Politi, reform og valgkamp

Geir Krogh forbundsleder NPL
Forbundsleder i Norges Politilederlag, Geir Krogh, er klar til å møte politikere under årets valgkamp. (Foto: Anne L. Buvik)

Valgkampen er i gang, selv om det er sommerferie og en stund til 11. september. Politiet er i fokus. Opposisjonen kritiserer politidirektøren og justisministeren. Statsministeren lover mer penger til politiet hvis hun får fortsette. Det er på tide at Norges Politilederlag melder seg på med viktige saker for politiledere.

Av forbundsleder Geir Krogh

Valgkampen er en viktig arena også for fagforeningene. Vi i Norges Politilederlag skal ha konstruktive dialoger med lokale og sentrale politikerne og jobbe for økt handlingsrom i politidistrikter og særorgan og mindre detaljstyring. Vi er opptatt av å utvikle en forebyggende kultur og øke anerkjennelse og status for etterforskningsfaget. Samtidig ønsker vi å slå fast at politiets beredskap ikke er knyttet til antall tjenestesteder.

Økt handlingsrom
For det første trenger ledere i politi- og lensmannsetaten et større økonomisk handlingsrom. I begynnelsen av mai presenterte justis- og beredskapsminister Amundsen en virksomhetsanalyse av etaten som viste at det økonomiske handlingsrommet i politidistriktene er redusert med nesten en halv milliard de siste tre årene. Dette er en dramatisk reduksjon av lokale politilederes mulighet til å kunne oppfylle samfunnsoppdraget. Regjeringen bevilget 100 millioner kroner ekstra til politiet på revidert nasjonalbudsjett og erkjente dermed alvoret i den negative utviklingen. I tillegg til de ekstra driftsmidlene som ble bevilget i det ordinære budsjettet (295 millioner kroner) er dette tiltak som gir et bedre handlingsrom, men det er ikke nok.

Les også: Mer penger, men mindre handlingsrom i politiet

Handlingsrom for ledelse betinger rett balanse mellom myndighet, ansvar og tildelte ressurser. Virksomhetsanalysen viser at selv om budsjettene til politi- og lensmannsetaten har økt mye de siste tre årene, har øremerkingen og bindingene økt mer. Viktige kriminalitetsutfordringer forsøkes løst gjennom konkrete tiltak og øremerkede midler. Tiltakene er isolert sett både bra og nødvendig, men i de fleste tilfeller må det brukes mer ressurser på tiltakene enn de tildelte midlene. Konsekvensene i politidistriktene er flere ubesatte stillinger, utsatte investeringer og lavere innsats på andre viktige områder.

Politisk detaljstyring gjennom øremerking er etter min mening en dårlig måte å styre politiet på. Da jeg tok dette opp med justis- og beredskapsminister Amundsen på ledersamlingen i mai erkjente han at han ønsket mindre grad av detaljstyring. Likevel forsvarte han regjeringens konkrete styring på detaljmål.

Les også: Nei og ja til detaljstyring

Det er tydeligvis vanskelig for politikere å fjerne seg fra gjeldende styringslogikk. Her må nok også vi i fagforeningene ta noe av ansvaret. Mange av sakene som ender opp som tiltak, og ekstrabevilgninger i statsbudsjettene er resultat av fagforeninger og andre interesseorganisasjoners påvirkning.

Strategiske utviklingsmål
Norges Politilederlag vil derfor arbeide for en dreining mot mer tillitsbasert styring av politi- og lensmannsetaten. Politikere bør innta en mer strategisk posisjon og fokusere på utviklingsmål istedenfor detaljerte enkeltområder. Jeg etterlyser målformuleringer som gir retning for utvikling av politiet og overlater gjennomføringen og ressursdisponeringen til lokale ledere.

Et eksempel på dette er måltall for responstid, som politiet for øvrig i stor grad oppfyller. Målingen av hvor raskt politiet kommer til stedet når det virkelig haster er nyttig kunnskap, men det forteller oss ikke hvordan oppdraget ble løst og hvor bra det etterlatte inntrykket hos de involverte er. Det overordnede målet er å skape trygghet, lov og orden, med målet om responstid i hasteoppdrag forteller ikke meg som politileder om vi oppnår dette. Det er behov for mer overordnede og strategiske utviklingsmål.

Politikere bør for eksempel etterspørre om politiet tar i bruk mulighetene innenfor digitalisering av oppgaver og tjenester. Videre bør det være interessant om politiet har strategiske planer for kompetanseutvikling for å kunne møte dagens og morgensdagens kriminalitetsutfordringer. Samtidig etterlyser jeg en større interesse for etikk og et godt og motiverende og helsebringende arbeidsmiljø.

Det som ikke kan telles
En leder må kjenne sin organisasjons kapasiteter. Jeg er derfor en tilhenger av å telle det som kan telles, selv om ikke alt teller like mye. Innsatsfaktorer og kvantitative nøkkeltall gir ikke hele bildet av politiets virksomhet. Eksempelvis er det vanskelig å måle effekten av forebyggende arbeid. Fravær av kriminalitet kan ikke måles. Forebygging handler om å ha tro på at det arbeidet vi gjør og de metodene vi benytter virker. Men også innen dette feltet foregår det detaljstyring, dog på innsatsfaktorer. Blant annet skulle alle kommuner ha politikontakt på plass innen 15. juni i år.

Politiledere gjør som de får beskjed om. Politikontaktene var på plass i alle kommuner før 15. juni. Det er ikke tvil om at politikontakter i alle kommuner er et godt tiltak som på sikt kan være avgjørende for om vi lykkes med et lokalt forankret politi. Problemet er bare at de som nå har fått oppgaven ikke vet om dette vil være oppgaven neste år, når personalløpet i reformen er gjennomført.

Les også: Politikontakter på villspor?

Politikontakter i alle kommuner er et viktig tiltak og en god start på et fornyet samarbeid med kommunene. Forebygging handler om samhandling mellom politi og befolkningen. For at den forebyggende tanken skal prege samarbeidet lokalt kreves det kontinuerlig fokus fra ledere og politikere. Kultur defineres som «måten vi gjør tingene på». Norges Politilederlag vil ta til orde for utvikling av en forebyggende kultur i samhandlingen mellom kommunene og politiet.

For å bygge en god forebyggende kultur kreves det en langsiktig og strategisk tenkning. Det handler om ledere og politikere som går foran og i ord og handling viser en forebyggende tankegang.

Status og anerkjennelse for etterforskeren
Det er bred enighet om at etterforskningsfaget trenger et løft. Jeg er derfor glad for at prosjektet Etterforskningsløftet har blitt en del av kvalitetsdelen i Nærpolitireformen. Det er i dag store utfordringer med rekrutteringen til fagfeltet, både blant etterforskere og ledere. Etterforskere og politifaglige ledere oppleves i dag som lønnstapere sammenlignet med politibetjenter i ordenstjenesten. Over tid har status og annerkjennelse for faget blitt mindre sammenlignet med disiplinene innen ordenstjenesten.

Gjennom Etterforskningsløftet tas det mange riktige grep for å heve kompetansen, både for etterforskere og ledere. Skal statusen heves må lønnen for etterforskere heves. Dette er et felt politikere ikke kan styre gjennom tiltak og øremerking av budsjettmidler, men derimot gjennom strategiske utviklingsmål og økt handlingsrom.

Les også: Nødvendig med politifaglige etterforskningsledere

Ikke beredskap i et kontor
Trygghet, lov og orden er avhengig av en vel fungerende vakt og beredskap i politi- og lensmannsetaten. Politiet må komme når folk trenger det. Mange har uttrykt bekymring for beredskapen når mange av lensmannskontorene legges ned, og noen opposisjonspolitikere har sågar lovet å reversere deler av strukturreformen.

Norges Politilederlag mener den nye lokale strukturen er et godt utgangspunkt for å sikre god vakt- og beredskapstjeneste. Det er lite beredskap i et kontorlokale. For å lykkes med en velfungerende vakt og beredskap er det tre faktorer som må være på plass.

For det første må vi ha nok kompetente politifolk til disposisjon. Patruljene må være sammensatt av tjenestepersoner som behersker de ulike operative disipliner og med oppdaterte verktøy. For det andre må vakt- og beredskapstjenesten ha en hensiktsmessig organisering. Politiets struktur og kravene til responstid gir gode nok føringer på hvor store patruljeområdene bør være. Politidistriktene må gis handlingsrom til å organisere vakt- og beredskapstjenesten basert på egne kapasiteter og lokale forhold.

Den tredje faktoren er kanskje den viktigste. Den operative ledelsen av vakt- og beredskapen må baseres på kunnskap. Det gjennomføres nå et pilotprosjekt i regi av Nærpolitireformen kalt kunnskapsbasert politipatrulje. Det handler om å utnytte «det politiet vet» i disponeringen av politipatruljen slik at man i større grad kan være på rett sted til rett tid. Dette er både strategisk og fremtidsrettet.

Økt handlingsrom gir utvikling
Utviklingen av politiet avhenger av reelle muligheter for endringsledelse i de enkelte politidistrikt og særorgan. Dette betinger tilstrekkelig handlingsrom og mindre grad av politisk detaljstyring enn i dag. Politiets samfunnsoppdrag omfatter mer enn det som kan måles og politiledere må også prioritere oppgaver som ikke kan telles. Politidistriktene må gis handlingsrom til å kunne øke anseelse og anerkjennelse for etterforskerne og utvikle gode vakt- og beredskapstjenester.

Et politi som er der når folk trenger det, og med rett kompetanse, kommer ikke av seg selv. Det krever politisk enighet om overordnede strategiske utviklingsmål og tilstrekkelig handlingsrom til å utøve ledelse lokalt.

 

Publisert 05 juli 2017 10:29