Budsjett, reform og lønnsoppgjør

Politilederen nr 4 2016
Politlederen nr.4 2016 kan nå lastes ned.

Politilederen - Lensmannsbladet nr.4 2016 er nå sendt ut til medlemmene. I lederen tar forbundsleder Geir Krogh opp budsjettsituasjonen,nærpolitireformen og det kommende lønnsoppgjøret.

Det nærmer seg høst og sommerens late feriedager er over. Politireformen har for alvor «truffet» politidistriktene og kalenderne er fylt opp med reformaktiviteter. Samtidig får vi bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte om svært trange budsjetter. Det rapporteres om røde tall og estimert underskudd på titalls millioner. Sparetiltakene er ansettelses- og investeringsstopp og redusert drift. Budskapet fra politilederne er: «Driv tjenesten så billig som mulig».

Målforskyving
Det er nødvendige med sparetiltak for å få budsjettet i balanse. Jeg er imidlertid bekymret for konsekvensene dette kan få for gjennomføringen av politireformen. Kostnadseffektivitet kan bli viktigere enn målet om tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der folk bor. Nå skal organiseringsstruktur og oppgavefordeling på plass i de nye politidistriktene. Er kostnadseffektivitet viktigst for politilederne vil det endre retningen for reformen. Stortingets intensjon om mest mulig oppgaver og ressurser ute på politistasjoner og lensmannskontor risikerer å vike for større grad av sentralisering og spesialisering.

Endringskapasitet
Budsjettnedskjæringer og midlertidig nedbemanning vil redusere kapasiteten. Langtidssykemeldinger og permisjoner blir ikke dekket opp og oppgavene må ivaretas av de som er igjen. Endringskapasiteten er avhengig av at ledere og ansatte med rett kompetanse har mulighet og motivasjon til å delta aktivt i prosessene. Reduseres kapasiteten kan det gå ut over kvaliteten og fremdriften i reformarbeidet.

Endringsagenter
Mellomlederne er de viktigste endringsagentene i omstillingsprosesser. Vi er helt avhengig av dem for å lykkes med reformen. Sparetiltak og krav om ekstrainnsats for å få den daglige tjenesten til å gå rundt, kan føre til at både ansatte og ledere «melder seg ut» og mister troen på reformen. Politimestere og toppledere har derfor et stort ansvar for å være tett på og holde motivasjonen og engasjementet opp hos sine mellomledere.

Økte frie driftsmidler
Det er åpenbart behov for en gjennomgang av budsjettene i politi- og lensmannsetaten. Dette erkjente statssekretær Vanebo under den kriminalpolitiske debatten i Arendal tirsdag 16. august. Problemene med dagens budsjettildeling er at summen av oppgaver, øremerkinger og føringer ikke samsvarer med tildelte midler. I tillegg har regjerningen trukket inn en effektivisering og avbyråkratiseringsgevinst. Detaljstyringen må reduseres. Politidistriktene må få økte frie midler til drift.

Samtidig må ikke nødvendigvis alle gode tiltak og prosjekter gjennomføres samtidig. Det viktigste nå er gjennomføring av Nærpolitireformen. Mislykkes vi med den kan det få store konsekvenser for fremtidens politi.

Lokale lønnsoppgjør
Om ikke politilederne opplever å ha nok å gjøre med daglige drift og reform skal alle politidistrikt og særorgan i høst gjennomføre lokale lønnsforhandlinger. Ikke akkurat plankekjøring med to tariffavtaler i en situasjon hvor mange av våre medlemmer «sitter på oppsigelse». Et viktig argument for lønnstillegg kan være det jeg har omtalt ovenfor. Økt lønn kan være et godt incitament for å opprettholde motivasjon og endringsvilje for ledere. Uansett, lønn er viktig for oss alle og vi skal gjøre vårt for å legge til rette for gode prosesser lokalt. Vi starter med opplæring av de tillitsvalgte 1. og 2. september.
Lykke til med en hektisk, men også spennende høst.

Geir Krogh
forbundsleder

 

Publisert 09 september 2016 07:00