Norsk politi i FN: Norge er kandidat for Sikkerhetsrådet

John Christian Møller
Jon Christian Møller har bakgrunn fra Oslo og Hedmark politistrikt og Kripos. Han har lang erfaring fra internasjonalt politisamarbeid med bl.a. to perioder på Haiti. Han er nå Politiråd ved den norske FN-delegasjonen i New York.

Norge stiller som kandidat til FNs sikkerhetsråd i 2021-2022. Som politirådgiver i FN-delegasjonen i New York er Jon Christian Møller opptatt av hva dette vil bety for norsk politi. Han peker bl.a. på at plassen gir store påvirkningsmuligheter innen FNs prioriteringer og politikk.

Av: Jon Christian Møller

Sikkerhetsrådet (SR) består av 5 permanente plasser og 10 som roterer på valg. Dette er blant de mest betydningsfulle vervene en nasjon kan ha. SR er det mektigste organet i FN og er hovedansvarlig for arbeid med fred og sikkerhet i verden. Det er også det eneste FN-organet som kan sende ut styrker til fredsbevarende operasjoner. Forrige gang Norge satt i Sikkerhetsrådet var i 2001-02.

For norsk utenrikspolitikk handler det om mer enn kun prestisje. Plassen gir store påvirkningsmuligheter innen FNs prioriteringer og politikk. Noen viktige områder er klima, oppvekst, utdanning, likestilling, fred, sikkerhet og menneskerettigheter. Samtlige av FNs 193 medlemsland er nødt til å følge SRs beslutninger. Men hva har det i praksis å si for norsk politi?

Globalisering
For ikke mange tiår siden var globalisering lite tilstedeværende på politiets dagsorden. Ting har endret seg. Internasjonal kriminalitet berører et hvert politidistrikt ned til minste driftsenhet. Verdens konflikter har også endret seg. Fra tradisjonelle slagmarker med en klart definert front, kjempes nå kampene på andre arenaer. Slagmarken er mer uforutsigbar. Den oppstår uventet og kan være en markedsplass, en travel bygate eller innsjekkingsområdet på en flyplass.

Selv om terrorisme ikke er noe nytt, representerer likevel den moderne terroristen en ny form for krigføring som henger tett sammen med internasjonal kriminalitet. Bakenforliggende finansiering av terrororganisasjoner som IS, Al-Qaeda og Boko Haram, for å nevne noen av de mest kjente, gjennomføres ofte gjennom vidt ulik kriminalitet. Våpensmugling, narkotika, ulovlig handel med menneskeorganer, kulturminner og truede dyrearter, finanssvindel, skimming, illegal migrasjon, menneskehandel, forsikringsbedrageri, for å nevne noen.

Men globalisering handler ikke bare om terror. Overgrep mot barn er et annet fagfelt som langt i fra stanser ved grensene. Grov mishandling av små barn i fjerne himmelstrøk er kun tastetrykk unna. Gjennom etterforskning utført ved norske driftsenheter og særorgan, i samarbeid med utenlandsk politi, er flere nordmenn domfelt for overgrep begått på helt andre kontinenter. Terror, overgrep, vinning, narkotika og annen organisert kriminalitet har alle én fellesnevner: den har potensielt internasjonale forgreininger.

Styrking av politi og rettsvesen i terrororganisasjonenes hjemmehørende regioner er nødvendig for å forebygge kriminell virksomhet i andre deler av verden.

Internasjonalt politisamarbeid
Det finnes kun to politiorganisasjoner som samler de fleste av verdens land: Interpol og United Nations Police (UNPOL). Sistnevnte jobber tett med lokalt politi i FNs fredsoperasjoner og bistår med kapasitetsbygging, operativ polititjeneste og etterforskning. Interpol har en annen rolle enn FN, men har også et eget FN-kontor og har signalisert at de fremover ønsker et nært og sterkt samarbeid med FN for å kunne bekjempe internasjonal, grenseoverskridende kriminalitet mer effektivt sammen med medlemslandene.

Styrking av politi og rettsvesen i terrororganisasjonenes hjemmehørende regioner er nødvendig for å forebygge kriminell virksomhet i andre deler av verden. Årsakssammenheng mellom tilsynelatende mindre alvorlig kriminalitet og terror er ikke alltid lett å se. Men den er der. Organiserte former for pengeinnhenting, gjerne gjennom bedrageri eller smugling av varer, er med på å finansiere terror. Noen konkrete eksempler er lavrisikokriminalitet som piratproduksjon av kjente merkevarer, skimming av bankkort, og ID-tyveri. Det gamle ordtaket mange bekker små, gjør en stor å, er passende for å beskrive konglomeratet av finansieringskilder de store terrororganisasjonene benytter seg av. Som innen flere andre kriminalitetsformer kommer man langt på vei med etterforskning ved å følge pengesporet.

Global stabilisering
Global stabilisering er et viktig bidrag i bekjempelse av verdensomspennende kriminalitet. I likhet med klima og sosiale levekår, påvirkes også migrasjonsstrømmer av regional uro og svikt i sikkerhetsinstitusjoner. Et eksempel på et mulig scenario er kollaps i land rundt Sahara (Sahel-regionen). Et eller flere sammenbrudd i Sahel kan gi migrasjonsstrøm mot Europa.

Norsk politi har deltatt i FNs fredsoperasjoner siden 1989 og høster betydelig anerkjennelse

Styrking av rettstater er en rimelig investering i fred og stabilitet. Her spiller politiet en viktig rolle. Profesjonalisering av politiet fremmer tillit i befolkningen. Tillit til rettskjeden skaper demokrati og styrker myndighetenes legitimitet. Selv om den fysiske avstanden er stor fra våre hjemlige politidistrikter, er det enkelt å se at manglende stabilisering av justissektoren i utsatte land kan få stor påvirkning på norsk politis hverdag. Vi har sett det tidligere, blant annet gjennom flyktningkrisen i Middelhavet.

Norsk politi har deltatt i FNs fredsoperasjoner siden 1989 og høster betydelig anerkjennelse for sine kvalitative bidrag. Norsk politikompetanse etterspørres hos FNs politiavdeling og ønskes velkommen til samtlige operasjoner. Det siste året har to norske politimenn blitt rekruttert til ledende stillinger i FNs hovedkvarter og en politikvinne er i dag sjef for FNs politiinnsats på Kypros.

Personell i internasjonal tjeneste, er en vinn-vinn situasjon for politiet og for norsk utenrikspolitikk. Norge anerkjennes for sitt bidrag og politiet opparbeider nødvendig kunnskap og erfaring som tas med hjem til egne politidistrikter. Internasjonal kompetanse er essensielt uansett hvor i landet man jobber.

Innsikt i andre lands politiorganisasjoner, personlige relasjoner, erfaring med tverrkulturelt samarbeid, samt kjennskap til FNs politi og Interpol er noen av fordelene politidistriktet får med seg ved å sende politifolk ut i internasjonal tjeneste. For Norge i FN bidrar kvaliteten av norsk politi til et solid stempel vi nyter godt av i mange sammenhenger. Deriblant i sikkerhetsrådskampanjen.

FN reformeres
Norge støtter Generalsekretær Guterres’ pågående reform av FN. Organisasjonen må bli mer effektiv. Fredsoperasjonene må moderniseres og tilpasses en globalisert hverdag. FN-politiet må styrkes for å kunne jobbe effektivt med bekjempelse av alvorlig, organisert kriminalitet i fredsoperasjonene og tilstøtende områder. Dette går hånd i hanske med norske justisprioriteringer i FN.

Utover utstasjonering av norsk politi, er det viktig å sikre at et tverrfaglig perspektiv er til stede. Dette gjøres blant annet ved å støtte underliggende organer og programmer, som for eksempel FNs kontor for bekjempelse av narkotika og alvorlig kriminalitet (UNODC). Når UNODC bekjemper ulovlig hogst av tropisk skog i Colombia, henger dette sammen med arbeidet for å begrense kokainflommen som strømmer utover den vestlige verden. Deriblant Norge.

En plass i Sikkerhetsrådet er viktig for Norge
Med plass i FNs sikkerhetsråd vil Norge sitte rundt et av verdens mektigste bord. Påvirkning av fredsoperasjonenes mandat og muligheten for å sette preg på verdens dagsorden betyr noe for politiet i mange land. Inklusiv kriminaliteten i vårt eget nabolag.

Norge kan bidra til mer effektiv bekjempelse av internasjonal kriminalitet som krever samordnet og tverrfaglig innsats

En norsk plass i FNs sikkerhetsråd vil være en viktig stemme i arbeidet for en tryggere verden. Norge kan bidra til mer effektiv bekjempelse av internasjonal kriminalitet som krever samordnet og tverrfaglig innsats. Blant FNs bærekraftsmål frem mot 2030 finner vi også betydelig innslag av kriminalitetsbekjempelse. Bærekraftsmål nummer 16 om å sikre fred og rettferdighet er viktig både for å forebygge konflikt og terrorisme, samt for å skape bærekraftig fred og økonomisk vekst basert på lovlig økonomi. En hel eller delvis måloppnåelse påvirker åpenbart også norsk politi.

Selv om det er langt fra Sikkerhetsrådets bord i New York til hverdagen norske politidistrikter, er den globale sammenhengen mye nærmere enn man måtte tro. For vår samfunnssikkerhet og politiets utfordringer er det en god investering dersom Norge får en plass i 2021-2022.

 

Publisert 03 mai 2018 17:16