NC3 i støpeskjeen

Olav Skard Jørgensen
Veien blir til mens man går under etableringen av NC3. Olav Skard Jørgensen er en travel mann om dagen.

For nesten 30 år siden satt Olav Skard Jørgensen (48) og telte på knappene – skulle han ta den tildelte plassen på politiskolen, eller skulle han begynne på krigsskolen? Det ble det siste. Men til slutt ble det politiet likevel. I begynnelsen av september begynte han som leder av det nyopprettede nasjonale cyberkrimsenteret i Kripos – NC3. Vi har møtt ham for en prat om egen bakgrunn, lederprinsipper og forventninger til oppgaven.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

- Jeg er foreløpig eneste ansatte, så noen spørsmål blir kanskje litt premature, men vi kan gjøre et forsøk, sier Skard Jørgensen når vi møter ham i Kripos’ nye bygg, vegg i vegg med det gamle, på Bryn i Oslo. Med i samtalen er også HR-sjef i KRIPOS, Bård Liabø, som blir en nær samarbeidspartner når NC3 skal bemannes – i løpet av tre år med 200 stillinger.

Olav Skard Jørgensen har bakgrunn fra forsvaret, hvor han har jobbet i 29 år. Han kommer fra Etterretningstjenesten, hvor han har hatt stilling som avdelingsdirektør og sjef for etterretningsstaben i Forsvarets operative hovedkvarter. Men han endte altså i Forsvaret først etter å ha vurdert en karriere i politiet.

- Nylig ryddet jeg i noen gamle papirer, og fant brevet med tilbud om skoleplass ved politiskolen, skrevet med skrivemaskin med kulehode og håndskrevet underskrift. Tidene endrer seg, smiler han, og konstaterer at ringen er sluttet når han nå likevel havner i politiet.

Bård Liabø og Olav Skard Jørgensen
HR-sjef Bård Liabø (t.v.) og Olav Skard Jørgensen skal samarbeide tett om å bemanne NC3. Rundt 80 medarbeidere skal være på plass fra nyttår.

Liker komplekse oppdrag

- Hvorfor søkte du jobben?

- Jeg satt i Bodø og beordringsperioden der nærmet seg slutten, så jeg funderte litt på fremtiden. Jeg leste utlysningen for denne stillingen, og konstaterte at det ikke ble forlangt politibakgrunn eller juristbakgrunn, slik det ofte er med lederstillinger i politiet. Og selve området, cyberkrim, kjenner jeg meget godt etter min tid i etterretningen. Så jeg leste meg opp på situasjonen og oppdraget, og fant det spennende og tiltrekkende. Det er et krevende og komplekst oppdrag, som er noe jeg finner utfordrende og utviklende, sier Skard Jørgensen, som også ser mye handlingsrom i oppdraget.

Nå har vi sjansen til å skape noe helhetlig

- Og jeg har tro på handlingsrom, det gir muligheter for en effektiv og vellykket oppdragsløsning. Her skal vi bygge opp noe helt nytt, og kan skape noe som har alle muligheter for å fungere. Man kan tilpasse organisasjonen til oppgaven. Som oftest er det omvendt. Man har en fast organisasjon som får en ny oppgave, og så må man justere det til. Nå har vi sjansen til å skape noe helhetlig, sier Skard Jørgensen, som tiltrådte i begynnelsen av september i år.

Ønsker åpen prosess
Og han er altså fortsatt den eneste ansatte. Men fra nyttår skal NC3 etter planen være operativt, og ha ca. 80 ansatte. Det eksakte antall er ikke fastsatt. I første omgang kommer de fra Kripos’ egne rekker.

- Startkompetansen disse medfører er helt uvurderlig. De som kommer, skal fortsette å løse oppdrag utover, samtidig som de vokser og utvikles til å bli en del av NC3. Vi overfører de enheter og det organisatoriske uttrykk som allerede finnes, slik at det blir minst mulig endringer og tilpassinger i begynnelsen. Det vil komme i løpet av de tre neste år, da NC3 skal være fulltallig med ca. 200 stillinger, sier Skard Jørgensen om enheten som skal være operativ om vel én måned. Det ligger i kortene at i hvert fall deler av veien må bli til mens man går.

Hele organisasjonen skal endre og utvikle seg, ikke bare lederne

- Jeg ønsker en åpen og inkluderende prosess med de ansatte omkring hvor vi skal med organisasjonen, og hvordan vi skal komme oss dit. Vi skal snakke om dette i hverdagen, og ikke bare på halvårlige seminarer. For jeg kommer til å ombestemme meg underveis ettersom jeg blir klokere. Så jeg vil at vi skal være åpne, og ombestemme oss sammen. Hele organisasjonen skal endre og utvikle seg, ikke bare lederne. Da risikerer man at ledere og organisasjonen ender opp med å gå ulike veier. Lederen skal ta del i de ansattes utfordringer, og de ansatte i lederens utfordringer, understreker han.

Ulik kompetanse etterspørres

- Hvilken kompetanse søker du først og fremst når NC3 skal bemannes?

Olav Skard Jørgensen er klar på at han er nokså åpen omkring dette også, og ikke sitter med noen fasttømret plan.

- Vi skal ansette ca. 120 som skal løse oppdraget for NC3, etter hvert enda flere. Jeg har ikke noen konkret plan for hvor mange ansatte jeg trenger fra de ulike kategorier, enten det er folk med politi- eller teknisk bakgrunn, og jeg har heller ikke klart for meg hva stillingene skal hete. Det er ganske viktig hva man kaller stillinger, det betyr noe for hvordan organisasjonen skal utvikle seg, hvordan de ansatte identifiserer seg selv og sin rolle, og hva de skal strekke seg etter. Folk får et eierskap til stillingsbetegnelsene. Jeg vil dele stillingene inn i robuste kategorier, ikke i flere dusin ulike, og i utgangspunktet skal de gjenspeile hva oppdraget går ut på, påpeker han.

Og oppdraget formulerer han slik i kortform: Støtte etterforskning i politidistriktene, støtte etterforskning i andre deler av Kripos, og drive frem egne saker.

Les også: Handlingsrom for kompetanseutvikling

HR-sjef Bård Liabø skyter inn at man i Kripos har lang erfaring med å la folk med ulik bakgrunn jobbe sammen. Ca. halvparten av de ansatte har ikke politibakgrunn, og man dyrker heller ikke det klare skillet mellom sivilt ansatte, jurister og politi.

- Dette gir en god tradisjon å bygge videre på i rekrutteringen til NC3. Vi er ikke spesielt glade i den tradisjonelle tredelingen. Sivilt ansatte i Kripos er ikke bare administrativt personale, understreker Liabø.

De som rekrutteres må ha forståelse for oppdraget til NC3 og kjenne det digitale rom

Satse på «bør»-krav
Olav Skard Jørgensen kommer tilbake til oppdragsanalysen når vi kommer inn på rekruttering.

- Det blir viktig å kunne diskutere kompetansesammensetningen ut fra dette ståstedet. De som rekrutteres må ha forståelse for oppdraget til NC3, kjenne det digitale rom, kanskje bør de ha bakgrunn fra næringsliv, fra andre samfunnsfunksjoner eller fra øvrige deler av politiet. Prosessen må gå sin gang, det blir bruk for ingeniører, erfarne politifolk, ferske fra politihøyskolen - og kanskje en helt annen kompetanse. Jeg ser for meg at om vi skal avdekke datakriminalitet i finansnæringen, er det fornuftig å ha tilgang på personer med finansbakgrunn. De som virkelig kjenner problemstillingene og har grunnkjennskap til miljøet, hevder Skard Jørgensen.

Vi bør ha best mulig in-house kompetanse der hvor digital kriminalitet oppstår

Det er også viktig å få tilgang til andre miljøers spisskompetanse.

- Jeg sier ikke vi nødvendigvis skal rekruttere inn ungdommer for å forebygge ID-tyveri og jobbe mot ulovlig spredning av bilder og lydfiler på nett, men det er viktig å oppsøke miljøene og være i dialog med dem. Vi bør ha best mulig in-house kompetanse der hvor digital kriminalitet oppstår, understreker han.

Så når stillinger utlyses, kan det være en tanke å unngå absolutte «må»-krav, og i stedet satse på flere «bør»-krav. Som at det er en fordel med politi- eller juristbakgrunn, men ikke et krav, og dermed åpne opp for søkere med annen kompetanse og erfaringer.

- Det er et bredt spekter av meninger omkring hva vi trenger. Det er nedsatt en referansegruppe for NC3 og andre deler av politiet og næringslivet. Vi stiller de samme spørsmålene; hva har vi behov for, hva tenker man at vi egentlig trenger?

Olav Skard Jørgensen
Olav Skard Jørgensen vurderte opprinnelig politiet, men valgte forsvaret i stedet. Etter 29 år i forsvaret ble det politiet likevel, som sjef for NC3 i Kripos.

«Støvsuges» distriktene?
Skard Jørgensen lar spørsmålet henge i luften litt, og et naturlig oppfølgingsspørsmål blir om han tror politidistriktene nå frykter å bli «støvsugd» for sin beste datakompetanse?

- Ja, jeg har fått signaler om at man er redd for at vi skal «stikke av» med kompetansen deres, medgir han, og fortsetter: - Jeg vil være i tett dialog med distriktene omkring søknadsprosesser, og forhåpentligvis finne gode løsninger gjennom samarbeid. Og kunnskapen skal ikke bare gå én vei. Vi må kunne ha flinke folk her kanskje en stund, og så sende dem tilbake ut i distriktet med ny og forbedret kompetanse. Vi snakker uansett om politiets «indre marked» når det gjelder stillinger.

- Om man får spredt kompetanse på tvers, blir det en lærende organisasjon

- Så hvordan skal man utøke kompetansen internt?

- Jeg ønsker å skape et arbeidsmiljø hvor vi utvikler hverandre. Jeg har stor glede av å utvikle egne ledere i organisasjonen, gi dem tillit og ansvar, og oppleve at beslutninger kan tas på stadig lavere nivå med stadig bedre kvalitet. Mitt viktigste bidrag skal være å utvikle organisasjonen. Et eksempel er at en god etterforsker kan dele erfaring og spre sin kompetanse. Man gjør de yngre og mindre erfarne bedre, samtidig som de også kan dele sin egen unike kompetanse på områder hvor de selv er gode. Om man får spredt kompetanse på tvers, blir det en lærende organisasjon som utvikler seg naturlig. Samarbeid virker mer motiverende på de ansatte enn måloppnåelser og paroler, selv om vi må ha noen måltall å forholde oss til. Min oppgave er å bestemme hvor vi skal, men resten av organisasjonen må få et eierforhold til prosessene og problemene. Folk må ville løse dem, være rause og delingsvillige. Når alle deltar, får vi de beste løsningene og de beste innovasjonene, understreker Skard Jørgensen.

Bård Liabø tilføyer at man i Kripos er tverrfaglig av natur og vant til å dele kompetanse.

- Lederne er ikke alltid de faglige enere. Det kan naturligvis være krevende, men det blir viktig å tenke slik fremover også. Kripos har også hatt suksess med å implementere ulik kompetanse og løse oppdrag. Vi har flere ganger fått nye oppdrag på grunn politiske satsinger. Bare de siste årene har vi fått cold case-seksjon, voldtektseksjon, vi har drevet store grensekontrolloppdrag i Middelhavet, og storsatsning på vold og overgrep mot barn. Nå kommer NC3. Kripos er vant til å bli pekt på når nye områder skal satses på og prioriteres, sier Liabø.

Politisk overstyring?
Dermed glir vi over på en aktuell problemstilling. Politiet opplever ofte at politikerne overstyrer beslutninger og prioriterer, og går inn og detaljstyrer. Hva tenker Olav Skard Jørgensen om dette, sover han godt om natta, eller frykter han en dag å våkne til et annet oppdrag enn det han la seg til å sove med?

Den nyutnevnte NC3-lederen koster på seg et smil. Jo, tanken har nok streifet ham.

- Jeg har tro på å løse oppdraget, uansett. Vi har noen rammefaktorer som skal være på plass, men innenfor rammen er det en dynamisk organisasjon. Man må forstå situasjonen og forstå oppdraget. Man legger en plan, setter seg et mål – men alt lar seg endre. Vi må tilpasse oss endringer, inkludert det at kan komme andre prioriteringer. Så skulle de politiske føringene endre seg, får vi tilpasse oss. Hovedmålet med NC3 er at vi skal være best mulig rustet til å løse oppdraget. Det må vi være klare til, også om oppdraget skulle endre seg, påpeker han.

- For det kan kanskje bli en tøff prioritering mellom datakrim og krim i fysisk form? Mye av debatten omkring politireformen har jo gått på lokalisering og fysisk tilstedeværelse?

Skard Jørgensen har forståelse for at det kan være ulike oppfatninger om hvilke situasjoner som oppleves som mest truende og prekære.

Keep calm and carry on
- Trygghet er et relativt begrep, og folk er trygge og utrygge i ulike situasjoner. Cyberkriminalitet er ennå ikke kjent nok for mange, og kan fort bli abstrakt. Krim i fysisk form er enklere å forholde seg til. Ikke alle har klart for seg hva foregår i det digitale rom, og hva kan man bli utsatt for.  NC3 kan mene noe om hva folk skal være redde for. Vi må videre bli enige om hva vi kan stoppe, og hva vi bare kan forebygge. Det handler om å klargjøre premissene og informere godt nok om hvilke trusler vi står ovenfor, avslutter Olav Skard Jørgensen.

Les også: Lederportrett: Politi-pedagogen

Vår tildelte tid i en travel hverdag er over. På slutten av samtalen nevner NC3-sjefen det britiske slagordet fra krigens dager, «Keep calm and carry on» - en genialt slagord som kan omsettes slik: Behold roen og fortsett – underforstått selv om det stormer rundt deg. Skard Jørgensen nevner det i forbindelse med cyberkriminalitet, men det kan sikkert brukes også i andre sammenhenger.

Bare så det er nevnt.

 

Publisert 28 november 2018 10:42