Nei og ja til detaljstyring

Amundsen og Krogh
Justis- og beredskapsminister Per Willy Amundsen i samtale med NPL-leder Geir Krogh.

Justisminister Per Willy Amundsen, som bare har sittet i stolen i fem måneder, var en velkommen gjest på ledersamlingen. Mest liv i salen ble det da han åpnet for dialog, og mange politiledere var interessert i politisk detaljstyring og hvilket syn Amundsen har på dette. Konklusjonen var at det er kraftig sprik mellom gode intensjoner og reell praksis.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

Men først holdt justisministeren sitt foredrag, hvor han oppsummerte sine synspunkter på reformen og luftet noen andre tanker.

- Samfunnsutviklingen utfordrer politiet. En modernisering er tvingende nødvendig, etter som kriminalitetsbildet endrer seg, mot mer organisert kriminalitet og mer grenseoverskridende. Det forebyggende arbeidet må gis et løft, og jeg ser frem til å få politikontaktene på plass i løpet av kort tid, sa Amundsen blant annet.

Han kom også inn på likestilling, både totalt sett og blant ledere:
- På ledersiden har vi en reell utfordring, med en kvinneandel på 30 prosent i 2016. Vi har bedt om en redegjørelse for status for antall kvinnelige ledere nå, og politimestrene skal jobbe aktivt med rekrutteringen. Det er nå flere kvinner som deltar på etterutdanningen på Politihøgskolen, og det er en positiv utvikling, fremholdt Amundsen.

Fornøyd med framdrift
Problemstillingene omkring varsling var et annet tema statsråden kom innom.

- FAFO-rapporten viser til at det er vanskelige kår for varslere i politiet. Politiets Fellesforbund har vært negative til ivaretakelsen av varsleres rettigheter, og fraråder sine medlemmer å varsle. Men vi må ha en varslingsordning som fungerer. Det må være rom for å ta opp kritikkverdige forhold. POD er i gang med å utarbeide nye rutiner for varsling, og drive opplæring i bruken av disse. Nye etiske retningslinjer er også under arbeid, dette skal være klart før sommeren, hevdet justisministeren.

Når det gjaldt fremdriften for Nærpolitireformen, var ministeren fornøyd med at politiet har klart å levere på samme nivå i 2016 til tross for det pågående reformarbeidet og belastningene det innebærer. Men evalueringen av reformen er allerede i gang, og skal pågå i årene fremover.

- DIFI har fått i oppgave å evaluere reformen, og den første rapporten skal omfatte 2017. Deretter skal de foreta en årlig evaluering. Vi skal lære av prosessen som nå foregår, fastslo han, og fortsatte:

- Fokus til nå har vært på strukturendringer. Det har vært nødvendig, men er krevende og skaper frustrasjon. Godt samspill har vært og er nødvendig, og jeg anerkjenner fullt ut mellomledernes viktige innsats i dette arbeidet. NPL har vært en positiv aktør i dette arbeidet hvor nært samarbeid med fagforeningene har vært absolutt nødvendig, hevdet Amundsen.

Et umulig løfte å innfri
Deretter åpnet han for dialog, og en av dem som benyttet anledningen raskt, var politiinspektør Annie Sandersen fra Grenland. Hun tok tak i de politiske signalene som er kommet om at det primært er nyutdannede fra 2016-kullet som skal ansettes i ledige stillinger rundt om i distriktene, noe hun hevdet er en uholdbar politisk detaljstyring som både setter normale ansettelsesprosedyrer og kvalifikasjonsvurderinger til side. I tillegg er løftet om at alle som var nyutdannet i 2016, har krav på jobb omgående, en umulighet å innfri av budsjettmessige årsaker.

Annie Sandersen
Politistasjonssjef i Grenland, Annie Sandersen, stilte spørsmål om måltall til justis- og berdskapsministeren

- Jeg er veldig glad for at justisministeren og politikerne er klare på at de skal ha en forsikring om at politidistriktene faktisk oppbemanner, og at «pengene ikke forsvinner et sted på veien», men å detaljstyre i forhold til hvem distriktene skal ansette, blir umulig for oss ute å etterleve uten å bryte med personalreglementet, sa hun blant annet.

Jeg ønsker en mindre grad av politisk detaljstyring ¦ Per-Willy Amundsen

Justisministeren var både enig og uenig:
- Jeg har forståelse for at kravet om å ansette de fra 2016-kullet kan medføre noen budsjettmessige utfordringer og kanskje også omprioriteringer, men samtidig er det viktig at vi oppnår målet om to politiansatte pr. tusen innbyggere innen 2020. Kullene fra 2014 og 2015 er kommet i arbeid, men vi har altså fortsatt et stort etterslep fra 2016, sa Amundsen, som deretter ble utfordret på om det var opp til politikerne å detaljstyre politiet.

Politisk spagat
Her demonstrerte justisministeren raskt en politisk spagat: Et sprik mellom gode intensjoner og virkeligheten.

- Det er ikke min intensjon å overstyre politiet. Jeg ønsker en mindre grad av politisk detaljstyring, og vil arbeide for en større grad av budsjettfrihet, understreket han, samtidig som han mente om at løftet om jobb til alle nyutdannede, medfører en forpliktelse som måtte oppfylles.

- Så du mener vi bør fravike kvalifikasjonsprinsippet i ansettelsesprosedyrene? Ville Sandersen vite. Men det mente ikke justisministeren:

- Det er et godt prinsipp som vi skal fastholde. Nå har alle som var utdannet i 2014 og 2015 fått jobb, så det er viktig å gi tilbudet til 2016-kullet, svarte han, og overlot til forsamlingen å tolke svaret.

NPL-leder Geir Krogh var like klar på at signalene om å ansette alle fra 2016-kullet innen 1. juli i år, var et umulig krav å etterleve.
- Dette er et helt umulig detaljmål. Det er mulig vi kan tvinges til å ansette dem innen 1. juli, men i så fall må de ut igjen 1. september for at man skal klare å holde budsjettene. Vi må ha plass og muligheter for å ha handlingsrom og kunne utøve ledelse. Pr. i dag er vi et måltallspoliti. Det er selvsagt helt nødvendig og fornuftig å måle f.eks. responstid, men fører detaljstyringen til ønsket effekt? Hvor smart er det egentlig? Og kan vi slippe denne typen detaljmål i fremtiden? Spurte Krogh, som heller ikke fikk noe forpliktende svar.

Politisk kultur
Per Willy Amundsen gav uttrykk for at han hadde «arvet» en kultur:

- Det er over tid etablert en kultur med politisk detaljstyring av politiet. Det er etter min mening slett ikke bra, og vi må jobbe for å endre på det. Det har jeg klare ambisjoner om, ettersom jeg anser det som en ineffektiv måte å forvalte ressurser på. Men vi må kunne ha to tanker i hodet på en gang. Vi lovet å ansette de som ble utdannet i 2016. Har vi øket utdanningskapasiteten, må vi gi dem jobb. Men på sikt, når målet om politidekning er nådd, kan det kanskje bli aktuelt å redusere størrelsen på årskullene, fremholdt Amundsen.

Anne-Margrethe Ruud
Lensmann i Lyngdal, Anne-Margrethe Ruud, hengte seg også på med spørsmål til justisministeren.

Nestleder i NPL og stasjonssjef i Bergen Tore Salvesen, hevdet at han hadde lang erfaring med å gå ut i spagat når det gjelder budsjetter, etter å ha hatt budsjettstyring i mer enn ti år. Om man blir tvunget til å ansette 2016-kullet, vil det bety kutt andre steder så fremt man ikke får påfyll på kontoen ved årets slutt, fastholdt han. Og lensmann i Lyngdal, Anne-Margrethe Ruud, spurte statsråden om hvilken «herre hun skulle tjene», justisministeren eller politimesteren, som forlangte at budsjettene skulle holdes?

Amundsen «så problemet», men gav ikke noe tydelig svar.

Hvor går pengene?
Seksjonsleder Jan Erik Haugland i distrikt Øst gav uttrykk for at han så fram til en utredning omkring bruken av politipengene.

- Jeg ser frustrasjonene i POD og departementet omkring «gjøkungen» som aldri blir mett. Det skulle vært interessant å se kjeden i sammenheng, og få en oversikt over hvor pengene egentlig tar veien, hevdet han.

Justisministeren var enig i det synspunktet:

- Jeg opplever dette i dialog med Stortinget. Man har prioritert ressurser til politiet, uten at man nødvendigvis ser de virkninger man ønsker. Jeg ser frem mot hva som skjer, og jeg har stor tro på reformen. Jeg vil lytte underveis og tar imot gode råd, avsluttet Amundsen.

Per-Willy Amundsen
Justisministeren mente han hadde arvet en kultur med detaljstyring, som han selv egentlig var motstander av.

Les også: Mer penger, men mindre handlingsrom i politiet.

Les samleartikkel fra ledersamlingen 2017 her

Publisert 29 mai 2017 12:55