– Alvorlig kriminalitet nedprioriteres

Geir Krogh
Forbundsleder Geir Krogh advarer mot underfinansiering av politiets budsjetter

Politidirektør Håkon Skulstad sier regjeringens ABE-reform går ut over arbeidet med nærpolitireformen. Han får støtte fra Geir Krogh hos Norges Politilederlag som sier dette går direkte utover arbeidet politiet er satt til å gjøre, hvor alvorlig kriminalitet nå nedprioriteres.

 
Etter fremleggelsen av statsbudsjettet er det fra flere hold ropt varsku om den økonomiske situasjonen innenfor justissektoren. Direktøren for Domstoladministrasjonen sier situasjonen nå er så alvorlig at dette går utover rettsikkerheten og domstolenes uavhengighet. De ansatte i kriminalomsorgen har markert sin misnøye med en politisk streik, og vardebrenning. Lederen i Norges Politilederlag i Parat, Geir Krogh, sier det ligger en underfinansiering på omlag 300 millioner i budsjettforslaget for 2019.– Dette vil helt åpenbart gå utover det samfunnsoppdraget politiet er satt til å løse, sier Krogh.

Les ogsåKrise i domstolene – styrt nedbemanning i 2019
Les også:
 – Krisen i domstolene - nå må Stortinget ta ansvar

I statsbudsjettet for 2019 foreslås det en bevilgning til politi- og lensmannsetaten på 19,7 milliarder kroner. Samtidig ligger det i budsjettet et effektiviseringskrav på omlag 100 millioner. Kravet til innsparing som følger av ABE-reformen fordeler Politidirektoratet (POD) utover politidistriktene og særorganene i politiet.

Les også: – Kraftig underfinansiering av politiet

Krevende å håndtere
Politidirektør Håkon Skulstad sier til Klassekampen at det er krevende å håndtere disse kuttene, ikke minst fordi 84% av kostnadene i politiet er knyttet til bemanning og eiendom. Da er det i realiteten bare 16% av budsjettet som står igjen, og hvor det er mulig å ta inn kuttene som ABE-reformen gir. 
– Kuttet kan tas inn gjennom 16 prosent av budsjettet. Det er de frie midlene til politimestrene og særorganene, sier han til Klassekampen.

Skulstad peker spesielt på et grep som flere av politimestrene bruker. 
– Vi ser at særlig fornying av kjøretøyparken blir en salderingspost. Det er naturligvis uheldig. Det er dyrt å drifte gammelt materiell, sier han til avisen.

Virksomhetsanalyse
Ifølge en virksomhetsanalyse av politi- og lensmannsetaten, som tidligere justisminister Anders Anundsen (Frp) bestilte, er følgende grep tatt i politidistrikta for å møte effektiviseringskravene, viser en oversikt som Klassekampen har utarbeidet:

* Utsette materiellinvesteringer. 
* Tilsettingsstopp i sivile stillinger. 
* Utset rekruttering til ledige stillinger. 
* Utset rekruttering til pålagt bemanningsøkning.  
* Turnusplanlegging og tilpassing til arbeidstidsreglementet. 
* Effektivisering av renhold.

Det er revisjonsselskapet BDO og Menon Economics som står bak analysen. Rapporten kom i fjor, og baserer seg blant anna baserer seg på ei rekke intervju. «Vår vurdering er at tiltak som handler om å utsette investeringer og ansettelser, utgjør reine kutt i tjenestetilbudet», står det i rapporten. 
– Denne delen av analysen gir et bilde som vi kjenner oss igjen i, sier Skulstad. 

Skulstad sier han har forståelse for at politiet må effektivisere slik resten av staten skal, men han er for politiets del kritisk til omfanget og tidspunktet for effektiviseringsreformen. Han sier at fra 2015 til 2018 utgjør kuttet nesten en halv milliard kroner. 
– Å ta inn dette samtidig som politiet står midt i den største struktur- og kvalitetsreformen noen sinne, er krevende, sier han.

Handlingsrommet er borte
Geir Krogh, leder av Norges Politilederlag i Parat, sier han kjenner seg igjen i Skulstad sine beskrivelser. 
– Jeg kan bekrefte at det er slik som Skulstad beskriver i de enkelte politidistrikt. Det økonomiske handlingsrommet i politidistriktene har blir trangere de siste fem årene og det må spares inn på drift og investeringer. I tillegg til å utsette nødvendig fornyelse av bilparken og innkjøp av materiell holdes også mange stillinger vakante. Dette går direkte ut over polititjenestene, sier han.

Krogh sier det åpenbart er behov for en effektivisering i politi- og lensmannsetaten. 
– Men ABE-reformen, som regjeringen har lagt opp, til har vært helt umulig å gjennomføre i praksis, samtidig med Nærpolitireformen og med krav om oppbemanning av politistillinger, sier han.

Arbeidet med alvorlig kriminalitet nedprioriteres
Krogh sier av konsekvensen av innsparingene er økte restanser og saksbehandlingstid inne etterforskningsfeltet og nedprioritering av saker relatert til narkotika, organiserte kriminalitet og annen aktivitetsstyrt kriminalitet.

Publisert 24 oktober 2018 09:26