Høring: Nasjonale rolledefinisjoner for etterforskningsfeltet

Norges Politilederlag har i dag oversendt høringssvar til Politidirektoratet til forslaget om Nasjonale rolledefinisjoner med kompetansekrav for etterforskningsfeltet. Det har vært stort engasjement blant medlemmene og vi har forsøkt å innarbeide innspillene i svaret. Dokumentet er et viktig tiltak i etterforskningsløftet og et bidrag som på sikt vil heve både kvaliteten og attraktiviteten innen etterforskningsfeltet, sier forbundsleder Geir Krogh. 

Vi gjengir vårt høringssvar i sin helhet: 

Det vises til høringsbrev av 29. august 2018 hvor det ønskes innspill til nasjonale rolledefinisjoner med kompetansekrav innen etterforskningsfeltet. Vi har sendt den ut til alle medlemmene og fått mange tilbakemeldinger.

Generelt
Nasjonale rollefinisjoner for etterforskningsfeltet har bred støtte blant medlemmene. Det er på høy tid at det utarbeides et dokument for avklaring av roller og kompetansekrav knyttet til etterforskningsfaget. Dette kan bli et svært viktig dokument for bedre kompetanseplanlegging og kartlegging av eksisterende kompetanse, noe som vil kunne styrke rekrutteringen. Målet må være at de nasjonale rolledefinisjonene på sikt bidra til å heve både attraktiviteten og lønnsnivået innen etterforskningsfeltet.

Samtidig vil vi bemerke at noen av kompetansekravene kan bli krevende å fylle i alle politidistrikt. Til det er faget fortsatt for lite attraktivt og med høy turnover. For eksempel vil det være utfordrende å finne ansatte med minst 5 års erfaring for å fylle rollen som etterforskningsleder, eller etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI). Det samme gjelder taktiske etterforsker med krav om 3 års kompetanse.

En annen tilbakemelding er at slike standardiserte nasjonale roller kan føre til at vi stivner fast i strukturer og roller, hvor "ingen" lenger ivareta oppgaver som faller mellom rollene. Det bør fortsatt være mulig at en og samme person kan gjøre flere ting. Faren for at vi "bokser" oss inn og ikke tar ansvar for saker, men tenker at det tilhører noen andre, har dessverre vist seg litt for ofte i praksis. Vi ønsker nasjonale rolledefinisjoner velkommen, men må samtidig sikre oss at det ikke fører til at generalisttanken forsvinner fra etterforskningsfeltet.

Videre savner vi en klarere kobling mot beredskapsplanverket. Vi savner en beskrivelse av roller i en prosjektorganisering ved større saker og/eller når det settes stab. De ulike rollene ved «krise» bør være tydeliggjort på forhånd, innarbeidet i de ordinære rollene og trenes på gjennom øvelser.


Kommentarer til enkeltpunkter

Under referanser savner vi en henvisning til Etterretningsdoktrinen, Politiets beredskapssystem (PBS) og til forskning og annen litteratur om etterforskning fra bl.a. Politihøgskolen.

Under punktet formål blir det brukt formuleringen; «sikre likt innhold og lik kompetanse». Dette mener vi blir for bastant. Det er hensiktsmessig å bruke «mer enhetlig» og «tilnærmet lik». Ved for mye "likhet" kan vi gå glipp ansatte med viktig egenskaper for etterforskningsfaget, f.eks. nysgjerrighet, kreativ tenkning, se saker fra ulike vinklinger mv. Her har vi mennesker ulike kvaliteter, som nødvendigvis ikke er så enkelt å definere i et kompetansesystem. Vi anerkjenner behovet for en kompetanseplattform, slik at saker og oppgaver blir utført og løst på tilnærmet samme måte, men vi må ikke glemme at vi i alle saker jobber med mennesker - som alle er ulike.

Under punktet sammenheng med karrieresystem mener vi det bør vurderes om rolledefinisjonene kan kobles opp mot følgende planstruktur:
1. Overordnede nasjonale strategiske kompetanseplaner som definerer ulike karriere veier
2. Lokale strategiske kompetanseplaner i politidistrikter og særorgan
3. Individuelle kompetanseplaner

Videre er det viktig at generalisten løftes fram som hovedaktør i politiet. Dette gjelder også innen etterforskningsfeltet og vil motvirke problemene med at ingen tar ansvar for helheten.

Vi foreslår at setningen om inkompetanse tas ut eller skrives om. Det er mye god kompetanse innen fagfeltet, men den er ulikt fordelt. Rolledefinisjonene må sees som utviklingsmål, både for politidistriktene og den enkelte.

Under beskrivelsen av rollene mangler tjenesteenhetsleder (lensmann/politistasjonssjef) i beskrivelsen av lederroller. Dette mener vi må innarbeides under lederroller relevant for etterforskningsfeltet. Tjenesteenhetsleder ivaretar mye av det samme som driftsenhetsleder og dette må spesifiseres.

Vedr innhold og tekst knyttet til hver rolle
Det bør tas et kritisk blikk på hvilke ord som benyttes for å beskrive ansvar og arbeidsoppgaver mv for hver rolle. Det blir for mange gjentagelser, for eksempel for politifaglig etterforskningsleder. Vi foreslår at dette forenkles på følgende måte:

Politifaglig etterforskningsleder har i tett samarbeid med påtaleansvarlig ansvar for (å):
- Organisere og lede etterforskningsarbeidet og sikre effektiv utførelse av etterforskningsskritt i henhold til gjeldende regelverk, pålegg og krav
- Sikre nødvendige ressurser og fremdrift i sak, herunder koble på relevant spesialistkompetanse ved behov
- Sikre kvalitet i etterforskningen i henhold til faglige standarder

Det samme gjelder påtaleansvarlig jurist. Vi foreslår også her en forenkling:

Påtaleansvarlig jurist har ansvar for (å):
- Sikre at sakene i egen saksportefølje håndteres i tråd med lovens krav, god påtaleskikk og påtalemyndighetens etiske retningslinjer
- Lede etterforskningen og sikre at den enkelte sak gjennomføres med nødvendig kvalitet, notoritet og fremdrift og i tråd med gjeldene regelverk, gitte direktiver, faglige standarder og prioriteringer
- I samarbeid med politifaglig etterforskningsleder identifisere hypoteser og bevistema og sørge for at etterforskningen er planmessig styrt mot riktig formål, herunder klargjøre hva som er relevante fakta og derved hvilke faktiske forhold etterforskningen skal ta sikte på å avklare.
- Sikre at fornærmede, etterlatte eller andre involverte i saken blir ivaretatt på en adekvat måte og gis informasjon om sine rettigheter, sakens fremdrift og utvikling for øvrig

Vi mener det er nødvending med en generell gjennomgang, avstemming og spissing på alle roller. For eksempel kan ordlyden i oppgaver på "etterforsker", "etterforsker spesialist" "dataetterforsker" og "sivil etterforsker" vurderes samkjørt. Minimumsforventninger til gjennomføring innenfor rammer er vel ikke så ulik for disse, men fremkommer ulikt på beskrivelsene.

En liten kommentar til rollen «Åstedsansvarlig». Flere steder benyttes begrepet "Åstedskoordinator". Det er også navnet på utdanningen ved PHS for de som skal fylle rollen som bindeledd mellom taktisk og teknisk etterforsking. En åstedsansvarlig blir for meg en som har det tekniske ansvaret ute på et åsted.

Spesielt om begrepet «lede etterforskningen»
Vi får mange tilbakemeldinger på formuleringen om at det er påtaleansvarlig jurist som leder etterforskningen. Ulik oppfattelse av det å «lede etterforskningen» kan skape konflikt i mange politidistrikt.

Vi mener det er behov for å definere begrepene for å gjøre det enklere å forstå og avstemme forventingene. Straffeprosesslovens bruk av begrepet lede etterforskningen handler etter vår oppfatning at påtalansvarlig jurist har ansvar for styring, oppfølging og kontroll av etterforskningen. I ledelsesteori handler begrepet ledelse handler om å lede folk. I en etterforskning med flere aktører er det derfor normalt politifaglig etterforskningsleder som utøver ledelse i praksis.

Samarbeidet mellom påtaleansvarlig jurist og politifaglig etterforskningsleder fungere utmerket mange steder. Grunnlaget for et godt samarbeid er tydelige rolleavklaringer. I rollebeskrivelsen er det derfor viktig å fremheve at påtalemyndighetens har hovedansvaret for etterforskningen med alt hva det innebærer, mens politifaglig leder har ansvar for å lede og fordele etterforskningsarbeidet. Begge er gjensidig avhengig av hverandre og må utøve rollen i samarbeid.

Forebyggende som politiets primærstrategi
Vi foreslår at kriminalitetsforebygging blir skrevet inn i rollene også for reaktive funksjoner. Forebyggende skal være politiets primærstrategi. Både politifaglig og påtalefaglige roller bør i sine saker jobbe opp mot å redusere og forebygge kriminalitet.

Bruk av media
Påtaleansvarlig har som oppgave å følge opp mediehenvendelser, men stort sett reaktivt og tradisjonsbundet kommunikasjon. Gjennom de nye rolledefinisjonene har vi mulighet til å legge inn en forventning om å være mer framoverlent og bruke både media og egne kanaler for å fortelle om saker vi har under etterforskning og som vi trenger hjelp til å få inn informasjon om.

Vi kan gå glipp av verdifull informasjon i mange saker fordi vi sitter på gjerdet og venter med å gå ut med opplysninger - vi ønsker jo å jobbe med "ferskvare". Det er mulig at dette også kan legges inn i rollene til e-leder/taktisk etterforsker fordi det handler om informasjonsinnhenting på et politifaglig nivå og ikke påtalemessig nivå. Uansett må det være «i samarbeid med» påtalefaglig jurist.

Kompetanse om samisk språk
Etterforskningsløftet setter krav til kompetansen til den enkelte etterforsker. I forslaget til Nasjonale rollebeskrivelse av kompetansekrav er dessverre det samiske språket uteglemt.
Norge har to godkjente offisielle språk, nemlig norsk og samisk.

Politibetjenter, som behersker og snakker samisk språk, må gis kompetanseuttelling og karrierebetydning. Et etterforskningsløft bør etter vårt syn også omfatte kvalitetssikring på produktet (rapportene) til den enkelte etterforsker. Erfaringen viser at det er stor forskjell på avhørene via en tolk, kontra en samisktalende politibetjent som gjør avhøret uten tolk. Det vil ofte bli et "slett" avhør og viktige nyanser kan bli utelatt.

Ved å legge inn samisk språk som en nødvendig kompetanse for etterforsker i samisktalende områder vil etterforskningsløftet skape bedre kvalitet på produktene og bedre rettsikkerhet for den samisktalende befolkningen i landet, jf NOU 2016:18 Hjertespråket.

 

Publisert 18 september 2018 10:55