Mye å hente i samarbeid på tvers

Arbeidsgruppa på tvers
Sammen med bl.a. Skolelederne arrangerte Norges Politilederlag «På Tvers» konferansen 19. september. Arbeidsgruppa fra venstre: Forbundsleder Geir Krogh, NPL, Agathe Brautaset Waage, Elevorganisasjonen, Vanja Konradsen, Frivillighet Norge, Kjersti Falch, FUG/FUB, Espen Thunestvedt, Øst politidistrikt, Per Trondsmo, Skolelederforbundet, Allan Goinson, KFU Oslo.

Manglende kommunikasjon og uvilje mot å dele informasjon kan gjøre den forebyggende innsats rettet mot barn og unge unødvendig vanskelig. Om etatene kunne finne bedre og mer effektive måter å kommunisere på, kunne man spart dobbeltarbeid og fått et bedre resultat.
Dette var flere av foredragsholderne inne på da den tverrfaglige konferansen «På Tvers» ble arrangert nylig, etter initiativ av blant andre Norges Politilederlag og Skolelederforbundet. 

Tekst og foto: Anne L. Buvik

«Kristoffer-saken» fra Vestfold, hvor et barn ble mishandlet til døde av sin stefar, blir gjerne trukket frem som et skrekkens eksempel på en tragisk utgang hvor bedre kommunikasjon mellom ulike etater, klarere ansvarsforhold og bedre oppfølging kunne hindret at dette skjedde. 22/7 er et annet dystert eksempel på ressursene som ikke fant hverandre.

Les også: Samarbeid for trygg oppvekst

Thomas Gisholt
Samordning av ressurser og tettere samarbeid er i første rekke en lederoppgave, understreket Dag Tomas Gisholt fra Barne- og Likestillingsdepartementet.

En lederoppgave
Samordning av ressurser og tettere samarbeid er i første rekke en lederoppgave. Dette understreket Dag Tomas Gisholt fra Barne- og Likestillingsdepartementet i sitt innlegg.
- Gjensidige problemer krever et høyere nivå av samordning enn hva tradisjonelle byråkrater har i dag. Vi må dyrke frem lederne og en ledelseskultur som fremmer samhandling. Det er lønnsomt å tenke langsiktig, understreket han, og tilføyde:
- Vi må verdsette våre egne bidrag til å løse utfordringer andre har hovedansvaret for. Resultater må i større grad vurdere ut fra langsiktige samfunnsmål, ikke kortsiktige sektor- og virksomhetsmål.

Hvor mye samordning er nødvendig? På første trinn handler det om å dele informasjon – at barnevernet, når det får en bekymringsmelding, skal kunne få vite at politiet allerede har vært i kontakt med hjemmet i forbindelse med familievold. Videre handler det om å utvikle en felles problemforståelse, unngå å svekke andres måloppnåelse og aller helst, utvikle og iverksette felles tiltak.

Anne Strand
Flere ressurser enn politiet må inn i det forebyggende arbeidet, fremholdt Politioverbetjent Anne Strand fra Sør-Øst Politidistrikt.

Ta i bruk ressursene
Konferansen hadde satt av plass til et innslag som ble omtalt som en paneldialog, i motsetning til en debatt. Politioverbetjent Anne Strand fra Sør-Øst Politidistrikt jobber forebyggende, og var tydelig i sitt budskap:
- Vi blir mye gående i ring. Vi vet hva vi trenger, hva som er vår største utfordring. Men politiets målstyring skjer etter andre parameter. Det finnes liten dokumentasjon på hvilken effekt forebygging har, sa hun, og nevnte den nye nasjonale pilotmodellen innen forebygging som noe som kan bli et nyttig redskap.
– Piloten kan synliggjøre at det må andre ressurser enn bare politiet inn. Kanskje et enda større innslag av frivillige? sa hun.

Hun påpekte også viktigheten av å ta i bruk flest mulig ressurser. Ikke minst er det viktig å ha en god dialog med foreldre og foresatte.
- Om noen måneder skal vi ut og «jage på russen» igjen. Hvor er foreldrene? Vi er nå dit hen at vi allerede i 10. klasse, før ungdommene har begynt på videregående, må inn med forebyggende innsats med tanke på russetiden.

Anne Strand: Hørt om politiråd i kommunen? Ikke en eneste deltaker utenom politiets egne rekker rakte opp hånden.

Stort informasjonsbehov
Anne Strand sørget også for et illustrerende bilde på hvor vanskelig det er for politiet å nå ut med informasjon da hun ba konferansedeltakerne rekke opp en hånd om de hadde hørt om politiråd i kommunen. Ikke en eneste deltaker utenom politiets egne rekker rakte opp hånden. Det kom noen flere hender da hun forsøkte seg med «politikontakt», men ikke mange. Her er åpenbart et kommunikasjonsbehov!

Både hun og flere andre kom også inn på hvor sentral tilstedeværelse i den digitale verden blir fremover i det forebyggende arbeidet, både for politi og andre etater.

- Den digitale virkeligheten er fjern for svært mange av dagens ledere, både i politiet og ellers. Man har problemer med å forholde seg til den. Så der er de som er kjent der ute som må sitte og drifte vår tilstedeværelse, først og fremst på sosiale medier. Det vil medføre enorme omstillinger, og vi trenger en systematisk og planmessig innsats, understreket hun.

Les også: Handlingsrom for forebyggende

Publisert 05 oktober 2018 11:14