Politiet har ikke plass til ledere med høydeskrekk

Rune Glomseth
Rune Glomseth, førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen (Foto: privat)

Ledere må kunne lede seg selv, ha bevissthet om og kunne reflektere over sitt lederskap samt klare å knytte det til både strategisk og taktisk perspektiv. Ledere med høydesyke har mindre kapasitet enn de som behersker alle de tre perspektivene, skriver førsteamanuensis Rune Glomseth ved Politihøgskolen. 
(Artikkelen først publisert i Dagens perspektiv 15. januar 2018)

Av Rune Glomseth, Politihøgskolen

Den tradisjonelle kriminaliteten avtar i flere europeiske land. Samtidig endres kriminalitetsbildet. Utviklingen gjør at ledelse i politiet blir både viktigere og mer komplisert.
Organisert kriminalitet, grenseoverskridende kriminalitet, ulike former for cyberkriminalitet, menneskesmugling og arbeidslivskriminalitet øker. Migrasjon øker. I de senere årene har det skjedd terroranslag i en rekke land, og naturkatastrofer har rammet flere land.

Reformer og sentralisering
Reformer preger politiet i over hele Europa. Omorganiseringer, utvikling av organisasjonskultur, endringer i ledelsessystemene, nye arbeidsmetoder, økt bruk av teknologi, samt sterkere sentral styring og resultatorientering er viktige utviklingstrekk. Sentralisering av politiet ser vi i mange land. Mandat innskrenkes ved at politiets kjerneoppgaver skal fokuseres sterkere. Og endelig er det en økende bevissthet i mange land om at kriminalitet ikke kan forebygges og håndteres av politiet alene. Det betyr at politiet må utvikle partnerskap med andre aktører i offentlig sektor, i privat og frivillig sektor.

Nærpolitireformen med sin struktur- og kvalitetsdel er en svært omfattende reform som blant annet innebærer større politidistrikter og driftsenheter. Effektiv gjennomføring av denne nødvendige reformen setter krav til hele ledelsessystemet i politiet. Ledelse er gitt økt oppmerksomhet i etaten. Politidirektoratet har satt i gang tiltak for å styrke politiledere og deres ledelseskapasitet. Politihøgskolen har videreutviklet sine lederutdanninger. I politidistrikter og særorgan er det bevissthet knyttet til gode ledelsesprosesser og effektiv ledelse. Fagforeningene er også opptatt av lederskap og ledelseskompetanse. Et økende antall ansatte i politiet tar masterutdanninger i ledelse.

Effektivt lederskap på flere nivåer
Lederskap er en aktivitet som bare delvis kan knyttes til posisjon og grad i politiet. I politiet er lederskap en ressurs det er behov for på alle nivåer. Lederskap utøves på strategisk nivå, på mellomledernivå og i frontlinjen. Effektivt lederskap er et vilkår for at politiorganisasjoner oppfattes som legitime blant interne og eksterne aktører. Effektivt lederskap er en klar forutsetning for at politiorganisasjoner skal kunne fungere i et stadig mer dynamisk og komplekst landskap.

Færre politidistrikter og driftsenheter betyr større politidistrikter og driftsenheter. De nye geografiske driftsenhetene omfatter store områder med mange innbyggere, mange ansatte, driftsenheter og tjenestesteder. Dette betyr at politimestre og ledere av de geografiske driftsenhetene blir mer distansert fra sine medarbeidere. De har sine ledergrupper, men fram til ledere og politipersonell i frontlinjen blir avstanden større enn før. Konteksten ledelse skal utføres i endres. Oppgavene endres. Dette innebærer at perspektiver på ledelse og styring bevisst må vurderes og utvikles. Samlet er det behov for mer overordnet og strategisk ledelse på disse nivåene. Strategisk ledelse kombinert med intensjonsbasert og verdibasert ledelse er nyttige grep.

Politiledelse på alle nivåer har de senere årene blitt mer krevende. Når kontekst og kompleksitet øker og når ledere kommer i nye roller og sammenhenger, må de reflektere over rollen sin og sitt lederskap. Det gjelder for alle ledere, i alle organisasjoner. Det er nå veldig aktuelt for politiledere.

Ledelse som en reise
Ian C. Woodwards, professor ved INSEAD, har i 2017 gjort omfattende studier av ledere. Han framholder en viktig innsikt, nemlig at ledelse er en reise og ikke en endeholdeplass. Lederskap er hele tiden nye utfordringer, nye beslutninger og veivalg samt nye posisjoner med behov for nye ferdigheter og nye perspektiver, og kontinuerlig refleksjon.

Han er opptatt av at ledere må kunne se og beherske ulike perspektiver i sitt lederskap. Han knytter effektivt lederskap til 50.000 fot, 50 fot og 5 fot. Det er begreper hentet fra luftfart. Det er metaforer for strategisk ledelse, taktisk lederskap (dag-til-dag-ledelse) og selvledelse. Ledere må kunne lede seg selv, ha bevissthet om og kunne reflektere over sitt lederskap samt klare å knytte det til både strategisk og taktisk perspektiv. Han advarer mot ledere med høydesyke. Det er ledere som sitter fast i et av de tre perspektivene og som ikke evner å se eller variere mellom dem. Ledere med høydesyke har mindre kapasitet enn de som behersker alle de tre perspektivene.

Ledere med høydesyke
70 prosent av lederne han studerte led av høydesyke. Den største gruppen satt fast i 50-fot-perspektivet. De er mindre effektive og viser mer motstand mot endring. Den neste gruppen av høydesyke ledere sto fast i 50.000-fot-perspektivet. De var opptatt av visjoner, og stadig nye visjoner. De var drømmere som ikke evnet å omsette mål og visjoner i praktisk handling. Den siste gruppen satt fast i 5-fot-perspektivet. De var mest opptatt av seg selv og egen karriere. Tilsvarende studie har vi ikke av politiledere, men innsikten fra Woodwards studie kan overføres.

Studien viser at effektive ledere har kapasitet til å bruke alle de tre perspektivene og til å bevege seg sømløst og raskt mellom dem. Nøkkelen er at ledere, og spesielt toppledere, må kunne bruke de tre perspektivene bevisst og til stadighet. De må kunne variere og kombinere dem i tekning, handling og i kommunikasjon. Dette er innsikter som politiledere bør ta til seg.

Nærpolitireformen er den mest omfattende endringen norsk politi har stått overfor. Ledere og tradisjonell ledelsespraksis i politiet utfordres i stor grad. Ledere får nye roller og utfordringer i tillegg til dem de tradisjonelt har håndtert. Det betyr at de må utvide sin ledelseskompetanse og reflektere over og utvikle sitt ledelsesperspektiv. Politiledere, spesielt topp- og mellomledere, må kunne tenke, handle og kommunisere både på 50.000, 50 og 5 fot, og de må kunne veksle mellom disse perspektivene. Høydesyke politiledere er ingen tjent med.

Publisert 16 januar 2018 18:18