På jakt etter gode mellomløsninger

Peter Christian Frølich
Peter Frølich er ny andre nestleder i Justiskomiteen. Foto: Stortinget/Terje Heiestad

Den nye andre nestleder i Stortingets justiskomité er Høyres Peter Frølich (30). Sin unge alder til tross er han inne i sin andre periode på Stortinget. Han satt i Justiskomiteen også i forrige periode, og er levende opptatt av alle sider av saksområdet. Han mener Nærpolitireformen er på sporet, at POD skal bestå, men i mindre format, og at punktbevæpning er en fornuftig løsning på bevæpningsspørsmålet.

 

  Tekst: Anne L. Buvik

 

Peter Frølich har et saksområde han har utvist ekstra stor interesse for: Forholdet mellom politi og forsvar. Han skrev en masteroppgave om Forsvarets bistandsregler, som han mente var uten hjemmel i gjeldende lov og i strid med Grunnloven. Oppgaven gikk inn i grunnlaget til et forslag om lovendring. Forslaget havnet til slutt på hans eget bord som medlem av Justiskomiteen. Det ble vedtatt, og medfører at det nå er anledning for politiet til å få bistand av militæret i spesielle situasjoner.

- Det er et privilegium å få jobbe med fagområdet man har så sterk interesse for. Og det er en endeløs strøm av spennende og engasjerende saker. Ingen debatt oppleves som irrelevant, dette er av stor betydning for folks hverdag, sier Frølich om sin nye rolle som andre nestleder.

Reform i oppoverbakke
- Det aller første temaet i dette intervjuet må vel bli dine tanker om Nærpolitireformen og gjennomføringen?

Peter Frølich tar utfordringen på strak arm, og er den første til å innrømme at veien til dels går i oppoverbakke og langt fra er strødd med roser.

- Et bedre navn på reformen hadde kanskje vært «Kvalitetsreformen»

- Vi har havnet delvis i skyttergraven for å forsvare en ikke spesielt populær reform. Likevel er den helt nødvendig og jeg har stor tro på den, men det har vært vanskelig å kommunisere ut hva dette egentlig handler om. Et bedre navn på reformen hadde kanskje vært «Kvalitetsreformen», for det er en kvalitetsheving vi ønsker å oppnå. I stedet har fokus først og fremst vært på sammenslåinger og nedleggelse av lensmannskontorer og tjenestesteder, og jeg tror ikke verdens beste PR-byrå hadde klart å selge dette inn som noe alle syntes om, konstaterer Frølich nøkternt, men tilføyer at heller ikke alle politiledere har lykkes med å kommunisere ut hovedessensen i reformen.

- Jeg hadde kanskje håpet vi kunne fått litt mer drahjelp derfra. Slik det er nå, har bl.a. Senterpartiet fått utdelt mange gode kort og god anledning til å snakke ned og kritisere reformen, tilføyer han.

- Så navnet «Nærpolitireformen» var kanskje ikke spesielt heldig?

- Vel, når navnet ender direkte i «Nytt på nytt», er det kanskje ikke en innertier. Men det har egentlig ikke så stor betydning, det overlever billige retoriske poeng fra opposisjonen, smiler Frølich.

Penger nok
Midt oppe i budsjettforhandlingene fastholder Frølich at reformen er på skinner, de første resultater er allerede oppnådd.

- Det hevdes, blant annet fra Ap, at det budsjettforslaget som nå ligger på bordet er for dårlig og vil vanskeliggjøre gjennomføringen?

- Det er jeg ikke enig i. Jeg henger meg ikke på deler av politi-Norge som hele tiden kommer tilbake til at mer penger og større ressurser er det eneste virkemiddelet. Det kan ikke bety alt. Politiet har vært budsjettvinnere i mange år nå. Det er ikke penger gjennomføringen står og faller med, hevder Frølich bestemt.

- Generelt er politikere for styringskåte; jeg mener bestemt at politiet og politilederne er de som egner seg best til å styre politiets midler.

Både i denne og tidligere budsjettdebatter vi temaet øremerkede midler dukke opp. Peter Frølich synes debatten kan bli utmattende, og at den enten dreier seg om for mye eller for lite øremerking:

- I år går kritikken på at vi har øremerket for lite midler. Tidligere har det vært for mye, og for mye detaljstyring. Her kan vi ikke gjøre alle fornøyde. Mitt generelle standpunkt er at vi skal detaljstyre politiet så lite som mulig. Jeg er en sterk motstander av detaljstyring, men må konstatere at jeg har tilhørt et mindretall med den oppfatningen. Generelt er politikere for styringskåte; jeg mener bestemt at politiet og politilederne er de som egner seg best til å styre politiets midler. Men det er ikke lett å få politikerne å slippe rattet. Ønske om prioriteringer innenfor eget distrikt i slike spørsmål gir synlig debatt og mye oppmerksomhet. Så det er forståelig at dette skjer, selv om det ikke er heldig, hevder Frølich.

POD skal bli mindre
Når vi først er inne på pengesnakk og styring, sveiper samtalen inn på det som ofte trekkes frem som den store, stygge ulven når det snakkes ressursbruk: Politidirektoratet og særorganene. Frølich avslører et blandet forhold til POD:

- Jeg er av den oppfatning av at POD har vokst seg for stort og har tatt på seg for mange og store oppgaver, som gjør at noen av dem ikke blir utført godt nok. Jeg er skeptisk til utviklingen om omfanget av oppgavene. Samtidig ser jeg ikke at vi har noe alternativ til direktoratet. Det er ikke mulig å gå tilbake til ordningen hvor alle oppgavene håndteres i Justisdepartementet. POD er kommet for å bli, sier han, men understreker likevel at POD ikke er roten til alt vondt:

- POD blir tidvis fremstilt som en syndebukk, selve hovedårsaken til alt som er vondt og vanskelig i politiet. Det stemmer selvsagt ikke, man må sette det i perspektiv. De siste årene har det vært ca. 2500 nytilsettinger i politiet, jurister, politifolk og sivile. Hele POD har mellom 150 og 200 årsverk. Så å si at all vekst i politiet har forsvunnet inn i POD, er en stor overdrivelse. Det får være grenser for svartmaling, POD er ikke et mytologisk altoppslukende monster! Og selv om det har vært en stor ressursbruk, med innleide konsulenter med mer, er det et for billig triks kun å peke på POD. Men jeg mener POD skal krympes, og at ressursene heller skal brukes ute i politidistriktene, sier Frølich bestemt.

- Og målet om to politifolk pr. tusen innbygger skal opprettholdes?

- Det er et politisk løfte, og det skal selvsagt holdes. Og jeg mener det er en politisk bragd å nå dette målet. Jeg mener riktignok at det ikke nødvendigvis er noen perfekt «fasit» på hva som utgjør en god polititjeneste. Norsk politikk har generelt for mange sånne symbolske mål, som énprosents-målet til bistand eller toprosents-målet til Forsvaret. Det viktigste er kvaliteten på den tjenesten man får for skattekronene, ikke det symbolske målet, understreker han.

- Men ser man landet under ett når det gjelder tallet, eller er det i hvert enkelt politidistrikt?

- Vi ser landet under ett.

- Jeg ser slett ikke behovet for full bevæpning av alle politifolk fra Finnmarksvidda og Vestlandsfjordene og til Oslo sentrum

Punktbevæpning
En annen debatt som ruller og går, er bevæpningsdebatten. Frølich mener debatten har beveget seg for mye rundt ytterpunktene:

- Det er på mange måter en klassisk norsk debatt, hvor ytterpunktene er det som får størst fokus. Enten fremstilles det som om politiet er cowboyer som skyter på alt som rører seg, eller at de er naive og hjelpeløse. Slik er det selvfølgelig ikke. Jeg ser først og fremst mot mellomløsningene. Jeg skal ikke påberope meg å være punktbevæpningens «far», men jeg argumenterer ivrig for denne løsningen. Det er en mye bedre bruk av tid og krefter. Jeg ser slett ikke behovet for full bevæpning av alle politifolk fra Finnmarksvidda og Vestlandsfjordene og til Oslo sentrum. På en måte kunne jeg tenke meg å overlate det til politimesteren i det enkelte distrikt, på den andre siden ville nok det stride imot det ønsket vi har om å skape et enhetlig politi i Norge. Så jeg håper vi kan komme fram til fornuftige, praktiske løsninger som ivaretar sikkerheten på en god måte. Det har ingenting for seg å forskanse seg i de ideologiske skyttergravene, hevder Frølich.

Lensmannen et symbol
Peter Frølich tilhører den yngre generasjonen rikspolitikere. Det kan være interessant å spørre hva han forbinder med lensmannrollen i 2017?

- Den tradisjonelle rollen har endret seg; lensmannen er nå først og fremst en politileder.

- Da jeg var i tenårene, kjørte vi sakte forbi huset der lensmannen bodde! Respekten satt i ryggmargen. Lensmannsbegrepet er fortsatt symbolet på et synlig og tilstedeværende politi, og det kan ikke overvurderes. Jeg har forståelse for at nedlegging av lensmannskontorer oppleves som emosjonelt vanskelig av lokalpolitikere og lokalbefolkning. Samtidig er selve lensmannsrollen som en av bygdas sentrale personer i ferd med å bli en anakronisme. Den tradisjonelle rollen har endret seg; lensmannen er nå først og fremst en politileder. Det er en fornuftig utvikling, med dagens endringer i forekomst av kriminalitet i nye former. Men selv om lensmannsrollen slik den tradisjonelt var, nå forsvinner, er ikke bildet svart/hvitt. Det er nok også slik at vi mister noe på veien. Begge modeller har hatt sine fordeler.

Men med tanke på fremtiden er jeg ikke i tvil om hva som vil gi den beste polititjenesten. Det er framtidens modell, den vi nå holder på å utvikle, avslutter Peter Frølich.

 

Publisert 22 november 2017 08:58