Høring av statsbudsjettet: - Det må bli mer lokalt handlingsrom

Krogh i justiskomiteen
Forbundsleder Geir Krogh under høringen av statsbudsjettet i Stortingets justiskomité fredag 3. november. (Foto: Stortinget)

- De viktigste punktene for medlemmene i Norges Politilederlag i neste års budsjett er følgende. Det må bli mindre politisk detaljstyring og økt handlingsrom for lokale prioriteringer. Og det må det bevilges nok penger til nye stillinger, sa forbundsleder Geir Krogh under dagens høring av statsbudsjettet i justiskomiteen.

Fortsatt stor satsning på politiet
Krogh kommenterte først litt generelt til budsjettforslaget.
- Regjeringens viser fortsatt vilje til å satse på politiet, med en økning på ca 4,7 %, vel 818 millioner kroner. Økningen er bundet opp til tre formål. Det nye beredskapssenteret, tre nye helikoptre og implementering av «Artikkel 8» - Schengen yttergrensekontroll. Dette er nødvendige investeringer og tiltak, innrømmet Krogh.

I tillegg er det flere andre nye satsninger i budsjettet og videreføring av tidligere satsninger, fortsatte han. - Vi er spesielt glad for at IKT midlene videreføres, selv om det er i minste laget for å kunne ta igjen etterslepet og få fart i digitaliseringen i politiet.

Videre er det er positivt at de 295 millionene til drift i politidistriktene og ekstrabevillingen i RNB på 100 millioner til investeringer er videreført i 2018.
- Det er fortsatt store investeringsbehov bl.a. i kjøretøyparken, forklarte Krogh. Vår vurdering er at budsjettet forøvrig sikrer drift av etaten på samme nivå som i år, selv om graden av øremerking og bindinger er minst like stor som tidligere. Men som nevnt er det ikke midler til nye stillinger, slo han fast.

Lene Vågsli og Geir Krogh
I pausen etter at politiorganisasjonene var ferdig fikk forbundsleder Geir Krogh tid til en kort prat med leder av justiskomiteen, Lene Vågslid. (Foto: John Magne Aas)

Det må bli mer lokalt handlingsrom
Krogh fortsatte med å rose regjeringen for nye signaler.
- Det er svært positivt at regjeringen ønsker å redusere detaljstyringen av politiet og satse på mer strategisk og langsiktig styring. Politiledere ønsker å få mer tillit og bli målt på resultater. Med klare mål og tilstrekkelig økonomiske rammer er politiledere de beste til å kunne prioritere ressursene, forklarte han. Samtidig kan ikke alt politiet gjøre måles, det er for eksempel vanskelig å måle fravær av kriminalitet.

- En omlegging til mer tillitsbasert styringssystemet er krevende å implementere. Dette må følges opp over tid. Når det gjelder 2018 budsjettet har vi problemer med å se at ønskene om mindre detaljstyring samsvarer med de faktiske bevillingene. Til det er graden av øremerkingen og konkrete bindinger for stort, sa Krogh.

Krogh viste til at videreføring av ABE-reformen er lagt inn med et nedtrekk på vel 90 millioner kroner og estimert lønns- og prisveksten er på ca 260 millioner kroner.
- Politiledernes handlingsrom i 2018 budsjettet er allerede spist opp av nye satsninger, ABE-reform og lønns- og prisvekst, slo han fast.

Manglende midler til nye stillinger
Krogh fortsatte med å hevde at det er helt nødvendig med en egen bevilging til økt bemanning neste år av følgende grunn. To av politiets overordnede målsettinger er bemanningsmålet om to tjenestemenn pr 1000 innbygger og gjennomføring Nærpolitireformen. Disse to målene er gjensidig avhengig av hverandre.

- I de strategiske planene for gjennomføringen av reformen har politidistriktene lagt til grunn en bemanningsøkning på 350 nye stillinger både i 2018 og 2019. Denne forventingen ble styrket ved regjeringen beslutning om fortsatt opptak av 720 studenter på Politihøgskolen også neste år. Når politiet både skal øke beredskapen, heve kvaliteten gjennom samling av fagmiljøer og samtidig styrke nærpolitiet, krever dette tilførsel av ressurser, sa Krogh.

- Vi frykter at konsekvensene av manglende penger til oppbemanning vil sannsynlig bli ingen, eller svært få nye stillinger i 2018. Dette vil for det første føre til at det blir vanskelig å nå målet om to politi pr 1000 innbygger inne 2020. Videre vil det ta lengere tid å få på plass de nødvendige funksjonene i Nærpolitireformen. Dernest risikerer vi at Gevinstene og resultatene i reformen er avhengig av økt bemanning, hevdet Krogh

- Med fortsatt høye opptak på Politihøgskolen har vi nå tidens sjanse til å få en tilfredsstillende bemanning i politiet, fortsatte Krogh. Det er ingen tvil om at dette trengs, særlig ute i distriktene. Norges Politilederlag mener derfor økt bemanning må vurderes opp mot de øvrige ambisjonene i budsjettet.
- Er det ikke mulig å øke rammen må det vurderes om investeringene i nytt beredskapssenter og tre nye helikoptre kan utsettes noe for å gi rom for nødvendige midler til nye stillinger i 2018, anbefalte han.

Mindre detaljstyring og mer penger til stillinger
Krogh oppsummerte med at Norges Politilederlag er glade for ønsket om mer overordnet strategisk styring av politiet, men at de ikke se at det er handlingsrom for å gjøre dette i praksis i 2018.
- Budsjettet viser fortsatt vilje til å satse på politiet, men det mangler midler til nye stillinger. Dette vil få dramatiske konsekvenser fordi måloppnåelsen i Nærpolitireformen er basert på en forventet bemanningsøkning, avsluttet forbundsleder Geir Krogh.

Les også: Regjeringen lover mindre detaljstyring

Publisert 03 november 2017 12:05