Virker medarbeiderplattformen?

Medarbeiderplattformen
Medarbeiderplattformen ble innført i 2014. I tillegg til det som gjelder for alle ansatte er det laget egne kriterier for ledere: "Ledere i politiet skal sette retning og drive endring, motivere og utvikle medarbeidere og skape resultater i samhandling med andre."

Medarbeiderplattformen i politiet ble utarbeidet som en følge av Endringsprogrammet i 2013 og innført i 2014. En gruppe studenter ved Ledelse og organisasjonsutvikling II på PHS har undersøkt om plattformen har ført endringer i handlingspraksis. Tittelen og problemstilling: «I hvilken grad har medarbeiderplattformen, som element i strategifokusert endringsledelse, bidratt til å endre handlingspraksis?»

Prosjektgruppen har bestått av Birthe Pihl (Oslo pd), Olav Markussen (UP), Nora Torp (PU), Bjørn Håvard Olsen (Sør-Øst PD), Frank Magne Sletten (Innlandet pd) og Hege Kvalvik Viken (Nordland pd).

Her er et redigert sammendrag av oppgaven:
Prosjektgruppen gjennomførte først en forundersøkelse/forstudie i form av et intervju av seniorrådgiver Trine Hinna v/avdeling for HR og HMS i Politidirektoratet (POD). Hensikten med intervjuet var å få belyst de prosesser som ble gjennomført før og under implementeringen av medarbeiderplattformen.

I forståelse med, og hjelp fra, POD gjennomførte prosjektgruppen deretter en kvantitativ spørreundersøkelse i Innlandet Politidistrikt, Nordland Politidistrikt, Oslo Politidistrikt og Utrykningspolitiet(UP).

Spørreundersøkelsen besto av to deler. Del en kartlegger de demografiske kriteriene; kjønn, leder eller ikke, utdanning og arbeidssted, mens del to inneholdt påstander som belyser følgende tre kategorier:

1. Om medarbeiderplattformen har bidratt til å reflektere over egne holdninger.
2. Om verdiene i medarbeiderplattformen er blitt handlingspraksis. Vi benyttet her 12 av påstandene benyttet i PODs medarbeiderundersøkelse fra 2015, for å oppnå en tidsserieeffekt.
3. Om medarbeiderplattformen som verktøy har bidratt til endring i handlingspraksis. Vi benyttet her retrospektive spørsmålsstillinger.

Totalt 1101 av 5294 mulige personer svarte på undersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 20,80. Dette er en lav svarprosent, men antallet danner likevel et troverdig og godt grunnlag.

Liten endring av handlingspraksis
På spørsmål om refleksjon over egne holdninger svarer respondentene verken eller.

Når det gjelder påstander om verdiene har blitt handlingspraksis svarte respondentene unisont at de er mindre enige i påstandene nå enn de var i 2015. Respondentene fordelte seg mellom svarverdien verken eller og svarverdien delvis enig.

På spørsmål om medarbeiderplattformen har bidratt til en positiv endring i handlingspraksis viser gjennomsnittet av besvarelsene at respondentene er mer uenige enn enige i påstandene.

Demokratiske og geografiske forskjeller
Svarene ga oss også mulighet til å se på generelle betraktninger med bakgrunn i demografiske data. Spørreundersøkelsen viser at kvinner jevnt over var mer enige i påstandene enn menn og at ledere med personalansvar var mer enige i påstandene enn leder uten personalansvar og øvrige medarbeider. Videre viste svarene at jurister/sivile er mer enige i påstandene enn de politiutdannede.

Det var lite forskjeller mellom politidistriktene, men respondentene fra Nordland politidistrikt var mer enig enn de øvrige når det gjaldt påstanden tilknyttet holdninger. Videre var respondentene fra Utrykningspolitiet mest enig i påstandene om verdiene er handlingspraksis og at medarbeiderplattformen har medvirket til endret handlingspraksis.

Konklusjon
Prosjektgruppen kan ikke konkluderer med at medarbeiderplattformen som element i strategifokusert endringsledelse har medført til at verdiene har blitt internalisert og handlingspraksis endret.

Ut ifra de funnene de har gjort, finner de liten grunn til å anta at medarbeiderplattformen har hatt særlig innvirkning. Det kan blant annet være grunnlag for å spørre om hvorvidt nærpolitiformen har innvirket på respondentenes svar i undersøkelsen.

Veien videre
Prosjektgruppen foreslår at medarbeiderplattformen oppfriskes etter at nærpolitireformen har satt seg, og at man i enda større grad ser hen til verdibasert ledelse og dobbeltkretslæring under oppfriskningen.

Videre anbefaler prosjektgruppen mer forskning på om kvinner i politiet har andre bruksverdier enn menn, og hvordan profesjonsverdiene i politiet påvirker disse bruksverdiene.

I og med at det foreligger tydelige forskjeller mellom de undersøkte enhetene (politidistrikt/særorgan) mener prosjektgruppen det også bør undersøkes om dette kan ha sammenheng med implementeringen av medarbeiderplattformen.

Last ned prosjektoppgaven her.

Publisert 09 august 2017 16:07