Knut Storberget åpnet Insolvenskonferansen i Bergen

Justisminister Knut StorbergetJustisminister Knut Storberget åpnet Den Nordiske insolvenskonferansen med å takke politilederne for innsatsen under og etter terroren 22.7. Selv om agendaen hans er helt omstokket etter hendelsene på Utøya og i Regjeringskvartalet er det viktig å prioritere denne konferansen. Han fremhevet temaet for konferansen som svært aktuelt og takket Norges politilederlag som teknisk arrangør.

Storberget fortsatte med å se tilbake på en svært tung sommer, hvor terrorhandlingene rammet Justisdepartementet spesielt hardt. Terroren skal imidlertid aldri få ta fra oss styringsmulighetene i departementet og etaten. Vi har ikke brukket ryggen til tross for at de ansatte er spredt rundt i midlertidige kontorer flere steder i Oslo.

Videre kommenterte han at Norges svar etter 22.7. har skapt internasjonale reaksjoner. Stoltenberg markerte at vi slår ring rundt demokratiet og åpenheten, utenat vi skal ikke være naive. Dette er ikke tomme ord, men betyr at vi skal verne om viktige demokratiske verdier. Det skal være fort vei mellom mannen i gata og beslutninger i regjering og storting.

Han fortsatte med at det er viktig at vi har god styring på dagliglivets utfordringer og her kommer namsfeltet inn i bildet. Bevillinger til sivil rettspleie er ikke noen ”kioskvelter”.  Dermed betyr ikke det at dette at feltet er uviktig, nei det mer viktige enn noen gang, spesielt mht til rettssikkerhet og kvalitet i saksbehandlingen. Fagfeltet må forvaltes på en rettferdig og real måte med gode saksprosedyrer.

Fagfeltet har betydning utover gjeldsbeløpet påpekte Storberget. Det er viktig for politiet og justissektoren og ha en nærhet til dette fagfeltet fordi det er en inngang til menneskers liv og barns velferd.

Endrede holdninger til gjeld
I løpet av 20 – 30 år ar våre holdninger til det å ha gjeld forvandlet seg radikalt. Storberget fortalte at hans far ikke skulle ha gjeld, og det var om å gjøre å bli kvitt gjelden så rask som mulig. Vi er en helt annen generasjon og er mer opptatt av hvor mye gjeld vi kan klare. Derfor er temaet for konferansen svært tidsriktig og viktig. Store gjeldsbyrde kan på sikt produsere sosiale forskjeller i samfunnet. For stor gjeld bringer folk inn i fattigdom og fører til forskjellsbehandling i samfunnet.

Han pekte videre på at vi lever i et samfunn med et enormt forbruk og det ser ønskelig med ytterligere vekst i fremtiden. Det er store begrensinger på å øke det offentlige forbruket, mensdet private forbruket vokser mye. En utfordring å balansere forbruk mellom privat og offentlige. Vår utfordring er derfor å ta vare på de som ikke får ta del i en økonomiske veksten. Med økt velstand øker også forventningene hos befolkningen – hvem vil vel ikke ta del i velstanden? Dette fører til gap av forventinger hos mange i samfunnet. Dette blir mer og mer krevende å takle for mange og er en stor utfordring for Regjeringen. Vi må klare å håndtere de forventingene som brast bl.a. gjennom namsmannsapparatet.

Tiltak mot fattigdom
Storberget fortsatte med at gjelden kan bli en negativ spiral og dermed en kilde til fattigdom. For regjeringen har det vært viktig å sikre at gjelden ikke blir starten på en negativ spiral. Mange domfelte drar med seg en stor gjeldsbyrde ut fra soning. Terskelen for gjeldsordning for de som kommer ut fra soning bør senkes. Vi må også se på størrelsen på inkassosalær og gebyrer utover det vi innførte i januar 2010. For forbruker er inkassosatsene blitt redusert med mellom 20 og 50 prosent, avhengig av størrelsen på kravet. Vi har også vedtatt at det skal ta 14 dager lengre før inkassoforetaket kan bruke den høyeste maksimalsatsen for kravet. Dette gir skyld-ner bedre tid til å gjøre opp for seg. (Endringene trådte i kraft 1. januar 2010)

Storberget opplyste også at Regjerningen har gått inn for en frarådningsplikt. Utlåner har plikt til å fraråde forbrukere å ta opp kreditt som kan være en for stor økonomisk belastning for deres økonomi. (Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2009.)

Han opplever at dagens inndrivelsesapparat har stor grad av rettsikkerhet. Det er viktig å ha et solid, oppegående og ikke minst nøytralt apparat som kan ivareta rettssikkerheten for alle parter. Som sikrer at de som låner ut penger får dem tilbake, men innenfor de dekningsregler som lovgiver har fastsatt.

Forebygge mer
Det er imidlertid også viktig å arbeide mer forebyggende i forhold til gjeld fortatte han. Det finnes også gode eksempler fra de nordiske landene på at gjøres godt forebyggende arbeid også på dette området – noe jeg tror er svært viktig.  I Norge er det nå utarbeidet et konsept for forebyggende arbeid fra namsmannssektoren rettet inn mot 2. klasse på videregående. Det er overlevert Politidirektoratet i disse dager, og er tenkt distribuert til alle landets politidistrikter og namsfogder.

Bøtetjeneste?
Han pekte på at mange personer i dag sitter i fengsel for å sone bøter. Dette ønsker Regjerningen å avvikle fordi det slår veldig urettferdig ut. Årlig ilegges ca. 300 000 bøter i Norge. Dette utgjør mer enn 90 prosent av alle strafferettslige reaksjoner. I dag kan man velge om man vil betale en bot eller gå i fengsel. De fleste betaler bøtene sine. En mindre andel av de bøtelagte ender med å sone i fengsel. I 2010 la denne gruppen beslag på i gjennomsnitt 76 fengselsplasser daglig.

Regjeringen foreslo i april at de som ikke betaler bøter kan velge bøtetjeneste fremfor fengsel fortsatte han. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 15. juni i år. Lovendringen har ikke trådt i kraft ennå, men Justisdepartementet vil forberede dette. Bøtetjeneste er en måte å gjennomføre straffen på, i motsetning til samfunnsstraff, som er en reaksjon domstolen fastsetter. Hovedinnholdet i bøtetjenesten vil som regel være samfunnsnyttig tjeneste.

Storberget mente at lovendringen vil føre til økt bruk av straffegjennomføring utenfor fengsel som er i tråd med regjeringens politikk om en forskyvning mot alternative reaksjons- og straffegjennomføringsformer. Men like viktig er det at lovendringen vil bøte på uheldige sider ved dagens ordning hvor bøtestraffen har preg av gjeldsfengsel for de som ikke er i stand til å betale og dermed bidrar til sosial diskriminering.

Storberget avsluttet med at namsmannsapparatet i Norge er st svært viktig redskap for gjennomføringen av Regjeringens politikk og jeg vil derfor ønsker dere lykke til med konferansen.

Publisert 31 august 2011 15:30