Renter på forbrukslån bør begrenses nå!

Odd Jo Forsell
Odd Jo Forsell er advokat, tidligere leder av Stavanger Høyre og tidligere nestleder i Rogaland Høyre. (Foto: Stavangeradvokatene.no)

- Banker og kortselskaper skaper med vitende vilje gjeldsslaver som de kan tjene godt på med både høy rente og diverse gebyrer. I nåværende lovverk og bestemmelser er folk ikke lenger beskyttet mot slik virksomhet, hevder advokat og høyremann Odd Jo Forsell i denne kronikken.

Av: Odd Jo Forsell (Kronikken er også publisert i Stavanger Aftenblad 2. juli)

Vi har de sett de siste årene at det har dukket nye banker som har som formål å gi forbrukslån, som for eksempel Bank Norwegian. Aksjonærene har hatt god avkastning på disse bankene. Det som glemmes på veien til børsfesten, er ofrene som ligger igjen i veikanten, gjeldsofrene som ikke burde fått disse lånene.

I noen sammenhenger kan man trygt si at lånekunden er lettsindig, særlig når en kan lese om spillavhengige Tom Phøner, som lånte 2,7 millioner til spilling. 

Les også: Tom (58) fikk 2,7 millioner i forbrukslån. Nå er pengene spilt bort

Eldgammelt fenomen
Først et historisk tilbakeblikk: Svært høye renter har fra gammelt av blitt kalt for ågerrente. Åger betyr i dagligspråk å ta urimelig høye rente på pengelån.
Problemstillingen er gammel. Ordet åger stammer fra norrønt og ligger således langt tilbake i tid.

Problemet med høye renter har vi vært opptatt av i tusener av år. Bibelen og Koranen sier sågar at en ikke skal ta rente, i hvert fall ikke høy rente.

Tidligere straffelov av 1902, paragraf 295, hadde et ågerforbud som sa følgende: «For åger straffes den som ved rettshandel utnytter noens nød, lettsinn, uforstand eller avhengighetsforhold til å oppnå eller betinge et vederlag, som etter de foreliggende omstendigheter står i et påtakelig misforhold til det som ytes, eller som medvirker hertil.»

Åger kunne, etter den samme loven, straffes med bøter eller inntil fem års fengsel.

Manglende vern i ny lov
I ny straffelov ble åger-bestemmelsen fjernet, da man mente at pristiltaksloven i paragraf 2 ville gi tilstrekkelig vern, jf. straffelovkommisjonens delutredning (NOU 2002:4, kapittel 10, side 412). Det gir den ikke når det gjelder forbrukslån.

Formålet med tidligere og nåværende bestemmelser er at folk ikke skal bli gjeldsslaver, og her er poenget. Pristiltaksloven brukes ikke mot forbrukslån, og morarenteloven tillater å avtale høyere rente enn standard morarente/forsinkelsesrente på 8,5 prosent. Forbrukslån har nå opp i 29,5 prosent rente, ifølge Finansportalen. Det er tre og en halv ganger mer enn vanlig forsinkelsesrente.

Kortselskapene skaper med vitende vilje gjeldsslaver som de kan tjene godt på med både høy rente og diverse gebyrer. Når en kan lese om eksempler hvor spilleavhengige, minstepensjonister, uføre og folk med gjeldsproblemer får forbrukslån/kortlån, sier det seg selv at noe må gjøres.

Regjeringen bør vurdere maksrente
Innføring av gjeldsregister er på trappene. Det vil si at banker skal melde inn til et sentral register om alle lån som gis. Dette er bra, men ikke et tilstrekkelig virkemiddel, fordi en vil kunne ta opp flere lån samtidig, − og ikke minst kan bankene fremdeles gi lån selv om en person har mye gjeld fra før. Riktig nok har banken frarådingsplikt, men ting fortsetter garantert som før - ågerlånene gis.

Hele forretningsideen ved kredittkort/forbrukslån er at folk skal måtte betale den høye ågerrenten. Folk må kunne bestemme selv om en vil ta opp slike lån, vil mange si. Som høyremann er jeg enig i det, men i noen situasjoner må en legge inn begrensinger for å beskytte forbrukerne.

Som advokat og bostyrer ved konkurser har jeg altfor ofte sett at folk som ikke har hatt evne til å betjene forbrukslånene da de tok opp lånene. Noen har blitt til evige gjeldsofre. Stortinget har gitt mange lover for å beskyttelse forbruker mot de profesjonelle. Nå pushes kredittkort med høy rente på folk over en lav sko.

En begrensing i hvor mye bankene kan ta i rente går ut over bankene og deres aksjonærer, ikke låntakere og forbrukere. Et effektivt og balansert tiltak hvor både hensynet til banker og låntaker balanseres, vil være at långiver ikke kan ta høyere enn lovens forsinkelsesrente/morarente, som for tiden er 8,5 prosent. Det er 6 prosent over Norges Banks styringsrente.

Forsinkelsesrente/morarente vil si renten som vil alle må betale hvis vi er for sene med betalingen av andre regninger.

8,5 prosent er uansett en svært god rente for bankene, med tanke på at de for eksempel låner ut til boliglån på renter rundt 2 prosent. Regjeringen bør vurdere en maksbegrensning på forbrukslån/kredittkort, og dette tiltaket bør innføres snarest mulig.

Publisert 05 juli 2018 10:11