Min lederhverdag: Frank Magne Sletten

Frank Sletten
Frank Magne Sletten (50), politistasjonssjef ved Kongsvinger politistasjon.

I denne spalten får sentrale politiledere ni spørsmål om sin lederhverdag, og får anledning til å dele tanker og synspunkter. Denne gangen er turen kommet til Frank Magne Sletten, politistasjonssjef Kongsvinger politistasjon, påtroppende stasjonssjef Harstad politistasjon.

 

 Tekst og foto: Anne L. Buvik

 

Fortell kort om din bakgrunn og din nåværende stilling.
Jeg er 50 år, først og oppvokst i Sørreisa i Troms. Et fint sted å vokse opp med fire søsken, mange aktiviteter og mye å ta seg til. Etter å ha vært i militærpolitiet, og i noen måneder ledet avdelingen på Sætermoen, bestemte jeg meg for å søke Politihøgskolen. Jeg var ferdig i 1996. Jeg fikk først fast jobb i Lofoten som lensmannsbetjent, så i hjembygda Sørreisa. I forbindelse med Politireform 2000 begynte jeg ved Lenvik lensmannskontor, så i Berg og Torsken, før jeg ble lensmann i Sørreisa i 2008. Med unntak av ett års permisjon hadde jeg jobben fram til 2014. Da ble det flytting til Østlandet, og etter noen måneder i Marker i Østfold, ble jeg lensmann på Hadeland i 2014, en jobb jeg har hatt til i høst.

Da fikk jeg tilbud om å bli stasjonssjef i Kongsvinger, og det var en spennende og ny erfaring for meg som bare har jobbet i lensmannsetaten. I april overtar jeg som politistasjonssjef i Harstad. Det er på tide å komme seg nordover igjen, dessuten er det en spennende og utfordrende jobb som jeg ser fram til å begynne i.

Hvorfor har du valgt en lederjobb?
Jeg kan ikke si det har vært noen bevisst ambisjon hos meg å bli leder. Det er vel bare noe som har kommet naturlig fra ungdommen av, hvor jeg gjerne gikk inn i lederroller i ulike sammenheng. Jeg setter pris på å være i stand til å påvirke og ta avgjørelser, og jeg liker godt å være orientert og en del av pågående prosesser. Dessuten er ledelse en kontinuerlig utviklingsprosess. Jeg er ikke den samme lederen i dag som jeg var for ti år siden. Man akkumulerer erfaringer og kunnskap, og det er forhåpentlig med på å gjøre at man tar flere gode og færre dårligere beslutninger med årene.

«Bildet som ble trukket frem på en ledersamling, om lederen som en gartner, er veldig godt.

Hvilke egenskaper mener du er viktige for en god leder?
Den aller viktigste er at du liker folk, og at du evner å forstå dem. At de er ulike og krever ulik behandling og tilnærming. Jeg synes bildet som ble trukket frem på en ledersamling, om lederen som en gartner, er veldig godt, og jeg tenker ofte på det. Noen planter krever mye lys, andre mindre. Noen skal ha mye vann, andre nesten ingenting. Bildet er veldig overførbart til hverdagen som leder. Mennesker er den viktigste ressursen man har. Det kan være irriterende at dataen ikke virker som den skal, men om ikke folk fungerer i jobbene sine, kommer man absolutt ingen vei! Jeg synes også en leder skal ha en ydmyk tilnærming til rollen, samtidig som man må gå i front og gjennomføre det man skal.

Hva anser du som dine største utfordringer i lederrollen?
Kanskje det samme som allerede nevnt, å håndtere folk på den beste og mest utviklende måten. Det handler om å være i forkant, stake ut kursen, se tendenser og gjøre de riktige prioriteringer. Det er utfordrende. Det er også utfordrende å ta tilstrekkelig oversikt, særlig i større miljøer.

Hvordan er vilkårene og rammene for å utøvelse av ledelse i politi- og lensmannsetaten?
Jeg synes de er mye bedre enn tidligere! Lederne er først og fremst arbeidskolleger, deretter ledere. Det er en tendens som har blitt forsterket de siste 3-4 år, og som gir ledere mer trygghet i rollen. Når man vet man har ryggdekning fra ledergruppen, er det mindre belastning å ta upopulære og kontroversielle beslutninger. Jeg synes det skjer mye positivt på området. Selv er jeg ikke direkte involvert i mentorprosjektet for ledere i regi av POD, men jeg har inntrykk av at det er et veldig bra tiltak.

Hvilke utviklingsmuligheter ser du for deg selv i etaten?
Min erfaring er at utviklingsmulighetene alltid er til stede om man er villig til å gripe dem. Det handler om å henge med og gjøre en god jobb hele veien, og betrakte alle utfordringer som et redskap for utvikling. Men velger man å stå over når anledningen byr seg, må man godta å vente på neste.

Når alt er på plass, tror jeg det vil bety at politiet raskere kan omstille seg.

Hva betyr nærpolitireformen for deg?
Vi er på oppløpssiden, og jeg ser mye positivt. Når alt er på plass, tror jeg det vil bety at politiet raskere kan omstille seg når nye utfordringer, oppgaver og former for kriminalitet dukket opp. Tidligere har vi brukt alt for lang tid på å reagere, og har blitt hengende etter i utviklingen. Vi ser allerede en markant endring hvor vinningsforbrytelser stadig går nedover, mens vi har sterkt økende saksmengde på områder som integritetskrenkelser og nettbasert kriminalitet. Og kanskje vi allerede om kort tid står overfor nye områder vi knapt skimter i dag. Da tror jeg vi står bedre rustet til å møte dem.

Når og hvorfor ble du medlem i Norges Politilederlag?
Jeg ble medlem i 2014, da jeg mente NPL best ivaretok den rollen jeg hadde fått, og var den foreningen som ville tale min sak best. Dessuten syntes jeg man hadde viktige saker på agendaen, både når det gjaldt det politifaglige og sivil rettspleie.

Hva bør være NPLs viktigste satsningsområder i fremtiden?
Fortsatt kompetanseutvikling og deling av kunnskap, og vektlegge de særegne utfordringer som møter politiledere. Dessuten er jo lønn- og arbeidsvilkår alltid aktuelle tema for en fagorganisasjon.

 

Publisert 02 mars 2018 13:06