Opptatt av folkets rettssikkerhet

Lene Vågsli
Lene Vågslid er ny leder av justiskomiteen på Stortinget. Foto: Stortinget/Terje Heiestad

Lene Vågslid omtales som en kommende politisk stjerne, noe utnevnelsen til leder av en av Stortingets «tunge» komiteer bekrefter. Hun kommer fra Tokke i Telemark, er utdannet adjunkt, har permisjon fra jobben som lærer i Tokke og er inne i sin tredje periode på Stortinget. Hun kom først inn som vararepresentant midt i perioden og satt da i Familie- og kulturkomiteen. I forrige periode satt hun i Justiskomiteen, og nå er hun altså leder av komiteen.

 

  Tekst: Anne L. Buvik

'

- En spennende og krevende oppgave som byr på utfordringer og muligheter, konstaterer hun, åpenbart ikke skvetten for å overta etter Aps nestleder Hadia Tajik, som var en markant leder.

- Du nevner «vanlige» folks rettsikkerhet som noe som engasjerer deg. Kan du utdype?

- For det første; Hvis folk, med helt vanlig inntekt, ikke klarer å bli enige om arv eller barnefordeling, hvis man står i en konflikt med arbeidsgiver, en utbygger eller en nabo, vil man trenge advokat og kanskje også en rettsavgjørelse fra domstolen. Utfordringen er at den som taper en sivil sak risikerer å sitte igjen med en regning på mange hundre tusen kroner. Det betyr jo at det er en enorm risiko å ta en sak til domstolen, og at mange nok ikke gjør det fordi de ikke har råd til å tape. Det er en utfordring for rettssikkerheten til folk flest, fordi mange opplever at de ikke har råd til å forfølge saken sin, ikke har råd til å gå til advokat eller til domstolen. Det vil jeg gjøre noe med.

- Trygghet i hverdagen dreier seg om mye mer enn beskyttelse mot vinningskriminalitet og terror

For det andre; Når det gjelder rettssikkerheten til de som utsettes for kriminalitet, er det en blant annet en utfordring at politiet ikke har nok ressurser til å etterforske og oppklare sakene, og at det ikke satses nok på god etterforskningsledelse. Når regjeringen i tillegg kutter i bevilgningene til de som gir gratis rettshjelp og til domstolene, svekker det folks rettssikkerhet ytterligere. Her er det mye å ta tak i. Regjeringens politikk svekker folks rettssikkerhet, jeg vil styrke den. Man må være trygg i hverdagen, understreker hun, og påpeker dermed at trygghet i hverdagen dreier seg om mye mer enn beskyttelse mot vinningskriminalitet og terror. Men bildet er stort, mangfoldig og komplisert også på det sistnevnte området.

Ny virkelighet
- Kriminalitetsbildet er helt annerledes. Det må gjenspeiles i politikken som føres på Stortinget. Hvis jeg snakker med representanter som satt i komiteen for to til fire perioder siden, har vi en helt annen virkelighet og helt andre problemstillinger. Så raskt har det gått. Vi har problemstillingen med IT-krim, alt fra ID-tyverier til ulovlig deling av bilder på nett. Som lovgiver er det vårt ansvar å se til at lovene henger med i utviklingen, men det er sannelig komplisert, og fortsatt er det alt for mange gråsoner, understreker hun.

Nye utfordringer medfører ny og annerledes bruk av midler. Stortinget er midt i budsjettdebatten, og lederen av Justiskomiteen er langt fra fornøyd med forslaget som ligger på bordet fra regjeringen. Tvert imot, hun mener det gir grunn til bekymring.

- Det betyr at man skal prøve å gjennomføre en reform på sparebluss. Det kan ikke gå bra.

- Budsjettet må gjenspeile evne og vilje til å ta fatt på de utfordringer vi tross alt har, og det er bare å konstatere at det er langt mellom liv og lære i det forslaget som ligger på bordet, konstaterer hun. Riktig nok har det vært økninger i bevilgningene til politiet de senere år, men veksten har, ifølge Vågslid, ikke kommet på de riktige stedene.

- Også nå får politidistriktene trangere rammer. Det betyr at man skal prøve å gjennomføre en reform på sparebluss. Det kan ikke gå bra. Regjeringen er flinke til å komme med bestillinger til politiet, men politiet får ikke økonomiske rammer som tilsier at de kan levere, sier hun. Derfor foreslår Arbeiderpartiet 300 millioner kroner mer til politi og påtale i vårt alternative budsjett enn regjeringen.

Detaljstyring
- Ja, enkelte mener at politikerne er alt for flinke til å komme med bestillinger, slik at de detaljstyrer?

- Jeg mener vi skal være svært varsomme med å detaljstyre. Politiets politimestre og tillitsmannsapparat ber om handlingsrom, selv om man godtar noen styringsprinsipper. Dette er Arbeiderpartiet helt enig i. Kun et område er vi tydelige på at skal prioriteres, og det er arbeidet mot overgrep og vold i nære relasjoner. Der er jeg kompromissløs. Men utover det mener jeg det skal være opp til politidistriktene selv å bestemme. Ellers er jeg for en kraftig styrking av de frie midlene til politidistriktene, sier hun, og tar hjemfylket som eksempel.

- Jeg kommer fra Vest-Telemark. Vi har andre behov enn man har i Oslo. Det er viktig å innse dette, og gi distriktene selv friheten til å tilpasse midlene lokalt. Men dagens budsjett gir ikke handlingsrom til distriktene. I Sør-Øst kan budsjettet, om det blir vedtatt i sin nåværende form, føre til at man må si opp så mye som 30 personer. Det blir vanskelig å gjennomføre reformen under slike forutsetninger.

Hun mener forutsetningene for forliket om politireformen har endret seg i løpet av de drøye to årene som har gått siden det ble inngått.

- Vi måtte fremme forslag i Stortinget om at regjeringen måtte følge opp sitt eget forlik, og det er jo ganske spesielt

- Forliket ble til ved at Ap og KrF forhandlet med regjeringspartiene og Venstre. Vi mener absolutt at behovet for en reform er der. 22. juli og Gjørv-rapporten i etterkant påpekte et sterkere behov for nasjonal kriseberedskap, og en endring av kultur og ledelse i politiet. Dette er viktig. Og det er det vanlige politiet som skal stå for den daglige beredskap. Men gjennomføringen av forliket har ikke gått som planlagt. De lokale avtaler er ikke oppfylt, det er ingen forutsigbarhet og svak fremdrift. Vi måtte fremme forslag i Stortinget om at regjeringen måtte følge opp sitt eget forlik, og det er jo ganske spesielt, påpeker Vågslid.

Bekymringsmeldinger
Hun mottar nesten daglig henvendelser fra ordførere rundt om i kommunene som savner informasjon og er bekymret for hvilket tilbud kommunen vil få.

- Jeg forstår dem. Dette må regjeringen gjennomføre på en bedre måte, hevder Vågslid.

- Mange spør seg om hendelsen 22/7 gjorde at reformen ble forsert på en uheldig måte, som igjen førte til forhastede beslutninger?

- 22/7 var ikke én hendelse. Men det verste angrepet på Norge etter andre verdenskrig. 22. juli-kommisjonen gjorde alvorlige funn som må tas på største alvor. Behovet for en reform var helt åpenbar. Vi kunne ikke ha ventet med å gjøre noe med de utfordringene som lå der, påpeker hun, og tilføyer: - Intensjonene og ambisjonene var bra, men det har skortet på gjennomføringen og på oppfølgingen gjennom budsjettet. Vi kan ikke spare oss til en reform. I tillegg vil det være viktig å evaluere reformen og gjøre justeringer der det viser seg at ting kunne vært gjort annerledes.

POD skal serve distriktene
- Du påpeker at særorganer og POD har fått mye midler. Er ikke dette riktig og nødvendig?

- Mye bra blir gjort både i særorganene og POD. Men ressursmessig henger det ikke sammen. Nå hører vi stadig om at særorganene etterforsker ferdig en sak og sender den til politidistriktene, og så har ikke distriktet kapasitet til å gjøre noe med den. Og det må bli tydeligere at det er Politidirektoratets oppgave å serve distriktene, ikke omvendt. Derfor vil vi gjerne se nøyere på PODs rolle. Det er også et problem at god kompetanse forsvinner fra distriktene og inn til POD og særorganene. Dermed svekkes distriktene også her. Og det er en effekt vi ikke ønsker, understreker hun.

- Vil Ap opprettholde målet om to politifolk pr. tusen innbygger i Norge?

- Ja, det er målet på landsbasis. Men for å få til det trengs det økte ressurser.

Vil vurdere punktbevæpning
Med bevæpningsdebatten rullende i alle medier om dagen, kommer vi ikke unna å ta opp temaet også med justiskomiteens nye leder.

- Så fyr løs?

- Nå er Bevæpningsutvalgets rapport på høring. Arbeiderpartiet er tydelig på at vi fastholder vårt standpunkt mot generell bevæpning av politiet. Men det ryktes at det skal komme et forslag fra regjeringen om punktbevæpning. Det vi vil vurdere når det kommer. Først må vi imidlertid se hva som ligger i det. Det er en glidende debatt, men verd å merke seg at det fortsatt er flertall blant politilederne mot bevæpning og at Norge har et politi som faktisk har svært god tilgang på våpen, gjennom ordningen med fremskutt lagring. Debatten blir ofte fremstilt som enten-eller. Og mener politiet at er det midlertidig behov, som nå på Gardermoen er det OK med midlertidig bevæpning, påpeker hun.

- Å sikre landet og å sikre befolkningen mot terroranslag dreier seg om mye mer enn våpen på hofta.

- Men du kan forstå at folk er redde etter utviklingen i Europa de siste to år?

- Ja, men som politikere har vi ansvaret for å løfte frem helheten i debatten. Å sikre landet og å sikre befolkningen mot terroranslag dreier seg om mye mer enn våpen på hofta.

- Det er verd å merke seg at våpen slett ikke betyr trygghet i alles øyne. Noen ser det som en trygghet at politiet bærer våpen, for andre signaliserer våpen i det offentlige rom en ny form for utrygghet. Begge synspunkter skal tas på alvor, påpeker Vågslid.

Lokal politileder
I februar 2018 fyller Norges Politilederlag 125 år, og Lene Vågslid har allerede varslet at hun gjerne vil delta på markeringen.

- Hvilket forhold har du til lensmannsbegrepet og lensmannsrollen?

- Jeg har hatt god kontakt med lokale lensmenn i distriktene. De representerer politiet lokalt, og har hatt et mer sivilt preg enn politiet for øvrig, og har gjerne hatt en nærmere kontakt med lokalbefolkningen. I mange kommuner er man bekymret over muligheten for å miste lensmannen eller det lokale tjenestestedet. Vi har ikke samme intensjon som Frp om at politireformen skal få en sentraliserende effekt, men det virker fornuftig med noen sammenslåinger for å skape en bedre organisert polititjeneste.

- Betrakter du lensmannen kun som politileder?

- For meg er lensmannen en politileder med solid lokal forankring. Nye tider har skapt behov for endrede arbeidsforhold og bedre beredskap. Det er ikke lenger bare å ringe lensmannen om det skjer noe i bygda. Samtidig synes jeg det er viktig at både lensmenn og politifolk bor i bygdene der det bor folk. Slik sikrer man lokalkunnskap og nær kontakt med politiet, også andre steder enn i de store byene, avslutter Lene Vågslid.

Publisert 22 november 2017 09:13