Ledere og særaldersgrense i politiet

Geir Krogh
Forbundsleder Geir Krogh tar til orde for en helhetlig gjennomgang av lønns- og arbeidsvilkår for ledere i politiet. (Foto: Vetle Daler, Parat)

Særaldersgrensene i politiet er under press. Regjeringen vurderer behovet for særaldersgrenser og det er bl.a. et av temaene i forhandlinger av ny tjenestepensjon. – Særaldersgrensene er nødvendig i politiet, men systemet bør bli mer treffsikkert. Samtidig kan ikke dagens system endres uten en helhetlig gjennomgang av lønns- og arbeidsvilkårene i politiet, sier forbundsleder Geir Krogh.

I budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 22. november fikk regjeringen i oppdrag å vurdere dagens system med særaldersgrenser. I samarbeid med partene i arbeidslivet skal regjeringen vurdere om særaldersgrensene er i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.

Ikke særalder for ledere
– Det økte fokuset på særaldersgrensene har gitt seg ulike utslag. I gjennomføringen av Nærpolitireformen er det nå satt fokus på de politifaglige mellomlederstillingene (nivå 3 og 4), som tradisjonelt har hatt stillingskoder politioverbetjent/politiførstebetjent med særaldersgrense på enten 60 eller 63 år. Politidirektoratet og KMD har etter henvendelse fra politijuristene kommet frem til at ledere i utgangspunktet ikke kan ha stillingskode med særaldersgrense, med mindre det kan begrunnes spesielt iht til aldersgrenseloven § 2b, forklarer Krogh.

Les også: Dette har vært praksis i over 60 år: Nå rokkes det ved det helligste i politiet (Politiforum) 

Nye stillingskoder politifaglige ledere
– Dette betyr at de tradisjonelle politifaglige stillingskodene, politiførstebetjent og politioverbetjent, ikke kan brukes i de nye politifaglige lederstillingene i politidistriktene, fortsetter han.
– Det blir heller ikke riktig å bruke stillingskodene lensmann eller politistasjonssjef for seksjonsleder og avsnittsledere. Politiinspektør er den eneste alternative stillingskoden med politimyndighet og uten særaldersgrense. Utfordringen med denne stillingskoden er at den brukes både i påtalefunksjonen og for ledere på nivå to i politiet. Det er åpenbart et behov for nye stillingskoder for politifaglige mellomledere i politi- og lensmannsetaten, slår Krogh fast.

Utenfor dagens tariffavtaler
– Tariffavtalene i politiet er basert på stillingskoder og derfor av stor betydning for lønns- og arbeidsvilkårene. Tradisjonelt har politifaglige ansatte enten vært dekket av ATB avtalen (Arbeidstidsbestemmelsene i politiet) eller Særavtale om uregulert arbeidstid (Lederavtalen). De nye politiinspektørene på nivå 3 og 4 dekkes ikke av noen av avtalene. Mange vil jobbe tett på det hendelsesstyrte operative politiarbeidet, samtidig som de antagelig vil bli definert som «ledende stilling», jf AML § 10-12 nr 1, og dermed være fritatt fra arbeidstidsreglene, hevder Krogh.

– Uklarheten i hva som gjelder for de nye mellomlederstillingene skaper usikkerhet og vi risikere at erfarne og kvalifiserte ansatte ikke søker. Det haster derfor med å få ryddet opp i dette. Norges Politilederlag har anmodet Politidirektoratet om snarest å igangsette et en helhetlig gjennomgang av stillingskoder og lønns- og arbeidsvilkårene for mellomledere i politiet. Dette arbeidet vil følge tett opp og bidra aktivt i, avslutter Krogh.

Publisert 25 januar 2018 14:09