Høringsinnspill - Statsbudsjettet 2019

Stortinget 24. oktober
Leder av Parat, Hans-Erik Skjæggerud og forbundslder Geir Krogh under høringen i Stortingets justiskomité 24. oktober.

 - Statsbudsjettet for politiet må styrkes med minst 300 mill. kroner for å sikre nødvendige midler til drift. Dette hevdet forbundsleder Geir Krogh da møtte i den åpne høringen onsdag 24. oktober sammen med leder av Parat, Hans-Erik Skjæggerud.  

Norges Politilederlag har avgitt høringsinnspill til neste års statsbudsjett:

Sammendag (fremført under høringen 24. oktober)
Politiet er midt i gjennomføringen av tidenes politireform. Medlemmene i Norges Politilederlag rapportere at mye går bra, men det er store utfordringer på enkelte tjenesteområde, spesielt innen etterforskningsfeltet, relatert både til kapasitet og kompetanse.

Samtidig er det slått fast i virksomhetssanalysen uført av BDO og i Politidirektoratets ressursanalyse for 2017 at politidistriktene til tross for økte budsjetter har fått en vesentlig reduksjon i sitt økonomiske handlingsrom de siste fem årene. Den viktigste årsaken er ABE-inntrekket, akkumulert til ca 500 millioner i 2018. Reduksjonen tilsvarer nesten 17% av politiets disponible frie driftsmidler. Det reelle økonomiske handlingsrommet i politidistriktene er antagelige redusert med mer, nærmere 20% siden 2013.

Statsbudsjettet for 2019 inneholder mange gode føringer og styrking av viktige områder i politi- og lensmannsetaten. Vi vil spesielt nevne finansiering av Beredskapssenteret, terrorsikring, tre nye helikoptre og IKT sikkerhet.

Det er imidlertid ikke satt av nok midler til drift. Vi har regnet oss frem til en underdekning av driftsmidlene på minst 275 mill. kroner. Dette betyr en ytterligere reduksjon av politidistriktenes økonomiske handlingsrom og er svært dramatisk for gjennomføringen av reformen. Det blir også utforende å finne nødvendige ressurser for å understøtte krisetiltakene innen etterforskningsfeltet.

Regjeringen forslår bl.a. å ta ned antall nye stillinger fra ca 350 de foregående år til kun 180 for 2019. Dette utgjør et nedtrekk på 170 stillinger i forhold til 2018 til tross for at det samme antallet, ca 720, går ut fra Politihøgskolen i 2019. Dette er dramatisk i et samfunnsperspektiv og et svik mot alle de motiverte menn og kvinner som har satset på politiet. Det være nær sagt umulig for 170 av de nyutdannede politibetjentene å få jobb i politiet. Og – det er ingen tvil om at de trengs.

Politi- og lensmannsetaten står som nevnt overfor store utfordringer i gjennomføring av reformen, samtidig som det i mange av politidistriktene er behov for både akutte og langsiktige tiltak for å løse utfordringen i etterforskningsfeltet.

Vi vil også nevne Det nasjonale pass og ID prosjektet som innebærer et nytt saksbehandlingssystemet og sikkerhetsregime og etter planen skal på plass i 2020. Så langt vi kan se er det er ikke satt av egne midler til ombygging av lokaler og kompetanseheving.

I tillegg har det vært en formidabel økning (9 %) av saker innen den sivile rettspleie, i hovedsak knyttet til utleggsforretninger med omlag 50 % økning fra 2013-2017. Det jobbes med et digitaliseringsprosjekt (lønnstrekk modulen), men finansieringen er basert på en reduksjon av stillinger allerede fra 2019. Dette vil vi nå advare sterkt mot, både fordi det vil ta tid før vi oppnår gevinster av digitaliseringsprosessene og fordi det ikke er tatt høyde for den store økningen i saksmengden. Det må settes av egne midler for digitaliseringen av den sivile rettspleie.

Budsjettproposisjon viderefører fjorårets intensjon om at politidistriktene i størst mulig grad skal få disponere ressursene slik de selv mener det er hensiktsmessig. Dette er positivt, fordi øremerking er krevende. Men vi frykter at det i praksis ikke vil være mulig å gjennomføre hvis det økonomiske handlingsrommet blir så lite som det legges opp til.

Norges Politilederlag mener det er for lite penger budsjettforslaget for 2019. Det må styrkes med minst 300 mill. kroner for å sikre nødvendige midler til drift. Det vil gi større mulighet for at nyutdannede politibetjenter får jobb, gi bedre mulighetene for å gjennomføre nærpolitireformen og iverksette nødvendige tiltak innen etterforskningsfeltet.

Nærmere om status i politiet
Politi- og lensmannsetaten er nå midt i gjennomføringen av kvalitetsdelen av reformen, med nye rolle, ansvar og oppgaver for mange av de ansatte i politidistriktene. Mye er på plass og i ferd med å fungere etter intensjonen. Som ventet er det en produksjonsnedgang på noen tjenesteområder og det er spesielt problematisk innen etterforskningsfeltet. Noen steder er det nærmest en krise med svært lang saksbehandlingstid og store restanser.

Den viktigste årsaken til dette er nok ikke reformaktivitetene, men at etterforskningsporteføljen har endret seg de siste årene. Det har vært en reduksjon på vinning og narkotikasaker med en vesentlig økning av saker med overgrep mot barn og hvor mange av sakene er internettrelaterte.

I tillegg ble tilrettelagt avhør av barn innført i 2015. Dette har ført til en vesentlig dreining av ressursbruken om innledningsfasen i alle saker hvor barn er involvert, uavhengig av alvorlighetsgrad.

Reformen har selvfølgelig også hatt betydning for etterforskningsfeltet, bl.a. fordi kompetanse og ressurser er overført til sentrale funksjoner i politidistriktene. I all hovedsak er dette blitt hentet fra produksjonsmiljøene og dermed redusert fagmiljøene lokalt. Noen steder har dette ført til høyt arbeidspress, økt turnover og kompetanseflukt.

En annen effekt av presset på etterforskningsfeltet er at det har tatt lengre tid å få på plass forebyggingsressursene på politistasjoner og lensmannskontor.

Nærmere om redusert økonomisk handlingsrom
Til tross før økte budsjetter i politiet viser virksomhetsanalysen for politi- og lensmannsetaten utført av BDO for årene 2013-2016 et redusert økonomisk handlingsrom på om lag 426 mill. kroner. Politidisrektorates egen ressursanalyse for 2017 bekrefter utviklingen. Reduksjon av politidistriktenes økonomiske handlingsrom tilsvarer omtrent ABE inntrekket i samme periode. Tar vi med inneværende år er ABE antrekket akkumulert til omtrent 500 mill. kroner.

Selv om det årlige ABE-inntrekket har ligget mellom 0,5 og 0,8 % i perioden, mener vi det i realiteten har ført neste 17% reduksjon av politiets reelle økonomiske handlingsrom siden 2013.

Bakgrunnen er følgende: Politidirektoratet legger til grunn at omlag 85% av politiets driftsbudsjett er bundet opp i faste utgifter (lønn og eiendom, bygg og anlegg) og med utgangspunkt i saldert budsjett for 2018 på 17 milliarder kroner, vil det reelle økonomiske handlingsrommet være ca 15%, altså ca 2,5 milliarder kroner. Uten ABE-inntrekket akkumulert til ca 500 mill. kroner i 2018 ville det vært omlag 3 milliarder kroner, en reduksjon på ca 17% siden 2013.

Det er åpenbart behov for effektivisering i politi- og lensmannsetaten, men det har vært helt umulig å gjennomføre samtidig med reformen, og med krav om oppbemanning av politistillinger.
Konsekvensen av det reduserte økonomiske handlingsrommet er bl.a. en nedprioritering av saker relatert til narkotika, organiserte kriminalitet og annen aktivitetsstyrt kriminalitet.

Samtidig er det behov for store investeringer i nybygg, både lokalt og sentralt. Nye sikkerhetskrav, høyere kvadratmeterpris, spesialrom m.m. øker kostnadene og vil spise opp ytterligere av politidistriktenes økonomiske handlingsrom fremover.

Nærmere om budsjettforslaget for 2019

Generelt
Det er bra at Regjeringen vil styrke beredskapen og samfunnssikkerhet. Det er åpenbart at Beredskapssenteret og nye helikoptre må finansieres. Samtidig har høsten høringer i Kontroll og konstitusjonskomitéen vist behovet for investering i terrorsikring av politiets objekter. Vi er støtter spesielt tiltakene for sikring av justissektorens datahaller, satsningen mot Cybertrusler og forskningen på IKT sikkerhet.

Norges Politilederlag er imidlertid ikke fornøyd med forslaget om bare å opprette 180 nye politistillinger neste år. Dette utgjør et nedtrekk på 170 stillinger i forhold til 2018 til tross for at det samme antallet, ca 720, går ut fra Politihøgskolen i 2019. Først og fremst er dette dramatisk i et samfunnsperspektiv fordi det er dyrt å utdanne nye politibetjenter, men samtidig er det et svik mot alle de motiverte menn og kvinner som har satset på politiet. Kombinert med et redusert økonomisk handlingsrom i politidistriktene vil det være nær sagt umulig for de siste 170 nyutdannede politibetjentene å få jobb i politiet.

I tillegg mener vi 50 mill kroner for ansettelse av 180 nye politibetjenter er alt for lite til sikre ansettelse av de som går ut fra PHS i 2019 fra sommeren av. Konsekvensen vil bli at de ikke vil bli ansatt før i slutten av året, på samme måte som i år.

Kriminalitetsbekjempelse/forebygging
Vi er positive til regjeringens satsning på bekjempelse av gjengkriminalitet i Oslo. Spesielt støtter vi den helhetlige tilnærmingen med tverretatlig samarbeid rettet mot ungdom i risikosonen, både innad i politiet og med eksterne aktører.

Det er også positivt med en styrking av de tverretatlige arbeidslivskriminalitetssentrene. Et viktig samarbeidsprosjekt som er med på bygge ned barrierene for samarbeid mellom politiet og offentlige aktører.

Prosjekt November er et annet nytt og svært intersant tiltak regjeringen viderefører. Tiltaket går ut på å sikre overgrep mot eldre, noe som er ofte ikke når opp i politiet ordinære prioriteringer. Vi er derfor glade for at prosjektet videreføres og utvides.

Lokale prioriteringer
Budsjettforslaget for 2019 inneholder en intensjon om at politidistriktene i størst mulig grad skal få disponere ressursene slik de selv mener det er hensiktsmessig, dog med en tilføyelse om at Politidirektoratet må ta initiativ til moderniseringer. Det er litt uklart hva som ligger i dette, men generelt sett er vi positive til mer strategisk og langsiktig styring av politiet, med større vekt på mål, resultat og effekter og mindre på ressursinnsats, tiltak og aktiviteter.
Vi frykter imidlertid at det ikke er mulig å gjennomføre en dette i praksis fordi det økonomiske handlingsrommet blir så lite som det nå legges opp til.

For lite penger til drift
Vi har beregnet en underdekning på om lag 275 mill. kroner i driftsutgiftene i forslaget til budsjett i 2019. Dette er basert forslaget til driftsbudsjett for politi- og lensmannsetaten holdt opp mot foreslåtte nye satsninger. Økningen i forhold til saldert budsjett 2018 er på 866 mill. kroner. Satsningene inkludert lønns- og prisvekst er på ca 1 142 mill. kroner (side 140-141). Differansen er på ca 275 mill. kroner.

Vi mener budsjettet må økes med minst 300 mill. kroner. For det første mener vi 50 mill. kroner til nye stillinger er for lite, det bør økes med minst 100 mill. kroner. Videre er det alt for tidlig å trekke inn gevinster av reformen og der foreslåtte nedtrekket på 51 mill. kroner bør strykes. Endelig mener vi det må kompenseres for reduksjon av politidistriktenes økonomiske handlingsrom og styrke budsjettet med 150 mill. kroner.

Forvaltning og sivil rettspleie
Vi vil også nevne Det nasjonale pass og ID prosjektet med nytt saksbehandlingssystemet og sikkerhetsregime. Fremdriftsplanen er at nytt saksbehandlingssystemet skal på plass i løpet av 2019 (fra 2020). Oppgavene skal utføres av personell md ID-faglig kompetanse i ombygde og nye lokaler med vesentlig økt sikkerhetsnivå. Utviklingskostnadene er beregnet til 188 mill. kroner for 2019 og 45 mill. kroner for 2020. I tillegg kommer kostnader til ombygging av lokaler og kompetanseheving av de ansatte. Så langt vi kan se er det er ikke satt av egne midler til dette.

I tillegg har det vært en formidabel økning (9 %) av saker innen den sivile rettspleie, i hovedsak knyttet til utleggsforretninger med omlag 50 % økning fra 2013-2017. De ansatte har likevel klart å holde saksbehandlingstiden takket være ny organisering og effektivisering av arbeidsprosessene, men nå bygges det restanser.

Det jobbes med et digitaliseringsprosjekt (lønnstrekk modulen), som det meldes om at kan bli forsinket med flere år. Vi har stor tro på at en digitalisering vil øke effektiviteten vesentlig og være positiv for kvaliteten på saksbehandlingen. Finansieringen er imidlertid basert på en reduksjon av stillinger innen den sivile rettspleie allerede fra 2019. Dette vil vi nå advare sterkt mot, både fordi digitaliseringsprosessene vil ta tid og fordi det ikke er tatt høyde for den store økningen i saksmengden. Digitaliseringen av den sivile rettspleie må finansieres utenfor ramma og implementeres før en eventuell reduksjon av bemanningen innen fagfeltet.

Publisert 29 oktober 2018 07:54