Klarere roller for barnehusene

Ingrid Heggli
Ingrid Heggli, leder Barnehuset i Møre og Romsdal

Ved endringen av straffeprosessloven i fjor høst ble det slutt på dommeravhør i forbindelse med mistanke om vold og/eller overgrep mot barn eller psykisk utviklingshemmede. Tilrettelagte avhør, som erstatter dem, foregår uten unntak på et av statens ti (snart elleve) barnehus. Endringene har gjort rollene klarere og hverdagen enklere for lederne på barnehusene.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

Hvordan arter hverdagen seg nå mot tidligere, og hvilke utfordringer har man støtt på under marsjen? Og hva med fremtiden?
Det var noen av spørsmålene «Politilederens» utsendte tok med seg i bagasjen og dro til Ålesund, for å møte NPL-medlem og leder av barnehuset i Møre og Romsdal, Ingrid Heggli.
De første barnehusene i Norge ble opprettet i 2007, og til å begynne med var arbeidsområdet mildt sagt uklart. Andre land opererte med ulike modeller, noen drev under helsemyndighetene, noen under juridiske, og noen var selvstendige institusjoner. De norske endte til slutt under justis-paraplyen, men fungerer langt på vei som et samarbeidsprosjekt mellom helse-, barne- og likestillings- og justisdepartementet.
Barnehuset i Ålesund ble opprettet i 2012, og Ingrid Heggli ble ansatt som leder, først i 20 % stilling, så i 100 % og drev prosjektet fram mot åpningen i november 2012. Hun oppdaget raskt at hun langt på vei selv måtte definere innholdet i virksomheten og sin egen rolle.

En «gjøkunge»
- Til å begynne med fremstod det som ganske uklart hvilke forventninger man hadde til barnehuset, og til meg som leder. Barnehusene var jo noe politiet hadde «fått i fanget» uten at man helt hadde klart for seg hvilken funksjon de skulle ha. Tidligere justisminister Grete Faremo kalte sågar barnehusene en «gjøkunge», minnes Ingrid Heggli når vi møter henne i barnehusets nyoppussede og innbydende lokaler midt i Ålesund sentrum. Barnehusenes beliggenhet er ikke lenger hemmelig eller skjermet på noen måte, slik det var i begynnelsen.
Ingrid Heggli har en uvanlig bakgrunn for en politileder:
- Jeg er sosionom, var ferdig med utdannelsen i 2002, og jobbet først innen psykiatri og ved et overgangsfengsel. Senere jobbet jeg mye med avgiftning og behandling av unge med rusproblemer. Men jeg har hatt lederstillinger siden 2004, jeg har en master i ledelse fra 2010, og anser meg først og fremst som leder. Ledelse er mitt fag, selv om jeg også har sosialfaglig kompetanse til å bistå med avhør. Jeg gjør det inne i mellom, som i ferier eller når det er ekstra behov, forteller hun.
Når vi besøker, en sommerdag i juli, er det svært stille, med de fleste på ferie. Men sjefen er til stede, og i beredskap om behovet for avhør skulle være der.


Tilrettelegge for avhør
De første månedene i jobben hadde hun flere møter med daværende politimester Jon Steven Hasseldal i det som da het Sunnmøre politidistrikt.
- Til å begynne med var jeg var usikker både på organisering og oppgaver, og hadde en del samtaler med politimesteren. Hva var forventet av barnehuset, og hvilken rolle skulle vi spille? Jeg hadde en administrativ sjef, men ikke en faglig. Det var spennende, men også utfordrende. Men jeg hadde også andre jeg kunne spille på, sier Heggli, og trekker frem tingrettsdommer i Ålesund, Nils Engeseth.
- Engeseth var med i Sæverud-utvalget, og han så hva som ville komme. Han oppfordret meg til å prioritere å tilrettelegge for gode avhør, og til å ha forventninger til samarbeidspartnerne. Avhørene ble ganske fort vårt hovedarbeidsområde, forteller Heggli.
De første to årene gjennomførte barnehuset i Ålesund ca. 200 avhør årlig, i fjor var det 300 avhør, i år ligger man an til å gjennomføre 400. Det betyr en travel hverdag, arbeidsmengden har økt jevnt og trutt, og helt markant etter lovendringen i fjor høst.
- Stort sett gjennomfører vi avhør hver dag, de ansatte har ca. 60-70 hver i året. En dag i uka har de avhørsfri, da får eventuelt andre følge opp, slik at de kan få muligheter til å komme seg ajour med andre oppgaver og avtale møter og samtaler. Vårt fokus er på å tilrettelegge for avhør, og nøkkelen til et godt tilrettelagt forhør er gode forberedelser, påpeker Heggli.
- Hvilke forberedelser er viktige?
- Følgende problemstillinger må vurderes: Hva skal sies? Hvordan skal vi håndtere ulike scenarioer? Hvilke personer skal være med på avhøret? Hvordan skal vi beskytte barnet, både under og etter avhøret? Hva med barnevernet? Vi har fokus på hva som skal skje fra de kommer inn døren og til de drar, og på oppfølgingen i etterkant. Barna skal ikke slippes ut i det store intet etter å ha vært til avhør. I tillegg skal selvsagt alle parter innkalles til avhøret.

God bemanning
Foruten lederen utgjør bemanningen på barnehuset av tre seniorrådgivere, en tekniker samt en transkribent som også har en del merkantile oppgaver. En fjerde seniorrådgiver er under ansettelse. Nye tidsfrister og alle avhør på barnehuset har ført til større belastninger, men Heggli mener barnehuset i Ålesund er godt rustet til utfordringene rent bemanningsmessig, spesielt når den fjerde seniorkonsulenten er på plass.
Etter lovendingen i fjor høst spiller også barnehusets ansatte en mer aktiv rolle under avhørene.
- Til å begynne med var vi nok litt på sidelinjen i politiet. Fram til den nye forskriften og loven kom i fjor høst, hadde vi bare en tilhørerrolle under avhørene. Vi hadde ikke anledning til å si noe, og det var frustrerende når vi kunne ha bidratt med barnefaglig kompetanse. Det ble til at vi gav gode råd og innspill på gangen eller i pauser.
- Ting endret seg mye etter 1.10.2015. Vi kom inn i loven og har en konkret, avklart rolle. Barn som skal avhøres, skal ha tilrettelagt avhør på barnehus. Om det fremmes ønske om å foreta avhøret et annet sted, skal det avklares med meg, og er det tvil, blir det som jeg beslutter. Vi samarbeider noe med andre distrikter, barn fra den nordlige del av Sogn og Fjordane kommer tidvis hit, og vi avgir også barn fra nordre del av vårt fylke til Trondheim om det er praktisk. Målet skal være kortest mulig reisevei og minst mulig påkjenninger for barna, understreker hun, og fortsetter:
- Arbeidet ble faglig mer spennende etter endringen, og det ble lettere å definere seg som en del av politiet. Vi har hele tiden vært med i bisitterrommet hvor avhøret direkteoverføres fra avhørsrommet, men har nå uttalerett under avhørene og kan bidra direkte med vår barnefaglige kompetanse. Eksempler på dette er å komme med forslag til spørsmål, samt å veilede den som foretar avhøret om noe blir vanskelig og kjører seg fast. Vi er uten tvil de i distriktet som ser flest barneavhør, og det gir erfaring og kompetanse. Nå er vi blitt en reell samarbeidspartner som resten av politiet kan bruke. Men det har tatt tid å finne ut av det og tid å definere rollene, påpeker Heggli.

Ingrid Heggli i et av de to bisitterrommene. Her følger man avhøret direkte overført fra avhørsrommet.

Ønsker avhørsundervisning
Hun kan fortelle at de barnehusansatte har ytret ønske om å få delta på avhørsundervisning i regi av KRIPOS/PHS, men det er ennå ikke blitt prioritert. Men man har fått en viss innføring i avhøreteknikker, og de som skal ha særlig kompetanse på små eller ekstra sårbare barn, har blitt kurset av KRIPOS. En av medarbeiderne fra barnehuset i Ålesund med særlig kompetanse på små/ekstra sårbare barn har også selv fungert som veileder på Politihøgskolen.
Med den nye forskriften kom det inn et krav om samråd mellom de ulike etater i forbindelse med tilrettelagt avhør, men i Ålesund hadde man en slik ordning helt fra begynnelsen. Barnevern, spesialisthelsetjeneste, skole/barnehage og politi er nødt til å snakke jevnlig sammen, og, ikke minst, samhandle om man skal kunne gi barna et helhetlig tilbud.
Siden omorganiseringen i fjor høst har mange barnehus blitt kritisert for at små ressurser brukes på oppfølging, og Ingrid Heggli er klar på at tilrettelegging av avhør er det som tar flest og mest ressurser.
- Vi ser an behovene litt. Barna kan få opptil 15 timers oppfølging herfra, og vi har noe oppfølging i form av samtaler med enkelte, samt at vi kan peke ut veien videre og sende dem videre i systemet. BUP (Barne- og Ungdomspsykologisk poliklinikk) ser annerledes ut i dag enn i 2007, man har større kompetanse på å ivareta barn som er utsatte for vold og traumer. Skulle vi hatt hovedansvaret for all oppfølging ville det krevd en helt annen rigg enn den vi har i dag, sier Heggli, som er klar på at det er en særdeles viktig utfordring å ivareta barna godt nok i etterkant.

«Mission possible»
I Møre og Romsdal er det et samhandlingsprosjekt som har fått navnet «Mission possible», hvor politi, helse og kommunale tjenester skal samhandle for å ivareta barn i risiko på en helhetlig måte. Politiet sitter i styringsgruppen sammen med de representanter fra de andre etatene, og det er tilsatt to personer i 20 prosents stilling, med ulike referansegrupper under. Et av underprosjektene er hvordan man skal ivareta barna etter at de har vært til tilrettelagte avhør.
- Det er et interessant og godt prosjekt som jeg har forventninger til. Det skal ikke erstatte politi, kommunale tjenester og spesialisthelsetjeneste, men få alle til å samhandle, understreker Heggli.
Etter hennes oppfatning er ikke de største utfordringene de opplagte sakene, de med klare tilfeller av overgrep/vold, selv om de er tragiske og dramatiske. De vanskeligste er de med mistanker og vage tegn og symptomer. Da er det vanskelig å jobbe og vanskelig å forholde seg til det som skjer, både for melder og for familiene, som ofte befinner seg i et vakuum av uvisshet i uker og måneder. For hva skjer i etterkant? Fortsatt kan det ta lang tid å få en avklaring og en god oppfølging.
- Et avhør er et potensiell farlig situasjon for et barn i etterkant. Man må også være sikker på at beskyttelse og oppfølging fungerer. Om det avdekkes overgrep eller familievold, kreves det mye, for veldig ofte skal barnet direkte hjem igjen, sier hun.


Politiet i Ålesund leverer
Hun er fornøyd med politiets håndheving av den nye loven og forskriftene.
- Etter de nye kravene kom i fjor høst, har politiet her i distriktet snudd seg rundt, og de klarer å levere etter intensjonene. Men det er viktig at de andre etatene gjør det samme, slik at vakuumet unngås. Det kan være en utfordring for andre etater med vanlig kontortid når et avhør begynner kl. 12.00, er ferdig kl. 15.00 og det kan være behov for sykehusbesøk og medisinsk undersøkelse og bistand fra barnevernet utover ettermiddagen. Vi kan nok bli bedre til å kommunisere her. Når vi klargjør for avhør, avtales det med politi, jurister og ansatte på barnehuset, men kanskje vi også skulle spørre barnevernet om når de har muligheter? God samhandling er krevende som leder, understreker Heggli.
Hun ser klare gevinster for bruk av barnehus også for politiet:
- Barnehuset har gitt politiet en annen hverdag. De kan stole på at teknikken ved avhørene fungerer, oppfølgingen av barna likeså. Det har lettet arbeidssituasjonen, vi utfyller hverandre, og vi snakker sammen daglig. Jeg synes jeg får jobbe i et spennende skjæringspunkt mellom strafferett og det rent barnefaglige, rettsikkerhet og ivaretakelse, sier hun.
Vi får en omvisning i lokalene i Ålesund. De fungerer utmerket til formålet, det er to avhørerom og to bisitterrom, med plass til 8-10 personer og direkte overføring av lyd og bilde. Det finnes tilrettelagte venterom, både for familier og for utviklingshemmede voksne. Det er viktig at miljøet ikke blir for «barnslig» for sistnevnte gruppe. Videre finnes det et legekontor som kan brukes til undersøkelser, blant annet med avansert fotoutstyr for sikring av bevis. Felleslokalene er luftige og fint innredet. En fordel med lokalenes utforming er at avhørsrommene ligger i hver sin fløy, slik at man kan unngå direkte kontakt mellom dem som skal avhøres om det skulle være ønskelig. Huset er rigget for inntil fire avhør pr. dag, og det er ikke ventetid. Når politiet bestiller et avhør, kan det gjennomføres raskt. Tidsfristen overholdes i 70 % av alle saker.
- Om det blir slik i fremtiden også, avhenger av vårt endelige mandat. Fortsatt kan driften av de ulike barnehusene rundt om i Norge variere. Mandatet er ennå ikke klart nok, og jeg ser fram til den nye utredningen i regi av POD. Som leder er du forventet å sette tydelig mål og retning. Da er det en klar fordel å vite hva og hvor målene er, understreker hun.

Lokalene er muntert innredet, men de får ikke være for «barnslige». Her kommer også voksne, utviklingshemmede klienter.

Hårfin balanse
- Har lovendringen i fjor høst ført til at noe er gått tapt?
- Økningen i antall avhør og våre prioriteringer har medført mindre tid til å drive utadrettet virksomhet. Vi er ment å skulle være et kompetansesenter, men har i liten grad mulighet for å reise ut, holde foredrag, kurse etc. Men vi svarer på spørsmål og veileder når vi får henvendelser. Vi kunne drevet mer med det og vært med offensive, f.eks. på sykepleier- og lærerutdanninger, svarer Heggli.
- I sommer gikk statsadvokaten i Finnmark ut i et avisoppslag og hevdet at for mange barn hentes inn til tilrettelagt avhør uten at det blir reist straffesak i etterkant, og at dette binder opp for store ressurser. Har du noen synspunkter på dette?
- Det er vanskelig å mene noe om dette. Det kan naturligvis variere hva de ulike distriktene sitter på med tanke på kompetanse, både i barnevern og politi. Ofte er det en hårfin balanse for når en sak tipper over og blir politisak. Alle tilfeller av vold og overgrep må og skal håndteres av - eller drøftes med - politiet. Det har vært ulik praksis i Norge i hvor stor grad politiet involveres i barnevernsaker. Men dialog er viktig. Har et barn fremmet påstander om familievold, kan for eksempel politiet kjenne til at mistenkte ble innbragt for ordensforstyrrelse samme kveld. Samtidig skal man skal ikke ta et avhør «for ordens skyld». Det er viktig å huske på at dette ikke er ufarlig for barnet. Jeg tror problemstillingen som statsadvokaten i Finnmark skisserte blir bedre med innføringen av Nærpolitireformen og oppbygging av sterke fagmiljøer. Jeg har stor tro på reformen på dette området. Dedikerte fagmiljøer vil være en styrke for alle, også for ulike samarbeidspartnere, sier Heggli.

Fra helse til politi
- Hvordan oppleves det å gå fra lederjobb i spesialisthelsetjenesten til politiet?
Ingrid Heggli tar en liten tenkepause. Eter nesten fire år i jobben er det mulig å trekke noen konklusjoner og se noen strukturer.
- Til å begynne med følte jeg meg nok litt i et tomrom, på grunn av uklart mandat og uklare roller. Jeg hadde noen møter med politimesteren for å få justert kursen, disse møtene ble stort sett initiert fra meg. Jeg rapportere heller ikke, vi leverte noen tall til årsrapporter, men vi hadde ikke og har heller ikke nå måltall eller konkrete forventninger til resultater. Det skiller oss jo ut. Men etter hvert har jeg blitt mer integrert i polisiære strukturer, kontakten er blitt tettere og jeg er nå med på de månedlige ledermøtene. Tidligere deltok jeg bare på de utvidede. Jeg deltar også arbeidet med Nærpolitireformen, hvor jeg har en rolle i arbeidet med «andre tilpasninger».
- Ser du noen forskjeller i lederkulturen?
- I spesialisthelsetjenesten var det vanligere med en mindre og mer «arbeidende» ledergruppe, og jeg savner tidvis kommunikasjon med andre ledere på samme nivå som meg. Jeg blir litt alene i min rolle, det er ingen andre ledere i distriktet med en tilsvarende funksjon. Men vi har faste samlinger omtrent fire ganger i året med andre barnehus-ledere fra hele landet. Ellers er jeg vant til en større intern lojalitet generelt fra min tid på sykehus. Jeg opplever at man i politiet kan ha en større avstand og mer konfronterende tone mellom ledere og ansatte. Er ledelse å bestemme, eller er det å ta ansvar? Det er et sentralt spørsmål, sier hun.
- Hvorfor valgte du å bli medlem av Norges Politlederlag?
- Jeg ble medlem av NPL etter moden overveielse, det var den fagforeningen som virket som om den kunne tilby mest i forbindelse med lederrollen og videreutvikling av den. Så langt er jeg veldig fornøyd, dessverre kunne jeg ikke delta på årets ledersamling, men jeg ser fram til å delta i fremtiden. Lokallaget kan også by på mye, jeg har blitt spurt om å ta på meg verv, men det passet ikke akkurat nå. Vi får se hva fremtiden bringer, avslutter hun.

Publisert 24 oktober 2016 11:09