Er (Nær)politireform på rett veg?

Kjetil Ravlo
Kjetil Ravlo er politioverbetjent og til daglig etterforskningsleder og funksjonsleder for driftsenhet Midt i Nord-Trøndelag

- Vi må ikke underslå at endring skaper usikkerhet, men det er ikke den eneste forklaringen på hvorfor det er manglende tillit og motstand mot politireformen, skriver politioverbetjent Kjetil Ravlo i denne kronikken. Han etterlyser erkjennelsen av at politiet vil miste noe når tjenestesteder forsvinner og at et godt og nært politi ikke handler om patruljer alene.

Kronikk av Kjetil Ravlo, Politioverbetjent Trøndelag politidistrikt

Manglende tillit til at den pågående politireformen skal gi bedre polititjenester, preger flere ferske undersøkelser (Difi statusrapport, Politiforum m.fl.). Dette gjelder innad i politiet, men også fra befolkningen forøvrig. Årsakene er nok flere. At endring i seg selv skaper usikkerhet bør ikke underslås, men kan ikke stå alene som forklaring. Begrepet «nærpolitireform» oppfattes av mange som en floskel, all den tid fokus har vært sterkt på reduksjon av antall tjenestesteder. At mange er skeptiske kan forklares med god kunnskap til hva tjenestesteder har levert tidligere, og tvil om hva som skal kunne erstatte nedlagte tjenestested. For den som vet hva lensmannskontorene har levert, burde det være en smal sak å være tydelig på at disse har bidratt til gode tjenester til befolkningen. En anerkjennelse av dette utelukker ikke at måten tjenestene skal leveres på, må endres for å møte dagens og fremtidens utfordringer.

I endringsarbeid er tydelige mål, og forståelse for nødvendigheten av endring sentralt. Likeledes er det vesentlig at «sjefen» kommuniserer på en slik måte at vedkommende får medarbeiderne med seg på vegen. Det fremstår som tvilsomt om «sjefen» for norsk politi, i form av Justisministeren og regjeringens talsmenn (Stortingsrepresentantene Hårek Elvenes, Jan Arild Ellingsen mfl.) har vært heldige med kommunikasjonsformen det siste året.
Senest er dette synlig gjennom Justisministerens utsagn når han i VG den 22.februar 2017 kommenterer Difi`s statusrapport vedrørende nærpolitireformen. «…man skal føle seg trygg og få hjelp fra politiet om man bor i Bergen eller Berlevåg. Det hjelper lite om man er nabo til et lensmannskontor som uansett bare er åpent to dager i uken på dagtid. Det som hjelper deg er den nærmeste patruljen…»

“ Jeg tror de vet bedre, men med sine formuleringer underslår de hva et lensmannskontor faktisk leverer.

Med andre ord sier «sjefen»: De av politiets medarbeidere som arbeider land og strand rundt med alt som ikke omhandler direkte patruljevirksomhet, utfører ikke oppgaver som handler om å gi trygghet og hjelp. Dette vil gjelde forebyggende arbeid satt i system med samarbeidende etater, forebygging opp mot enkeltpersoner, etterforskning av en lang rekke lovbrudd som patruljer ikke vil ha mulighet til å følge opp, samt saksbehandling og veiledning fra medarbeidere som utfører forvaltningsoppgaver og sivile gjøremål. Dette er ifølge selveste «sjefen» ikke noe som understøtter lokalsamfunnenes opplevelse av å ha et nært og tilgjengelig politi. Den repeterende retorikken i stadige avisinnlegg fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og Hårek Elvenes går i samme spor. Lensmannskontorer bidrar ikke til noen god polititjeneste, det er patruljer som er løsningen. Sier de. Jeg tror de vet bedre, men med sine formuleringer underslår de hva et lensmannskontor faktisk leverer. Dette ser selvfølgelig politiets egne ansatte, men også de som bruker politiets tjenester. Så kunne man i en bisetning også nevne at grunnen til at en del lensmannskontorer ikke er åpne mer enn noen dager i uka, er at de som jobber der da kjører patrulje, eller bidrar andre steder i distriktet. Men vi kommer liksom ikke videre med denne type debatt.

Jeg arbeider selv med et spennende prosjekt i reformarbeidet som omhandler at patruljene skal kunne levere enda bedre i tiden fremover. Jeg har tro på at dette vil gi gode effekter i form av bedre kvalitet, raskere saksbehandling og bedre service i en del sammenhenger. Men ingen er tjent med at effektene overselges. Et godt og nært politi handler ikke om patruljer alene. Patruljer er svært viktige for politiets leveranser, men vil måtte ha støttes av personell som arbeider inne på tjenestesteder ikke alt for fjernt fra patruljene. Disse tjenestestedene skal fortsatt bemannes med medarbeidere som jeg har en forventning til skal bidra til et godt og nært politi.

Folk flest etter reformen må oppleve polititjenester som er kvalitativt bedre, lettere tilgjengelige og med en solid forankring i lokalsamfunnene.

Vi er i full gang med tidenes reform i politiet. Strukturendringer og kvalitetsutvikling står sentralt, for å møte målet om et politi som kan levere bedre tjenester i dag, og for å møte morgendagens utfordringer. Tiden er moden for å se på strukturen til norsk politi. Noe reduksjon i antall tjenestested/lensmannskontor er nødvendig ut fra endret mobilitet og behov for både publikum og politiet. Videre er det nødvendig for å danne attraktive fagmiljø på ulike nivå. Svært mange i og utenfor norsk politi er spent på det vi skal igjennom de nærmeste årene. Målet om bedre tjenester for alle, enten man bor i by eller bygd, er det lett å enes om. Vegen til målet er mer omstridt. Omstillingen har fått navnet «Nærpolitireformen», - et svært forpliktende navn, som ved evaluering ikke kan innebære annet enn at folk flest etter reformen må oppleve polititjenester som er kvalitativt bedre, lettere tilgjengelige og med en solid forankring i lokalsamfunnene som gir et forhold til «sitt politi».

Et politi som kjenner sitt publikum, òg et publikum som kjenner sitt politi vil aldri miste sin verdi.

For å oppnå dette bør fokus fremover settes på innholdet i de arbeidsprosesser og funksjoner politiet består av. Hvordan kan vi forbedre disse for å nå mål om bedre tjenester til samfunnet? Politipatruljene går foran i arbeidet med å levere med høyere kvalitet og på flere områder. Ikke alle mente dette var mulig for kort tid siden. Vi vet at det finnes andre områder som kan utvikles videre og som kan gi mer effektive tjenester. «Lensmannen» er langt på veg fjernet som merkevare gjennom reformen. Det er synd tenker jeg, - navnet kunne stått seg godt, men med nytt innhold. Politiet bør i denne sammenheng gjøre sitt for å utvikle politikontaktrollen slik at den representerer et nytt og bedre tilbud i møtet med kommunene. Jeg forventer at kommunene stiller krav til innhold her. Lykkes vi ikke med dette vil det være gode grunner for å si at vi fjerner oss fra publikum. Et politi som kjenner sitt publikum, òg et publikum som kjenner sitt politi vil aldri miste sin verdi.

Jeg imøteser at sjefen kommuniserer slik at medarbeidere og borgere får tro på retningen

Til «Sjefen»: La oss slippe flere mantra om skilt på veggen, og bygg uten innhold. Fokus bør være på at alle ledd i politiorganisasjonen er verdsatt for å nå målet om et bedre politi, enten vi primært jobber ute eller inne. En erkjennelse av at vi vil kunne miste noe på vegen ved at en mengde tjenestesteder forsvinner er klokt. Da vil vi også lettere kunne se på tiltak som kan kompensere, og endatil levere bedre enn med tidligere struktur. Justisministeren har lovet at dette ikke skal være en sparereform, men en kvalitetsreform. Da er det også håp om at vi kan utvikle et politi som faktisk oppleves «nært» om enn i annen form enn tidligere. Jeg imøteser at rammene for reformarbeidet de nærmeste årene blir slik at vi faktisk kan nå målet. At sjefen kommuniserer slik at medarbeidere og borgere får tro på retningen, er en sentral del av rammen.

Kjetil Ravlo
Medlem Norges Politilederlag

 

Publisert 03 mars 2017 11:02