Lederportrett: Politi-pedagogen

Nina Skarpenes
Nina Skarpenes på rektors kontor, hvor det være i overskuelig fremtid. Flytting av PHS til et annet sted er skjøvet langt ut i framtiden.

Nina Skarpenes (54) er i gang med sitt første åremål som rektor på Politihøgskolen. Vi har møtt henne for en prat om dagens og fremtidens utfordringer innen grunnutdanning, forskning, lederutvikling og kompetanseheving i politiet. Utfordringene er mange, men det er mulighetene også!

Tekst og foto: Anne L. Buvik

«Jeg stiller gjerne opp», var det raske og imøtekommende svaret på vårt spørsmål om intervju. Så treffes vi en høstdag på Majorstuen i Oslo, på en skole som består av gammel og ny arkitektur vevd sammen i et sprikende, men ikke utiltalende hele. De eldste delene skriver seg fra forrige århundreskifte, men til tross for mye snakk om å flytte høgskolen, tyder siste statsbudsjett på at en ny PHS er skjøvet ut i det blå. Det uroer ikke rektor Skarpenes.

PHS bør ligge i Oslo, tett på de største fagmiljøene, både i politiet og i akademia

- Det er ingen krise. Vi klarer oss godt her i de lokalene vi har. Dessuten er jeg av den oppfatning at PHS bør ligge i Oslo, tett på de største fagmiljøene, både i politiet og i akademia. Og jeg har full forståelse for at det er andre justisbygg som kommer først i prioriteringen, som nytt politihus i Oslo, sier hun når vi er kommet vel frem til rektors kontor og begynner samtalen.

Og hun puster kanskje lettet ut i det skjulte for at hun slipper å ha et kobbel med ivrige lokalpolitikere i helene dag ut og dag inn som vil argumentere for at nettopp deres hjemplass er det ideelle sted å legge den nye PHS….

Mye tid i felten
Nina Skarpenes er utdannet cand. paed. ved UiO. Yrkeskarrieren begynte med en jobb som allmennlærer. Videre ble det en periode ved institutt for lærerutdanning og så på Krigsskolen på Linderud før turen gikk til Politihøgskolen på Majorstuen. Her har hun jobbet i 20 år i ulike stillinger.

- Så du er pedagog, ikke politi?

- Ja, det stemmer. Men politiutdanning har vært en stor del av min yrkeskarriere, jeg har jobbet med bachelorstudiet, og med etter- og videreutdanningen. Så ble jeg assisterende rektor, og konstituert i stillingen som rektor i nesten tre år for Håkon Skulstad da han fikk ansvaret for å lede reformen. Fra 2017 ble jeg formelt ansatt som rektor i et seks år langt åremål. Og jeg har i årenes løp tilbragt mye tid ute i felten hos politiet for å skaffe meg de riktige forutsetninger for å bli en god politi-pedagog. Man må kjenne etaten og kjenne oppgavene og utfordringene. Jeg har hospitert i ulike avdelinger, vært ute på patruljer og har deltatt i oppbygging av instruktørutdanningen. Jeg kan mye om politiet, sier hun med overbevisning, og bærer uniformen med synlig stolthet.

Nina Skarpenes
Nina Skarpenes sitter godt i rektors stol på PHS. Hun var konstituert i tre år før hun selv ble utnevnt i 2017.

Yrkesstoltheten og -bevisstheten mener hun er noe av det som skiller politistudentene fra mange andre, og er grunnen til at mange søker utdanningen, og at de aller fleste blir værende i politiet etter endt utdanning.

- Studentene drives av ønsket om å utføre en viktig samfunnsoppgave

- Det som skiller denne utdanningen fra mange andre, er at den er et bevisst valg fra studentene, grunnet i et sterkt ønske om å bli politi. Det er et ønske mange har båret med seg fra barndommen, sier Skarpenes, og fortsetter:

- Studentene drives av ønsket om å utføre en viktig samfunnsoppgave. Politiet skal sikre borgerne trygghet, være garantister for at mennesker skal kunne leve i frihet, uavhengig av bakgrunn, etnisk opprinnelse, tro eller legning. Det kan kanskje høres svulstig ut, men slik er det. Og det gjør at jeg kjenner tungt på at vi skal levere den riktige utdanningen, slik at politiet skal kunne fylle denne rollen på best mulig rolle.

Politi- og utdanningsreform
- Vi er inne i en krevende tid, både i politiet og samfunnet for øvrig?

- Absolutt. Og politiutdanningen skal helst ligge i forkant av den pågående reformen. Nye verktøy og ny kunnskap skal tas i bruk, og er særdeles viktig om vi skal lykkes med reformen. Og vi har levert så langt, sier rektoren stolt.

- Jeg er veldig fornøyd med at vi til nå årlig har bidratt med 720 endringsagenter som er i virksomhet rundt om i politidistriktene. Det er veldig bra. Mange av disse har kompetanse på det teknologiske som flere i den eldre garde mangler. De ulike ferdighetene kan komplettere hverandre og gi et bedre sluttresultat og bedre kompetanse rundt om i hele Norge, understreker hun.

PHS har gått fra å være en ganske stor høyskole til nå å bli en av de mindre

Samtidig har det også vært gjennomført en stor reform innen høyere utdanning. Mange mindre høyskoler er slått sammen til større enheter, slik at PHS har gått fra å være en ganske stor høyskole til nå å bli en av de mindre. Men selv om det nok ikke er så aktuelt å slå sammen PHS med f.eks. Musikkhøgskolen på den andre siden av veien, ser Nina Skarpenes andre samarbeidsmuligheter, noe man allerede benytter seg av. Kriminalomsorgens utdanningstilbud er en relevant samarbeidspartner, det samme er Paramedics-utanningen ved Oslo Met og ved Nord universitet, og de juridiske fakultetene i Oslo og i Bergen. En felles master i cybercrime gjennomføres i samarbeid med NTNU Gjøvik.

Dessuten er en fellesnordisk lederutdanning under etablering. Sammen med politiutdanningen i Växjö i Sverige og Copenhagen Business School i København er det utviklet en 90 studiepoengs master i nordisk politiledelse. I disse dager avventer vi svar NOKUT på om den sakkyndige komiteen i NOKUT godkjenner utkastet. - Forhåpentligvis er vi i gang i løpet av neste høst, sier Skarpenes.

Nedtrapping av studieplasser
I tillegg til utfordringene i forbindelse med reformen, har PHS-rektoren også utfordringer i forbindelse med nedtrapping i antall studieplasser.

- Bachelorutdanningen på Kongsvinger er allerede lagt ned. Det er utfordrende å være leder i omstilling og skulle ivareta de ansatte. Vi har funnet nye oppgaver til de aller fleste som jobbet med bachelorutdanningen på Kongsvinger – noen av de har gått over til etter- og videreutdanning som gjennomføres der.   

Ting vi lærer på skolen i dag, kan være utdatert om ti år, kanskje enda fortere

Men behovet for etter- og videreutdanning er stort og reelt:

- Det skjer raske endringer i samfunnet, politiet må følge utviklingen tett. Regjeringens utvalg, «Lære hele livet», peker på nødvendigheten av dette. Jeg sier det til studentene: Ting vi lærer på skolen i dag, kan være utdatert om ti år, kanskje enda fortere. Det foregår en akselererende utvikling, også innen vårt fag. Endringskompetanse er etterspurt. Det ligger en moralsk forpliktelse for politiet til å henge med i utviklingen, og det er et lederansvar at vi gjør det. Alle kjenner på endringene. Samtidig gjør teknologiutviklingen noe med oss – bare tenk på hvor vanskelig der er blitt for de fleste å beholde konsentrasjonen på en oppgave over en lengre periode! Vi blir lett avledet av sosiale medier, nyhetsapper og annet, påpeker hun.

Nina Skarpenes
Det er mye historie i veggene på PHS – bokstavelig talt. Her i gangen henger bilder av noen av de første kullene.

God forskningsprofil
Tanker omkring fremtiden og hva som skjer med oss, leder tankene inn på forskning. Nina Skarpenes er glad for at PHS har skaffet seg en god profil innen forskning.

Stadig mer av forskningen er relevant for praksis

- Vi har jobbet systematisk med utviklingen av forskning over mange år. Vi har bygget opp gode forskningsnettverk og gode grupper. For tiden har vi ni forskergrupper på tvers i organisasjonen, og vi har også stimuleringsmidler. De siste 5-10 år har vi hatt en langt større produksjon enn før, og forskerne ved PHS publiserer stadig mer. Vi får eksterne midler fra forskningsrådet og fra EU, slik at det ikke bare er egenfinansiering. Vi er stolte av forskningen vår. Stadig mer av forskningen er relevant for praksis, understreker Skarpenes.

- Noe som har vært trukket mye frem i media, er jobb til de nyutdannede politistudentene. Er dette et reelt problem, eller er det en krisemaksimering?

Nina Skarpenes er ikke i tvil:

- Det er et reelt problem, det er ikke bare slik at man ikke får jobb akkurat der man ønsker seg. Vi merker det godt. Før var det vanskelig å fylle politijobbene ute i distriktet. Nå er det rift om disse stillingene også, studentene søker seg til stillinger over hele Norge. De som uteksamineres til våren, kan ikke alle regne med å få jobbe som politi fra starten av. Det merkes på tredjeårsstudentene, de er engstelig for ikke å få jobb. Samtidig medfører det også at de jobber hardere med studiene, påpeker hun.

Studentene ved PHS først og fremst har et ønske om å bli politi – ikke noe annet

For selv om utdanningen ved PHS også kvalifiserer studentene for andre typer jobber, innen vakt og sikkerhet, psykiatri og kriminalomsorg, påpeker rektoren at studentene ved PHS først og fremst har et ønske om å bli politi – ikke noe annet.

Les også: Handlingsrom for kompetanseutvikling

- Riktignok har vi ikke noen aldeles fersk undersøkelse på dette, men inntrykket er at situasjonen er den samme som sist vil gjorde en undersøkelse: Studentene vil gjerne bli politi. Vi driver en sterk identitetsbygging helt fra begynnelsen av. Da blir det en kraftig nedtur å måtte gi fra seg skilt og uniformen etter endt skolegang, fordi man ikke får noen jobb. Jeg frykter også at det på sikt kan gjøre noe med søkermassen. I dag har vi en stor søkermasse og mange kvalifiserte kandidater. Om jobbmarkedet blir usikkert, kan det hende at denne situasjonen endrer seg, sier rektoren, men hun ser ikke aldeles svart på det:

- For når det er sagt, er det fortsatt en politisk målsetting at det skal være to politifolk pr. tusen innbyggere, en målsetting som skal være oppnådd i 2020. Deretter får man vurdere størrelsene på kullene på PHS. Men virkeligheten er at stillinger og utstyr står mot hverandre i mange budsjetter rundt omkring, og i mange tilfelles taper stillingene. Det er kostbart å drive reform, konstaterer hun.

Jeg vil kjenne medarbeiderne mine. De skal føle at de blir sett, og at jeg som leder bryr meg

Tanker om lederskap
Med lederutfordringer i kø for rektoren, kan det være spennende å spørre om egne tanker omkring lederskap?

Nina Skarpenes tenker seg om noen sekunder før hun svarer.

- For eget vedkomne har jeg det som et klart overordnet mål å få med mellomlederne på å jobbe sammen med meg mot målene vi har satt oss. Det krever at de er oppmerksomme og motiverte, kjenner organisasjonens mål og føler lojalitet mot dem. Jeg vil også kjenne medarbeiderne mine. De skal føle at de blir sett, og at jeg som leder bryr meg. Det er viktig å ta seg tid til dette i en travel hverdag. Vi bruker også mye tid og penger på lederopplæring, også for våre egne ansatte her på PHS. Mange har deltatt på mellomlederprogram i regi av DiFi, med moduler og samlinger. Vi har nettopp gjennomført et forskningslederprogram, slik at lederne skal føres større trygghet også i den lederoppgaven. En del har vært utrygge på forskningsledelse, så lederprogrammet har gitt gode utslag. Folk er blitt sett, de er blitt tryggere og viser interesse for å bidra, påpeker Skarpenes, og tilføyer:

- Blant lederutfordringene er at man også være på de strategiske arenaene, hente signaler, orientere seg i landskapet, og ha kontakt med politikere. Å være en synlig leder innad er også tidskrevende.

- Hva ser du på som de største utfordringene i årene som kommer?

- Forutsigbarhet, ressurser og fokus på de digitale endringene er blant de største. Jeg ønsker meg forutsigbare rammer for opptak, ikke opp- og nedjusteringer med korte frister, slik vi har opplevd det siste året. Det blir også viktig å sikre gode ressurser for å møte utfordringene innen etter- og videreutdanning. Når det gjelder fokus på den digitale arena, er det en kjensgjerning at jo mer aktiv man selv er på denne, dess større forståelse for problemene har man. Her er det et generasjonsskille. Ungdommen opplever gjerne truslene sterkere enn den eldre del av befolkningen. For dem er ID-tyveri og spredning av bilder på nettet reelle og virkelig trusler. Nye digitale verktøy vil sikre kunnskapsutvikling og bli viktige verktøy i forebygging. Det må bli mer fokus på forebygging; til nå har vi helst kommet på etterskudd. Men det er ikke unikt for politiet. Også andre samfunnsområder har vært sinker på IKT. Offentlig fornyelse er viktig, viser forskning, spesielt på det digitale. Men det er enormt kostnadskrevende, sier Skarpenes.

Les også: NC3 i støpeskjeen

- Styrer øyeblikkets oppdrag justispolitikken?

- Ofte. Håpet er at det ikke bare skal være slik, selv om det ofte kan synes som om de siste hendelser blir de prioriterte. I øyeblikket er det mye fokus på gjengproblematikk i Oslo. For noe år siden var det lommetyvraid i Oslo som fikk mediefokus med påfølgende politisk krav om å prioritere dette. Jeg har forståelse for dette, sier Skarpenes.

Rektoren på PHS har mange og store oppgaver. Det blir lange arbeidsdager, men noen luftehull finnes.

- Jeg trimmer litt, og liker å lese. Jeg bytter bøker med kolleger her på PHS, og med min tilknytning til Arendal, liker jeg å være på hytta der. Noen altoppslukende hobby har jeg ikke, smiler Skarpenes.

Og jobben i seg selv gir dyp tilfredsstillelse, det samme gjør et godt arbeidsmiljø:

- Politihøgskolen er et godt sted å være. En kollega omtalte det som politiets SPA-avdeling. Det synes jeg var glimrende sagt, avslutter Nina Skarpenes.

Publisert 28 november 2018 10:43