Nødvendig med politifaglige etterforskningsledere

Riksadvokat Tor-Aksel Busch
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har lenge etterlyst den politifaglige etterforskningslederen. Her under NPL’s ledersamling på Gardermoen i 2015. (Foto: Hilde Andreassen)

Påtaleanalysen ble offentlig 2. mars, Riksadvokatens prioriteringsskriv for 2017 er sendt ut, samtidig som er vi midt i en høringsprosess av ny straffeprosesslov. – Dette vitner om stort fokus på strafferettspleien og etterforskning av straffesaker. Vi etterlyser imidlertid et større fokus på politifaglig etterforskningsledelse, sier forbundsleder Geir Krogh.

Riksadvokaten har ved flere anledninger etterlyst etterforskningslederen eller politiførstebetjenten. Han har fått støtte i flere undersøkelser og rapporter de senere år. En revitalisering av den politifaglige etterforskningslederen er også en av målsettingene i prosjektet Etterforskningsløftet i Nærpolitireformen. – Norges politilederlag er opptatt av denne viktige rollen i strafferettspleien, men opplever at rammene og forutsetningene for å utvikle rollen ikke er tilstrekkelig på plass i dag, hevder Krogh.

Vi mangler et regelverk som regulerer forholdet mellom påtalefaglig og politifaglig etterforskningsledelse

Forslag til ny straffeprosesslov
Forslaget til ny straffeprosesslov ble overlevert 3. november. Lovutvalget er tydelige på at det er påtalemyndigheten som beslutter, leder, styrer og avslutter etterforskningen, jf forslagets § 13-4. Dette er en konkret endring fra formuleringen i dagens straffeprosesslov § 225; «etterforskning iverksettes og utføres av politiet». Denne formuleringen betyr imidlertid ikke veldig mye for hvordan etterforskningsledelse og samarbeid praktiseres i dag. Det er ingen tvil om at Påtalemyndigheten har det overordnede ansvaret for etterforskningen, men formuleringen i dagens straffeprosesslov har en viktig symbolsk betydning. Bruken av «politiet» og ikke påtalemyndigheten er et av få steder i lov og forskrift som utleder rollen som politifaglig etterforskningsleder. – Vi mangler et regelverk som regulerer forholdet mellom påtalefaglig og politifaglig etterforskningsledelse. Endres denne formuleringen i loven er vi redd for at forankringen av rollen som politifaglige etterforskningsleder blir svekket, sier Krogh.

Les mer om arbeidet med vår høringsuttalelse av straffeprosessloven her.

Påtaleanalysen
Politianalysen ble overlevert justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen torsdag 2. mars. Tor Langbach og resten av utvalget har utredet påtalemyndighetens kapasitet og kompetanse. Det er foreslått en rekke tiltak for bedre og mer lik oppgaveutførelsen i alle deler av landet.

Påtaleanalyseutvalget er tydelige på at de beste resultatene oppnås når påtaleansvarlig og politifaglig leder samarbeider tett. Utvalget er naturlig nok opptatt av økt kompetanse og gjennomslagskraft hos påtalejuristene for å styrke kvaliteten i straffesaksbehandlingen. Bl.a. foreslås det en kompetanseheving som må omfatte utvidet kunnskap om politietaten, og forståelse av hva rollen som etterforskningsleder faktisk krever og innebærer.

Problemet er at denne rollen er mangelfull på mange politistasjoner og lensmannskontor i dag

- Det er bra at Påtalanalyseutvalget vil ha økt kompetanse i etterforskningsledelse hos påtaleansvarlig. De påpeker at rollen ikke utøves i et vakuum. Det er en god presisering. Utvalget fremhever derfor betydningen av at rollen som politifaglig etterforskningsleder utvikles. Norges politilederlag er helt enig med utvalget i at samarbeidet med politifaglig etterforskningsleder er helt avgjørende for at kvaliteten og fremdriften blir god, og at resultatet blir riktig, sier Krogh. Problemet er at denne rollen er mangelfull på mange politistasjoner og lensmannskontor i dag.

Les mer og last ned Påtalanalysen her

Riksadvokatens prioriteringsskriv 2017
Riksadvokatens rundskriv nr 1/2017 – Mål og prioriteringer for straffesaksarbeidet i 2017 ble sendt ut 28. februar. Allerede i innledningen omtaler Riksadvokaten etterforskning som satsningsområde, hvor etterforskningsledelse (både påtalemessig og politifaglig) er et av fire punkter.

Målet må være en likevekt mellom den påtalefaglige og politifaglige ledelsen

- Riksadvokaten gir en god forankring av det arbeidet som nå gjøres i Etterforskningsløftet, sier Krogh. Utvikling av rollen som politifaglig etterforsker er etter vår mening helt avgjørende for utvikling av etterforskningsfaget generelt. Dette må ikke bli en profesjonskamp mellom påtalejurister og polititjenestemenn om hvem som skal lede etterforskningen. Begge kompetanser er nødvendig for at resultatet skal bli bra. Målet må være en likevekt mellom den påtalefaglige og politifaglige ledelsen. For å få til dette er det nødvendig med bedre regulering av samarbeidet og arbeidsfordeling, slår Krogh fast.

Les Riksadvokaten prioriteringsskriv her.

Det handler det om lønn- og arbeidsvilkår for ledere

- Status og rammevilkår for å drive politifaglig etterforskningsledelse må derfor utvikles på samme måte som Påtalanalyseutvalget foreslår utvikling av påtalefaglig ledelse. Det er nødvendig med kompetanseutvikling, rolleavklaring og en hensiktsmessig organisering. Vi forventer at intensjonene i Etterforskningsløftet innfris.
I tillegg handler det om lønn- og arbeidsvilkår for ledere. Vi skal som en fagforening for ledere ha stort fokus på politifaglige etterforskningsledelse både i organisasjonsutviklingen, kompetanse og ikke minst de kommende lønnsoppgjørene, avslutter Krogh.

Les også «Trenger aktive ledere for å løfte etterforskningen» 

Les også «Hvor er det blitt av detektiven»

 

Publisert 09 mars 2017 09:56