Handlingsrom for kompetanseutvikling

Geir Krogh
Forbundsleder Geir Krogh er opptatt av strategisk kompetanseutvikling

Behovet for ny og mer spesialisert kompetanse i politiet øker i takt med samfunnsutviklingen. Grunn- og videreutdanningen i politiet må utvikles og det må rekrutteres ansatte med relevant og fremtidsrettet kompetanse. Det må handles nå før kompetansegapet blir for stort.

Av forbundsleder Geir Krogh

I denne utgaven av nyhetsbrevet Politilederen har vi intervjuet to sentrale kompetanseaktører i politiet, rektor på Politihøgskolen Nina Skarpenes og Olav Skard Jørgensen, lederen for politiets nye storsatsning, Nasjonal Cyber Crime Center (NC3). De er begge opptatt av hvordan de i sine lederroller kan bidra til å sette politiet i stand til å møte dagens og morgensdagens kompetanseutfordringer.

Det er fortsatt behov for generalisten i politiet, men det er ikke nok

Skarpenes har et helhetsansvar både for grunnutdanning og spesialisering på ulike områder, mens Jørgensen skal bygge politiets spydspiss for bekjempelse av de nye kriminalitetsformene. De er begge enige i at politiet står ovenfor store utfordringer. Kriminaliteten tar nye veier, endrer form og kompleksiteten øker. Samfunnet digitaliseres i stadig hurtigere tempo, verden blir mindre og kriminaliteten er nå både på gata og på data. Det er fortsatt behov for generalisten i politiet, men det holder ikke for å løse kriminalitetsutfordringene. Gapet mellom den kompetansen vi har og den vi vil trenge i fremtiden blir større for hvert år.

Les også: Lederportrett: Politi-pedagogen

Strategisk kompetanseutvikling
Målbildet for Politiets strategi mot 2025 er tydelig. Et moderne og kompetent politi, i forkant av kriminaliteten og som sikrer trygghet i det digitale rom.  

Lokale politiledere mangler handlingsrom til å kunne gjennomføre en strategisk kompetanseutvikling

Medlemmene i Norges Politilederlag støtter helhjertet opp om politiets strategi, men er bekymret for politiets evne til å drive strategisk kompetanseutvikling. Jeg ser to store hindringer for denne utviklingen. For det første mangler lokale politiledere handlingsrom til å kunne gjennomføre en strategisk kompetanseutvikling i tråd med strategien. Dette handler om nødvendig økonomisk handlingsrom, men også like mye om strategisk lederkompetanse. Det nye NC3 senteret vil være et løft for etaten, men selv den nye ledere er åpen på at han ikke helt vet hvilken kompetanse han vil trenge i fremtiden. Hvordan skal så de lokale politiledere settes i stand til å rekruttere de rette ansatte utenfra og legge til rette for videreutvikling av de som allerede er i organisasjonen?

Les også: NC3 i støpeskjeen

Det andre store hinderet for strategisk kompetanseutvikling er styringsregimet rundt målet om to politiansatte pr 1000 innbygger. Vi bestrider ikke behovet for flere politiansatte, men dagens styringssystem med øremerking av midler og antall ansatte som eneste mål er dysfunksjonelt. Når svaret på et hvert kompetansebehov er å lyse ut en ny pb1 stilling vil det ta svært lang tid før politiet kan levere på strategien. Vi trenger sårt spesialister med annen type kompetanse, enten det er teknologer, økonomer eller samfunnsvitere.

Faste stillinger
I tillegg fører styringsregimet til grader av opportunistisk adferd i politidistriktene. Nyutdannede politibetjenter blir engasjert for kortere perioder slik at de kan telles ved årsskiftet, men får ikke fornyet kontraktene på nyåret. Dette gjør det svært vanskelig å utnytte de nye politibetjentene i en strategisk kompetanseplanlegging. Etter mitt syn må det allerede fra dag én startes opp en målrettet kompetanseutvikling. Da er det bedre å ansette færre politibetjenter, men i faste stillinger og lete etter de med den «rette» interessen og motivasjonen. Mange av de nyutdannede har allerede en annen utdannelse fra før det startet på Politihøgskolen.

Dagens styringsregime av målet om to politi pr 1000 må justeres og gi rom for strategisk kompetanseplanlegging

Ny stortingsmelding
Justis- og beredskapsdepartementet jobber nå med en stortingsmelding som skal beskrive politiets kapasitet og kompetansebehov i fremtiden. Vi har hatt flere samtaler med arbeidsgruppen og har tro på at dette arbeidet kan før oss over i et bedre spor.

 Men vi kan ikke sitte å vente på denne stortingsmeldingen. Dagens styringsregime av målet om to politi pr 1000 må justeres og gi rom for strategisk kompetanseplanlegging. Lokale politiledere må sikres tilgang til strategisk lederkompetanse for å kunne rekruttere ny kompetanse og politiet må gis tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å understøtte kompetanseutviklingen.

Publisert 28 november 2018 10:44