Høring: Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv

Norges Politilederlag har avgitt høringssvar på forslag om endringer i straffeloven, straffeprosessloven og forskrift om bruk av politiarrest. Det er utarbeidet en felles høringsuttalelse på de tre fremlagte forslagene til endringer. Vi har begrenset oss til noen relevante forhold for politiledere.

Høringssvar om endringer i straffeloven:

Vedr. forslag til endring av straffelovens § 86 første og annet ledd mv
Det er åpenbart behov for en justering av straffeloven etter ikraftsettingen. NPL støtter Riksadvokatens problembeskrivelse vedr. foreldelsesfristen for enkelte lovbrudd. Spesielt viktig er det med en lang foreldelsesfrist ved seksuelle handlinger og overgrep mot barn. Vi er derfor enig i forslaget til endringer av § 86 1. og 2. ledd med en økning fra 1 til 2 år for inntil 6 mndr strafferamme og 5 års foreldelse for overtredelse av strl §§ 196, 305 og 374. Vi støtter også endringen ei § 87 1. ledd. Det er både fornuftig og hensiktsmessig at foreldelsen starter å gjelde fra det tidspunktet fornærmede fyller 18 år.

Det kan være et problem at dette også skal omfatte avverging av en straffbar handling. Slike saker kan bli svært tidkrevende å etterforske og vanskelig å bevise, samtidig som det kan vanskeliggjøre vitnebevisene for den straffbare handlingen. Vi støtter likevel forslaget under forutsetning av at det bare skal gjelde i de groveste sakene (§§ 282, 299 og 302).

Vedr. avklaring av at forsøk på kjøp av sex er straffbart
NPL støtter den foreslåtte justeringen. Dette opprettholder gjeldende rett og er i tråd med den alminnelige rettsoppfatningen.

Vedr. åpning for fengselsstraff ved enkelte mindre alvorlige lovbrudd, slik at det kan brukes visse tvangsmidler i etterforskningen.
NPL er opptatt av at politiet skal ha gode verktøy for å kunne gripe tidlig inn ovenfor ungdom som er på vei ut i kriminalitet. Mindre alvorlig lovbrudd er nesten alltid inngangen til alvorlig kriminalitet. Vi støtter derfor forslaget til endring for å sikre nødvendige hjemler til å gripe inn og bruke tvangsmidler. Dett er helt i tråd med politiets uttalte målsetting om at forebyggende skal være primærstrategien for alt politiarbeid.

Vedr. kriminalisering av å utgi seg for å være den et identifikasjonsbevis er utferdiget til, selv om denne samtykker til bruken.
ID-problematikken er økende i samfunnet og det er på høy tid at bruk av lånt ID-bevis blir kriminalisert. Det er i tråd med den alminnelige rettsoppfatning at bruk av falsk legitimasjon skal være straffbart, uavhengig av hvordan man har skaffet seg den. NPL støtter derfor lovendringen.

Vedr. Presisering av at straffebestemmelsen om brudd på taushetsplikt rammer enhver form for brudd på taushetsplikt
NPL støtter denne lovendringen. Det vil rydde opp i uklarheter i forhold til taushetsplikten. Samtidig er det i dag utfordringer med regelverket for taushetsplikt i forbindelse med tverretatlig samarbeidet. Det pågår et arbeid med å endre reglene for taushetsplikt og det bør sjekkes ut om formuleringen i forslaget «krenker taushetsplikt» vil fungere sammen med kommende regelendringer.

Vedr. At gjentatt eller graverende befatning med våpendeler rammes av straffelovens bestemmelser om skytevåpen og ammunisjon
NPL støtter lovforslaget.

Høringssvar om forslag til endring av straffeloven - bilder som er særlig egnet til å krenke privatlivets fred:

Høringsnotat gir en grundig og balansert utredning av problemstillingen. Det er åpenbart at eksisterende lovverk ikke strekker til i dagens digitaliserte virkelighet. NPL er enig i at det er viktig med oppdaterte, relevant og tidsriktig lovverk innen området og vi støtter derfor alternativ 1 i forslaget til endringer i § 267 (a og b). Vi mener det er nødvendig å bruke formuleringen; «særlig egnet til å krenke» i hovedbestemmelsen, for å tydeliggjøre hva som er straffbart.

Høringssvar: Endring i straffeprosessloven og forskrift om bruk av politiarrest:

NPL er skeptiske til innføring av en absolutt 48 timers grense for opphold i politiarrest. Dette vil kreve vesentlig mer ressursbruk og kan være problematisk både for rettsikkerheten og etterforskningen.

Vi anerkjenner imidlertid begrunnelsen for endringene med bakgrunn i folkerettslig forpliktelser og nødvendigheten av en harmonisering med reglene for bruk av politiarrest. Videre er det åpenbart at oversitting i politiarrest utfordrer forholdsmessighetsprinsippet.

NPL mener likevel det må legges inn en skjønnsmessig vurdering basert på alvorlighetsgraden av forholdet og hvor arbeidskrevende etterforskningen er i den enkelte sak, sett opp mot belastningen for siktede.

I mange saker vil en 48 timers, eller to døgns frist, være helt greit å overholde, men det må være mulighet for unntak for større kompliserte saker og ekstraordinære omstendigheter. Vi mener det unntaksvis vil være tilstrekkelig med en absolutt frist på 72 timer / tre døgn.

Uansett vil endringen, med fremstilling innen to døgn, føre til store endringer for politi, påtalemyndighet og domstoler. Det må settes på tilstrekkelig etterforskningsressurser i politiet og påtale i helger og høytider for å kunne forberede fengslingene, som vil gå på bekostning av politiets øvrige oppgaver innen etterforskningsfeltet.

Vi risikerer videre at de pågrepne kan bli fremstilt på et tynnere grunnlag en i dag. I mange saker fører den innledende etterforskningen til løslatelse istedenfor fremstilling til fengsling. En kortere frist for fengsling kan føre til politiet ikke får tid til å gjennomføre enkle etterforskningsskritt, som kunne ført til løslatelse før fengslingsmøtet.

Videre må domstolene utvide fengslingsvakten til alle helger og høytider. Selv om det vil være mulig å utvikle et samarbeid om fengslingsvakt mellom domstolene vil den nye fristen føre til store økonomiske og administrative konsekvenser.

På den annen side kan dagens fremstillings- og fengslingsregime effektiviseres ved bedre utnyttelse av teknologi. Dette vil kunne redusere de økonomiske og administrative konsekvensene av en kortere frist, men ikke behovene for å gjennomføre relevante etterforskningsskritt.
Det er derfor nødvendig å legge til rette for at fristen kan overholdes, men med en tilstrekkelig åpning for unntak.

Av de to foreslåtte alternativene støtter vi alternativ to med formuleringene:
- «snarest mulig og innen 48 timer/to døgn etter pågripelsen»
- «Dersom det er påkrevet kan den pågrepne fremstilles senere, men likevel aldri senere enn den tredje dagen etter pågripelsen»

Vedr forskrift om bruk av politiarrest:
Forslaget til endringen i forskriften omfatter flere forhold. Vi kommenterer forslagene til tiltak mot isolasjonsvirkning og endret begrepsbruk.

Utfordringen med oversitting vil langt på vei bli løst gjennom harmonisering av fristen for fremstilling for fengsling. Likevel ser vi behovet for tiltak mot isolasjonsvirkninger ved opphold i politiarrestene. NPL er imidlertid skeptiske til en regulering av besøk fra andre enn advokat/konsulær bistand og til å motta andre eiendeler enn toalettsaker, klær og lesestoff.
Det er riktignok en «kan» bestemmelse, men vi frykter for at administrasjonene av dette vil føre til mye ressursbruk for allerede svært pressede etterforskere og påtalemyndighet.

Endringen fra primærarrest/sekundærarrest til politiarrest/avhørsventerom støttes.

 

 

 

 

 

Publisert 09 september 2018 09:56