kan man fokusere på antall ulykker på en aktuell strekning, og se om det man foretar seg, fører til en dokumenterbar nedgang over tid. Da bruker man tall på en mer hensiktsmessig måte. Det samme kan overføres til det veldige fokuset på politiets responstid, som har fått mye omtale i den senere tid. Det er tross alt bare en liten del, omlag to prosent, av politiets oppdrag som er hasteoppdrag og hvor responstid er avgjørende. Hva med det som skjer når politiet kommer fram? Hva var utfallet av oppdraget, annet enn antall minutter det tok å komme fram? Og hva med alle de de oppdragene som ikke haster og kvaliteten på den tjenesten som ble tilbudt? Dette er det foreløpig ingen som måler, bare responstiden på hasteoppdrag.

Professor: Begrepet målstyring brukes om detaljstyring

jobbe forebyggende

- Jeg er opptatt av helheten i polititjenesten, av bruken av måltall på en måte som sikrer kvalitet i det vil skal tilby, og at vi i mindre grad skal være prisgitt politisk detaljstyring av politiets oppgaver. Samfunnsoppdraget vårt er trygghet, lov og orden. En del av dette er å jobbe forebyggende. Effekten av forebyggende arbeid kan ikke måles. Det må ligge et handlingsrom der, noe som dagens ensidige fokus på måltall vanskeliggjør, avslutter han.

Publisert 20 april 2017 07:50