Gode politifaglige debatter under Arendalsuka

Arendalsuka
Parat politiet og Norges Politilederlag arrangerte debatt under Arendalsuka. Panelet fra venstre: Kjell I. Ropstad (KrF), Bjørn Håvard Olsen, Kristin Kvigne og Guro Angell Gimse (H). 

Det var et godt oppmøte på Parat politiet og NPL’s arrangement under Arendalsuka mandag 13. august. I tillegg fulgte mange debatten via streaming. Videoen fra debatten kan fortsatt sees her.

Vi hadde fått med oss to stortingsrepresentanter for å diskutere viktige utfordringer for politiet. Agders egen Kjell Ingolf Ropstad (Krf) er i dag i Finanskomiteen, men var i forrige periode i Justiskomiteen og er fortsatt Krf’s justispolitiske talsmann. Guro Angell Gimse (H) er i justiskomiteen og i sin første periode på Stortinget. Hun møter fast for barne- og likestillingsminister Linda Helleland Hofstad.

Debatten var delt i to. Første tema var forebyggende som primærstrategi, med deltagelse fra Kristin Kvigne fra Politidirektoratet og tidligere lensmann og nå politikontakt Bjørn Håvard Olsen.

Kvigne var tydelig på at forebyggende som primærstrategi er nødvendig fordi en del av kriminalitetsformene kan ikke politiet etterforske seg ut av, for eksempel kriminalitet begått via nettet. Dessuten er det langt billigere å forebygge enn å etterforske. Strategien er basert på et tett samarbeid med aktører utenfor politet, samtidig som politet selv må endre tenkning og måten vi prioritere og måler forebyggende på.

En viktig komponent i strategien er politikontaktordningen. Olsen var tydelig på at hovedoppgaven hans er å drive forebyggende arbeid, men at det er mye som må komme på plass både hos politiet og i kommunene.

De to stortingspolitikerne var opptatt av at politiet nå må få tid til å gjennomføre reformen at fagområdet ble sikret nok folk og ressurser.

Les også: Bjørn Håvard har gått fra å være lensmann til å være politikontakt for tre kommuner: - Bensinstasjonen er et fantastisk sted! Jeg håper jeg får tid til å være der (Politiforum).

Arendalsuka
Debatt om arbeidslivskriminalitet. Fra venstre: Erik Nilsen, Kjell I. Ropstad, Guro Angell Gimse, Trude Vollheim og Trond Eirik Schea. 

I del to av debatten var temaet arbeidslivskriminalitet og A-krim samarbeid.
Vi fikk tre innledninger fra henholdsvis Økokrim-sjef Trond Eirik Schea, direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, avdelingsdirektør i skatteetaten, Erik Nilsen.

ØKOKRIM sjefen åpnet med å definere fenomenet arbeidslivskriminalitet: «Lovbrudd som utføres organisert, virker konkurransedrivende, utnytter arbeidstakere og undergraver samfunnsstrukturen.» Han var opptatt av at A-krim samarbeidet må virke, men samtidig tydelig på at det arbeides mye mer tverrfaglig med A-krim i linja, utenfor de syv A-krim sentrene.
Schea var videre tydelig på at det viktige nå er utfordringen med reglene for taushetsplikt. Politiet kan dele informasjon, men f.eks. skatt og toll har store begrensninger. Han viste til Sverige hvor etatene nå har fått en delingsplikt av informasjon.

Vollheim fulgte opp dette og kunne opplyse at på A-krim sentrene er det en skriver for hver etat. Ellers var hun opptatt av at Arbeidstilsynet skal være en viktig drivkraft i samarbeidet og var avhengig av et god arbeidet i linja i alle etatene. Det handler om profesjonelle aktører og vi må ha større fokus på privatmarkedet, slo hun fast og avsluttet med at hvis noe er for godt til å være sant – er det kanskje ikke sant.

Nilsen fra skatteetaten var klar på at A-krim handler om profittdrevet kriminalitet. Derfor er A-krim samarbeidet er helt avgjørende. Sammen har etatene 80 forskjellige reaksjoner og forvaltningsvedtak mot aktørene, men han så også klart utfordringer med taushetsplikten. Vi må ha regelverksendringer for å dele informasjon bedre, hevdet han.

Både Guro Angell Gimse og Kjell Ingolf Ropstad kunne berolige resten av panelt med at de ville jobbe for at regelverksendringen kom på plass i løpet av høsten. De var begge enige at etaten må kunne dele mer informasjon, men samtidig klare på utfordringene i forhold til personvernhensyn.

Les også: Økokrim-sjefen vil fjerne taushetsbestemmelser, men frykter at politikerne ikke vil gå langt nok (Politiforum)

 

Publisert 16 august 2018 12:50