Høring: Ny ressursfordelingsmodell i politiet

Norges Politilederlag har avgitt høringssvar til forslag om ny bemannings- og ressursfordelingsmodell for politiet. - Vårt viktigste innspill til den foreslåtte modellen er at den blir for statisk og ikke i god nok grad tar hensyn til forskjellighetene i politidistriktene. Beregningene blir for komplisert når nasjonale sær- og forvaltningsoppgaver blandes sammen med de ordinære driftsoppgavene i politidistriktene, sier forbundslder Geir Krogh. 

Høringssvaret fra Norges Politilederlag er gjengitt i sin helhet nedenfor: 

Høring – dokumentasjon av Ressursmodellen i politiet

Det vises til høringsbrev av 21. august 2018 hvor det ønskes tilbakemelding på bemannings- og ressursfordelingsmodellen i politiet. Norges Politilederlag har følgende innspill til modellen.

Innledning
Vi er positive til utarbeidelse av en ny modell for bemannings- og ressursfordeling i politidistriktene. Samtidig er det en utfordring at den ikke dekker hele politiets virksomhet. Særorganene og Politidirektoratet med underliggende enheter er ikke med i modellen.

Det er åpenbart et behov for et felles kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag for fordeling av ressursene i politiet. Ikke minst er dette viktig for å kunne kommunisere fremtidige behov til Regjering og Storting. Dette er bl.a. nødvendig for utviklingen av flerårige virksomhetsplaner.

Hensikten med modellen er fordeling av bemanning- og ressurser i politidistriktene. Vi vil derfor advare mot at den «snus på hodet» og brukes som et effektiviseringsverktøy. Til det er koeffisientene for få og lite nyanserte På den annen side er det åpenbart at en slik modell vil virke dresserende på politidistriktene ved økt fokus på de forholdene som gir økt ressurser. I så fall må vi være sikre på at de komponentene som gir økte ressurser er tråd med politiet overordnede mål. Faren for dysfunksjonelle handlinger, kun drevet av et ønske om økte ressurser, kan være en fallgruve for slike modeller.

Sammendrag
En ressursfordelingsmodell for politiet må være langsiktig og forutsigbar. Samtidig må den være transparent og oppleves som rettferdig. Vi mener forslaget langt på vei møter disse behovene, men det er fortsatt behov for en del justeringer.

Norges Politilederlags viktigste innspill til den foreslåtte modellen er at den blir for statisk og ikke i god nok grad tar hensyn til forskjellighetene i politidistriktene. Videre blir beregningene for kompliserte når nasjonale sær- og forvaltningsoppgaver blandes sammen med de ordinære driftsoppgavene i politidistriktene. Nasjonale særoppgaver gir store utslag for Oslo politidistrikt, mens grensekontrolloppgavene gir store utslag for Øst og Finnmark politidistrikter. Vi mener derfor nasjonale sær- og forvaltningsoppgaver må holdes utenfor modellen og behandles på lik linje med særorganenes oppgaver.

For å kvalitetssikre ressursmodellen anbefaler vi at det gjennomføres simuleringer med ulike variabler av koeffisientene og med ulike tidsperioder, før den settes ut i praksis.

Nedenfor er våre kommentarer og innspill organisert etter dokumentets oppbygning:

Bemanning av politiårsverk
Vi er positive til de utvalgte hovedkomponentene, men mer usikre på om vektingen mellom dem treffer godt nok.

Vedr struktur komponenten:
Delingen mellom store og små politidistrikt er utfordrende og bør kanskje nyanseres mer. Vi er skeptisk til kun å basere beregningen på den overordnede organisasjonsstrukturen. Strukturen vil utvikle seg over tid, avhengig av behovene i distriktet. Politidistriktene har allerede gjort ulike valg for den øvrige strukturen. Videre er det marginale forskjeller på å være størst av de minste og minst av de største.

En annen tilnærming for å fange opp strukturkomponenten kan være å utvikle forholdstall relatert til antall ansatte som tar inn over seg behovet for ledelse, koordinering og administrasjon. Eksempelvis opererer mange organisasjoner med standarder for lederspenn. Vi er redd for at en tildeling av ressurser basert på en organisasjonsstruktur vil segmentere status og ikke være et incitament til å bruke struktur som et verktøy for effektivisering og utvikling.

Vedr særoppgaver:
Vi mener som nevnt over at nasjonale sær- og forvaltningsoppgaver bør behandles mest mulig uavhengig av politidistriktenes driftsbudsjett.

Det er vanskelig å finne en god modell for de nasjonale oppgavene og særlig for grensekontroll. Vi er skeptiske til bruk av forholdstall innen grensekontrollen (usikker på hvordan dette er beregnet), multiplisert med antall årsverk i dag, er en farbar modell for ressurstildeling i fremtiden. Det er stor forskjell på om det er grense på land, sjø eller luftfart, og om det Schengen yttergrensekontroll. Vi registrerer f.eks. at det er lagt inn årsverk i Øst pd for å dekke opp Svinesund, men det fremgår ikke hvor mange årsverk og hvordan dette slår ut for helheten.

Når man ser hvordan særoppgavene i Oslo politidistrikt påvirker ressurstildelingen er det åpenbart at bemanningen av disse må vurderes uavhengig av den politidistriktenes bemanningsmodell. Det er mer naturlig å vurdere bemanningsbehovene for særoppgavene i forhold til øvrige nasjonale oppgavene på sammen måte som for særorganene. Alternativt må Oslo politidistrikt holdes helt utenfor ressursfordelingsmodellen.

Vedr. beredskap – geografi:
Hovedelementet i denne beregning er, slik vi forstår det, antall stillinger som må til for å dekke en politipatrulje. Det er lagt til grunn åtte politiårsverk for dekke en åtte timers dagpatrulje (side 11). Hvis det er tenkt at det skal gjelde en politipatrulje i turnus 24/7 blir forholdstallet feil, særlig når det skal sammenlignes med reservetjeneste. Hvis man legger til grunn vakt hver tredje helg kreves det ni betjenter i full turnus for å få én betjent på vakt 24/7, mens det bare kreves tre betjenter ved bruk av reservetjeneste. Bruk av forholdstall åtte kan føre til en alt for høy uttelling der beredskapen i hovedsak baseres på reservetjeneste.

En beregning for årsverk pr politipatrulje gir et enda større utslag. En patrulje (to betjenter) med vakt 24/7 og hver tredje helg vil kreve 18 betjenter, mens den samme dekningen med reservetjeneste kun krever seks betjenter.

Vedr. beredskap oppdragsmengde:
Vi gir honnør for gode og fornuftige forklaringsvariabler, men er litt usikre på om antall kjøretøy pr kommune er en hensiktsmessig variabel. Den fanger bl.a. ikke opp utfordringer for kommuner med mye gjennomgangstrafikk.

Videre bør antall skjenkebevilling nyanseres mer og kvalitetssikres slik at det telles likt i hele landet. Slik vi forstår det gir antall skjenkebevillinger svært store utslag i beregningen. Dette kan være problematisk fordi en skjenkebevilling ikke nødvendigvis er entydig. En skjenkebevilling kan inneholde flere skjenkesteder og det er forskjell på skjenkesteder på f.eks. Tusenfryd og i Karl Johans gate i Oslo.

Hvis denne komponenten skal brukes i modellen må den nyanseres betraktelig i forhold til befolkningstetthet og reelle utfordringer som har betydning for vaktordninger og oppdragsmengde.

Vedr. kriminalitet – saksmengde:
Beregning av bemanningsbehov, basert på antall straffesaker pr kommune, kan være et godt utgangspunkt, selv om den har noen svakheter. For det første mangler det en koeffisient som fanger opp alvorlighetsgrad og kompleksitet i straffesakene. Det er stor forskjell på å etterforske en enkel vinningsforbrytelse og et overgrep mot barn. En mulighet for fange opp det reelle ressursbehovet ift etterforskning er å gi «ekstrapoeng» for noen straffesakskategorier hvor etterforskningen er spesielt kapasitets- og kompetansekrevende.

For det andre mener vi saksmengde alene ikke er et godt nok utgangspunkt for bemanning av forebyggende. Det er nødvendig å vurdere bemanningsbehovene innen forebyggende etter kontekst i det tverrfaglige samarbeidet. Antall kommuner, kommunestørrelser og storbynærhet vil være avgjørende for dimensjonerende for forebyggende. Videre har politikontaktene en viktig funksjon i reformen. Saksmengden fanger i liten grad opp behovet for at alle kommuner skal ha en fungerende politikontakttjeneste, uavhengig av kriminalitet.

EBA kostnader
Modellen har en hensiktsmessig tilnærming til EBA kostnadene, men den bør i større grad ta hensyn til høyere husleie og større konkurranse om arbeidskraften nær de store byene. Videre dekker mange av de nye politidistriktene store regioner med ulike arealkostnader. Det å operere med et gjennomsnitt for hele politidistriktet kan derfor slå uheldig ut. Reformen krever samlokalisering av fagmiljøer og dermed et press på at dette skal skje i regionsentrene, med høye EBA kostnadene. Mange regionale prisforskjeller innad i politidistriktet og et gjennomsnitt basert på dagens EBA kostnader, vil favorisere politidistrikter som allerede i dag har mange dyre leieavtaler.

Vi mener det må legges til grunn en modell som ikke segmentere «status quo» for EBA kostnadene, men legger til rette for utvikling på EBA området og en søken etter en god balanse mellom kvalitet og pris. Dette vil også understøtte etablering av fagmiljøene ute i distriktene, utenfor de største byene/tettstedene.

Materiell og tjenester
Norges Politilederlag her ingen spesielle kommentarer til materiell og tjenester. Modellen er enkelt og forståelig og ser ut til å gi en god og rettferdig ressursfordeling.

Publisert 12 september 2018 10:21