Handlingsrom for forebyggende?

Stig og Geir
Leder av Skolelederforbundet, Stig Johannessen og leder av Norges Politilederlag, Geir Krogh, under «På Tvers» konferansen 2018. (Foto: Anne L. Buvik)

Det har aldri vært satset mer i politiet på forebyggende som nå. Faget «kriminalitetsforebyggende» er løftet frem i Nærpolitireformen og skal være politiets primærstrategi. I alle politimesterens ledergrupper er faget representert i form av en firestjerners politiinspektør med fagansvar for hele politidistriktet. Men settes det av nok ressurser og klarer de lokale politilederne å prioritere forebyggende godt i kampen om ressursene?

Av forbundsleder Geir Krogh

Gjennom flere artikler har Norges Politilederlag satt fokus på hvordan det går med satsningen på forebyggende i politiet. Sentral politiledere har kommet til ordet og gitt oss status for hvordan forebygging som primærstrategi virker i deres politidistrikt. Sammen med Skolelederne har vi har vært med å arrangere en egen konferanse for forebygging og samarbeid på tvers, for å dele erfaringer om hva som virker for å skape et godt oppvekstmiljø i lokalsamfunnene.

- I stedet for å etterforske det som er skjedd, skal vi nå jobbe for å få et bredest mulig kunnskapsbilde - Yngve Myrvoll, Troms pd
Les også: Bygger å Grunnmuren

La det være klart. Det gjøre svært mye godt fagmessig forebyggende politiarbeid i politiet. Lederne for forebyggende sentralt i politidistriktet har rekruttert gode fagfolk og etablert de nødvendige funksjonene, enten det er næringslivskontakt, sara-koordinator eller politikontakt koordinator. Mange steder, som Bjørn Håvard Olsen i Kviteseid, Tokke og Fyresdal, er politikontaktene på plass og i ferd med å utvikle den nye funksjonen. Men, det er en generell bekymring for at de som faktisk skal gjøre jobben ute på politistasjoner og lensmannskontor enten ikke er på plass alle steder eller får frigjort nok tid til å gjøre jobben.

- Viktig å bygge tillit i forhold til kommunen – Bjørn Håvard Olsen, Sør-Øst pd
Les også: Fra lensmann til politikontakt

Lokale politiledere står i skvisen om knappe ressurser skal brukes på beredskap, etterforskning eller forebyggende. Beredskap og responstid må prioriteres og det samme må etterforskning hvis ikke vises det rasket på saksbehandlingstid, restanser og oppklaringsprosent. I den daglige prioriteringen kan det imidlertid være vanskelig å argumentere for hvorfor forebyggende skal prioriteres? Resultatene av innsatsen er vanskeligere å få øye på og det merkes egentlig ikke på «bunnlinjen» om ressursene omprioriteres.

- Forebyggende innsats er ikke er noen «quick fix», resultatene kommer over tid – Grete Winge, Sør-Vest pd
Les også: Foreyggende: Store kulturendringer må til

I en krise er det åpenbart alle må trå til, også forebyggende, men det må være unntaket. Selv effekten av den forebyggende innsatsen ikke kan måles kan det ikke velges vekk. Det handler om å ha tro på at de tiltak vi setter inn nå og den måten vi jobber på virker og hindrer utvikling av kriminalitet fremtiden.

Vi kan ikke regne med at politibudsjettene vil øke i fremtiden på samme måte som de har gjort de siste årene. Politiledere vil bli nødt til å prioritere tøffere mellom oppgavene og selv utvide sitt handlingsrom som ledere blant annet gjennom samarbeid med andre. «På Tvers» konferansen på Gardermoen 19. september er et godt eksempel på hvordan et slik forebyggende samarbeid kan utvikles. Der ble erfaringer delt mellom politi, skoleledere, barnevern, og mange frivillige organisasjoner. Fokuset var på hva er det som virker – og hva kan vi lære av hverandre for å skape et best mulig oppvekstmiljø. Og det er åpenbart noe å hente – nesten ingen av de som var tilstede hadde hørt om politiråd eller politikontakter. Har ligger det et stort potensial i å utvide det forebyggende handlingsrommet.

Les også: Mye å hente i samarbeid på tvers

 

 

Publisert 05 oktober 2018 11:13