Statsråd Mæland: ABE-reformen er ostehøvelkutt

Mæland og Arnesen
Statsråd Monica Mæland i samtale med leder for YS-Stat Pål N. Arnesen på YS-Stat sin årskonferanse. Foto: Arve Sigmundstad

Selv om statsråd Monica Mæland slo av en gemyttlig tone da hun innledet på YS-Stat sin årskonferanse, ble tonen noe mer anstrengt da hun ble utfordret om ABE-reformen og involvering av tillitsvalgte.

Av Arve Sigmundstad, Parat24

Leder av YS-Stat, Pål N. Arnesen utfordret statsråden allerede under åpningen da han ønsket statsråden velkommen.
– Suksessfaktoren gjennom alle år har vært involvering, og vi hører stadig fra regjeringshold hvor viktig trepartssamarbeidet er for den norske modellen. Likevel er det vi opplever i hverdagen noe helt annet, sier Arnesen.

Han sier det ikke er nok med store ord, programformuleringer og intensjoner når dette smuldrer bort før handling.
– Det er i overgangen fra ord til handling, vi stadig ser at det svikter. Hvor blir det av involveringen, spurte Arnesen.

Statsråd Monica Mæland svarte gjennom sitt innlegg at trepartssamarbeidet er viktig, det legger grunnlaget for det organiserte arbeidslivet og at for Norge er det en konkurransefordel at vi har et inkluderende arbeidsliv med høy organisasjonsgrad.

Les også: Statsråden: Dette vil regjeringen med offentlig sektor

Statsråden: ABE-reformens ostehøvelkutt er kommet for å bli
Leder i Norges Politilederlag i Parat, Geir Krogh, var en av de som utfordret statsråden på ABE-reformen. 

Krogh sier at effektivisering og avbyråkratisering krever en innsats, mens lokale ledere og tillitsvalgte nå tvinges til å bruke all sin kapasitet på sparing. 
– Det dreier seg i hovedsak om å holde stillinger vakante, skyve investering fram i tid og redusere tjenestene til et minimum. Hvordan kan vi i fellesskap klare å snu dette til noe positivt, når det økonomiske handlingsrommet blir mindre og mindre for hvert år, spurte Krogh.

Statsråd Monica Mæland slo fast at svaret hennes nok ikke kom til å bli veldig populært blant de tillitsvalgte i staten, før hun gikk over til å beskrive en stat som vokste og svulmet. En sektor hvor det etter hennes oppfatning var behov for å dra i bremsen, og sette tæring etter næring. 
– Jeg skjønner at dette mange steder er vanskelig, og jeg skjønner at ABE-reformens ostehøvelkutt føles vilkårlig og vanskelig å forholde seg til. Men for å være dønn ærlig, vi har ikke funnet noen bedre måte å gjøre det på, sier hun. 

Statsråden sier at om regjeringen hadde funnet andre gode måter å gjøre dette på, så hadde de blitt tatt i bruk. 
– Jeg vet at ABE-reformen ikke er den mest perfekte modellen, men det er den måten vi har funnet. Selv om jeg vet at dette er krevende, så vil kuttene fortsette. Nettopp fordi også statlig sektor skal omstilles og effektiviseres, sier hun.

ABE-reformen bidrar ikke til innovasjon
Krogh sier han beklager at statsråden ikke tok invitasjonen til en dialog om hvordan partene sammen kan bidra til en positiv tilnærming til effektivisering og avbyråkratisering i staten. 
– Statsråden fremhevet isteden at regjerningen bruker de pengene de henter inn på reformen til andre øremerkede tiltak i staten. Men det er jo dette som er kjernen av problemet, sier han. 

Krogh sier det økonomiske handlingsrommet påvirkes negativt av stadig mer øremerkede tiltak, som igjen gjør det enda vanskeligere å få til de nødvendige innovasjonsprosessene. 
– Innovasjon kommer ikke av seg selv. Det må etableres innovative miljøer som får mulighet til å prøve og feile, og lære av beste praksis. Her virker regjeringens ABE-reform mot sin hensikt, sier han.

Nestleder i Parat, Unn Kristin Olsen, sier hun opplevde statsrådens innlegg som åpent og ærlig.
– Det er en innrømmelse fra statsråden, når hun sier at ABE-reformen ikke er en perfekt modell – men at dette er det beste de har klart å få til. Sette med våre øyne, er ABE-reformen et rent budsjettkutt, selv om statsråden liker å fremstille det på en annen måte, sier Olsen.

Vil følge opp signaler om tillitsvalgte
Olsen sier det viktigste signalet likevel var statsrådens løfte om å se på tillitsvalgtes vilkår for å utøve sine verv. 
– Selv om statsråden ikke lovet ressurser til flere heltidstillitsvalgte, er det likevel et viktig styringssignal når statsråden sier hun vil sørge for at det blir lagt til rette for utøvelsen av tillitsvervet også nedover i virksomhetene. Dette har vært en prioritert sak for Parat og YS Stat i en årrekke, så denne lovnaden satte jeg stor pris på og vil følge den nøye opp i tiden fremover, sier hun.

Publisert 17 januar 2019 11:30